Debatt

Paul Joakim Sandøy: Hvis vi skal nå togradersmålet, må alle utslipp ned

  • Paul Joakim Sandøy

Det er ikke hold i Siri Helles gjentatte påstand om at jordbruket samlet sett er klimapositivt, skriver Paul Joakim Sandøy.

Inkludert kortlivede, men intense, klimagasser. Uansett hvor naturlig vi føler at kua er.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Siri Helle skriver i Aftenposten (24. juli) at vi ikke er så uenige. Hun tar feil.

Ordskiftet mellom agronom Siri Helle og undertegnede har gått fra uenighet om klimaavgift i jordbruket, til uenighet om konseptet vitenskap. Det er ikke hold i hennes gjentatte påstand om at jordbruket samlet sett er klimapositivt.

Problematiske utslipp

Helle trekker frem at ikke alle ser utslippene fra beitedyrene som et klimaproblem. Det stemmer. Det finnes uenighet om mye når det kommer til menneskeskapte klimaendringer. Derfor er det avgjørende å lytte til vektige kilder fremfor enkeltpåstander fra lobbyorganisasjoner.

Paul Joakim Sandøy

Den viktigste referansen på at menneskeskapte klimaendringer er et problem, heter IPCC (FNs klimapanel). Den viktigste referansen på at utslipp fra beitedyr i jordbruket er et problem, heter også IPCC. Det er ingen konspirasjon når FNs mat— og jordbruksorganisasjon vil redusere metanutslipp kraftig – samtidig som de anbefaler økonomiske incentiver, som klimaavgift. Det er ingen konspirasjon når Miljødirektoratet fremhever overgang fra rødt til hvitt kjøtt som et effektivt klimatiltak.

Det finnes sjelden 100 prosent sikkerhet eller enighet i forskning

Økt karbonbinding i jord kan være en viktig del av løsningen. Det er blant annet derfor vi bør stanse dyrking i myr. Men det er ingen konspirasjon når Bioforsk har anslått potensialet for økt karbonbinding i norsk gressjord til å ligge et sted mellom ubetydelig og null.

Alternativ virkelighet

Hvordan vil Helle endre beiteteknikkene i Norge for å bygge opp mer karbon i jord? I dag slipper vi kyrne ut på beite om våren og tar dem inn igjen til høsten.

Hvis vi skal øke bruken av utmarksbeite, hva skal dyrene spise de cirka åtte månedene det ikke finnes fôr der, og hvordan vil dette redusere behovet for klimafiendtlig nydyrking av myr (som først og fremst går til vinterfôr for ku og sau)?

Og hvordan ser det regnestykket ut som viser at det skjer en større karbonbinding på et beite enn i en skog?

Det finnes sjelden 100 prosent sikkerhet eller enighet i forskning. Men med så alvorlige konsekvenser, og så bred enighet blant verdens klimaforskere, tilsier et føre-var-prinsipp at vi forholder oss til IPCC.

Oppdatert: Endret fra 'dyrene' til 'kyrne' i denne setningen: I dag slipper vi kyrne ut på beite om våren og tar dem inn igjen til høsten.

Få med deg de viktigste og beste debattene - følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    CO2-avgift på kjøtt er ikke bærekraftig

  2. DEBATT

    At klimaendringene er menneskeskapt er nå omtrent like sikkert som at jorda er rund og at er i slekt med apene

  3. KOMMENTAR

    Ingenting er sikkert lenger. Derfor prøver Carl I. Hagen å erobre klimasaken fra miljøeliten.

  4. DEBATT

    Professorer skjuler forskningsproblemer om klima | Carl I. Hagen

  5. VERDEN

    Våre klimagasser rammer hardest her - på et kontinent som i liten grad har bidratt til utslippene

  6. VITEN

    Vi trenger en værmelder for å vite hvordan klimaet endrer seg