Nøkterne investeringer kan gi Forsvaret gevinst | Sverre Kvalvik
Flere har i det siste kritisert effektiviseringen i den nye langtidsplanen og pekt på risikoen dette utgjør. Men risikoen ved å unnlate å gjøre det er vel så bekymringsfull.
Et kraftig effektiviseringspress står sentralt i regjeringens forslag om å etablere økonomisk balanse i forsvarssektoren. Her skal sektoren spare 2,5 milliarder kroner frem mot 2020. Fagforeninger i Forsvaret har tidligere gått hardt ut mot denne planen.
Nylig har også forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen uttalt at effektiviseringen er så ambisiøs at den setter styrkingen av Forsvaret i fare. Våre forskningsresultater tyder på at de 2,5 milliarder kronene vil bli krevende å effektivisere. Men krevende betyr ikke umulig, og planen har en oppside: Dersom forsvarssektoren lykkes, vil den operative evnen styrkes.
- Tirsdag ettermiddag vedtok Stortinget langtidsplanen for Forsvaret:
Enighet om langtidsplan for Forsvaret – lover ekstraordinære tiltak for lokalsamfunnet på Andøya
Mindre øving og dårligere våpen
Effektivisering av støttefunksjoner er et sentralt mål for forsvarssektoren av to grunner: For det første forventer samfunnet at Forsvaret strekker seg til det ytterste for å sikre at midlene i forsvarsbudsjettet brukes mest mulig effektivt. Det gjelder i minst like stor grad hvis budsjettnivået heves, slik Regjeringen legger opp til. For det andre er effektivisering et avgjørende verktøy for å frigjøre penger fra støttefunksjonene til å styrke den operative virksomheten. Alternativet til å effektivisere er neppe mer penger, men færre øvingsdøgn og dårligere våpensystemer.
Forsvarssektoren må selvfølgelig sørge for at effektiviseringsarbeidet ikke får negative følgeeffekter for den operative virksomheten.
FFI har tidligere forsket på dette. En analyse av effektiviseringstiltakene i perioden 2009–2012 konkluderte med at hele 87 prosent av tiltakene hadde hatt svært positiv, positiv eller ingen effekt på operativ evne. Dette viser at effektivisering kan gjennomføres uten større negative følgeeffekter.
Ikke kuttet til beinet
Det er all grunn til å se etter ytterligere effektiviseringsmuligheter i støttefunksjonene. Våre analyser indikerer at Forsvaret fortsatt har mye å gå på. For eksempel trekker to FFI–rapporter fra 2015 og 2016 frem mulighetene som ligger i å gjennomføre materiellinvesteringene mer nøkternt. Gevinstene vil kunne komme opp i milliardbeløp.
Kritikerne av planen har imidlertid et poeng i at arbeidet vil bli krevende. Forsvarssektoren skal effektivisere for langt større summer enn hva som har vært tilfellet det siste tiåret. Dette er kanskje på grensen til å være overambisiøst. I tillegg viser FFI–analyser at mange tidligere tiltak i Forsvaret bare har gitt gevinster i noen få år. Kanskje må de dermed effektivisere for mer enn 2,5 milliarder? Heldigvis har Forsvaret nå, i motsetning til tidligere år, konkrete planer for hvordan gevinstene skal oppnås.
Planen for effektivisering er med andre ord både nødvendig og krevende. Hvorvidt forsvarssektoren lykkes kan ingen vite på forhånd. Effektivisering i denne størrelsesorden er imidlertid helt nødvendig for å oppnå balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi i Forsvaret.
