Debatt

Den dødelige streiken | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter

Rolf Wickstrøm (t.v.) og Viggo Hansteen Foto: NTB Scanpix/Wikimedia commons

De to første tyske henrettelser av sivile nordmenn fant sted 10. september for 75 år siden. Drapene på Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble et tidsskille under krigen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De ante neppe hva de forårsaket, lærlingene og arbeiderne ved Akers mekaniske verksted i Oslo som mandag 8. september 1941 spontant gikk til streik. De forlot arbeidet da deres adgang til å kjøpe melkerasjoner på arbeidsplassen uteble.

Så uteble melken

Utover i 1941 var matforsyningene blitt stadig dårligere etter at beredskapslagre var tømt. Kjøttrasjonering kom i juni. I august var det knapphet på poteter, særlig på Østlandet. Midt i måneden ble så melkerasjonering innført. For mange arbeiderfamilier med lave lønninger, særlig i de store byene, ble situasjonen kritisk.

Da melken uteble også dagen etter, spredte streiken seg først til Christiania Spigerværk, senere samme dag til blant andre Nylands Verksted, Skabo Jernbanevognfabrikk, Kværner og Brown Boveri. Samlet var rundt 25.000 arbeidere nå i streik.

Nazistene ville ramme arbeiderbevegelsen

Den tyske rikskommissær Josef Terboven hadde allerede en måned i forveien proklamert at hvis nordmenn tok i bruk streikevåpenet, ville det kunne medføre unntakstilstand og henrettelser.

Nå satte han makt bak ordene.

Hitlers rikskommissær i Norge, Josef Terboven Foto: NTB Scanpix

Allerede om kvelden 9. september begynte tyskerne med massearrestasjoner, til tross for at streiken på dette tidspunkt var i ferd med å bli avblåst. På et møte i Folkets Hus den kvelden vedtok tillitsmenn fra Jern og Metallforbundet at arbeidet skulle gjenopptas neste dag.

Neste dag satt imidlertid 120 personer allerede arrestert, og antallet skulle øke i dagene som fulgte. Unntakstilstanden som var blitt iverksatt om morgenen den 10., gjaldt for Oslo, Aker, Asker og Bærum.

Terboven hadde lenge ønsket å slå ned på fagbevegelsen, særlig Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (dagens LO). Melkestreiken ga Terboven den anledning han hadde ventet på. «…jeg har løpt forgjeves etter nordmennene, nå vil jeg tvinge dem i kne», skal han ha sagt.

Dødsdommene

Rundt 30 av de arresterte ble dømt. Allerede samme dag den 10. var retten SS und Polizeigericht IX «Nord» i Oslo i sving, styrt av rettens formann, SS-Oberführer og politioberst Heinrich Fehlis.

Fem menn ble dømt til døden. Etter «søknad» som det het, ble tre av de dødsdømte benådet av Terboven.

Den ene som nå snart skulle bøte med livet var metallarbeideren, klubbformannen og hovedtillitsvalgt ved Skabo Jernbanevognfabrikk, Rolf Wickstrøm. Han var gift og hadde en tre år gammel sønn.

Den andre var advokat Viggo Hansteen. Han var juridisk konsulent for Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (LO), og var den som hadde holdt arbeidet i gang, i praksis dens leder etter at AFLs valgte leder, Konrad Nordahl, var blitt avsatt av tyskerne året før.

Terboven hadde lenge kjent til Hansteens sentrale rolle i LO og i hans motstand mot nazifiseringen. Wickstrøm var blitt navngitt av direktøren på Skabo i en rapport til det tyske politiet som den som sto ansvarlig for en aksjon ved bedriften 1. mai samme år. Terboven må ha visst at ingen av dem hadde hatt noe med streiken å gjøre.

Tvert imot, begge hadde advart mot å bruke streikevåpenet. Men det var likegyldig for Terboven: Hans fremste ønske var å ramme arbeiderbevegelsen hardt.

I alt fire døde

Hansteen og Wickstrøm hadde angivelig ikke sett hverandre før de møttes i retten den 10. september. Etter å ha blitt dømt til døden, ble begge samme ettermiddag kjørt til Østre skytterlags bane på Stig ved Årvoll i Oslo.

Her ble Hansteen og Wickstrøm stilt opp og henrettet. Skuddene falt angivelig klokken 17.38. Deretter ble begge likene begravd nær retterstedet.

Tre av de fem dødsdømte fikk dommen omgjort til tukthus, som i praksis også kunne ende med døden og gjorde det for to av dem, nestleder i LO Ludvik Bruland og kommunist og fagforeningsmannen Harry Vestli. Således overlevde bare en av de dødsdømte krigen. Flere andre arresterte ble dømt til tukthus.

Drapene virket mot sin hensikt

Henrettelsene fikk motsatt virkning av det nazilederne hadde håpet på. I stedet for å bli skremt til underkastelse, ble motstanden skjerpet.
Wickstrøm og Hansteen var ikke de første nordmenn som ble dødsdømt og henrettet, idet tre mann ble skutt i august 1941. Men det skjedde som straff for spionasje etter krigsrettdom mot militære motstandere.

Likene av Hansteen og Wickstrøm ble ikke funnet før etter krigen og flyttet til Vår Frelsers gravlund i Oslo.

En bauta til minne om henrettelsene av de to ble avduket på Årvoll 10. september 1946.

Kilder: Norge i Krig, bind 2 og 4, Universitetet i Oslo, Wikipedia.

Et dramatisk dikt

«Det var en kveld i september.

Angsten lå tett og grå.

Din Kirsten satt blek og ventet.

Da ringte en fremmed på.»

Slik lyder en av strofene i det omfattende og dramatiske diktet Viggo Hansteen som Nordahl Grieg skrev om og til sin venn. Du kan lese det her, på historiesidene til Norges Kommunistiske Parti Midt Norges side.



  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter



Vil du lese flere historiske artikler fra Cato Guhnfeldt:

  1. Les også

    Italia: Fortsatt ligger byen under asken | Cato Guhnfeldt

  2. Les også

    Slik ble Sarpsborg maktsenter på Østlandet | Cato Guhnfeldt

  3. Les også

    Karl 12.s fiasko i Christiania | Cato Guhnfeldt

  4. Les også

    Kronikk: Da klodens vær ble snudd på hodet | Cato Guhnfeldt

Les mer om

  1. Andre verdenskrig

Flere artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    Én tysk offiser fikk 173 nordmenn drept under krigen. Hvordan kunne han bli frikjent?

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Visste du hvem som viste vei i kampen mot nazifiseringen av Norge?

  3. DEBATT
    Publisert:

    Oskar Hedins liv ble ødelagt av kampen mot Arbeiderpartiets maktapparat

  4. OSLO
    Publisert:

    Alle vet hvem Wergeland var – men hva med de andre vi legger ned krans på graven til 17. mai?

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Jeg glemmer aldri øyeblikket da jeg forsto at det jeg holdt på med, innebar dødsstraff.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Anarki forseglet jødenes skjebne | Johan Wennström