Hva er fengslenes rolle?
Vil det representere et overgrep mot innsatte at fengslet tydeligere setter demokratiske idealer, samfunnsansvar, medmenneskelighet og toleranse på dagsordenen?
Kort tid etter at World Trade Center ble lagt i grus hadde Der Spiegel en artikkel om temaet terrorisme. Her ble det pekt på farene knyttet til det som ble betegnet «the toxic mixture».
Sosialt marginaliserte kriminelle med en fritt flytende samfunnsmisnøye kan i møtet med religiøst eller ideologisk motiverte ekstremister konvertere sin utilfredshet med livet og samfunnet til kraftfull hellig vrede. Fengslene kan bli ekstremistiske akademier.
Fengselsstraff = innesperring
Arbeidet for å demme opp for ekstremisme, hat og terror må føres på bred front. Fengslenes rolle i et slikt arbeid er blitt etterlyst.
1800-tallets fengsel skulle forme nye mennesker. Isolasjon og fengselstukt skulle fremme gudfryktighet og ydmykhet og åpne opp for Guds nåde. Samtidig skulle fangen lære å verdsette borgerlig flid og nøysomhet.
Langsomt og motstrebende endret fengslene seg, men mye ble lenge ved det gamle.
I de første tiårene etter siste verdenskrig ble det i regi av FN og Europarådet utarbeidet internasjonale anbefalinger for drift av fengsler. To prinsipper har stått sentralt i reformarbeidet:
1. Selve frihetsberøvelsen som representerer det straffende element.
2. Livet innenfor murene skal normaliseres og inneholde flest mulig av de konstruktive elementene vi har i samfunnet utenfor murene.
På 1970-tallet kulminerte fengselskritikken. Det ble tatt et oppgjør med «behandlingstanken».
I enkelte land ble fengselsstraffen redusert til ren innesperring. I vårt eget land har man ikke oppgitt arbeidet med å påvirke innsattes livsførsel, men man har konsentrert seg om innsattes kriminalitet og rusmisbruk.
Mye positivt har skjedd i norsk kriminalomsorg de siste tiårene. Viktigst av alt er det at vi har fått en ny generasjon betjenter med bedre utdanning og bedre holdninger.
Fengselsansatte ønsker i dag å gjøre en forskjell.
Forbindes med hjernevask
Men det kan samtidig ikke underslås at ambisjonene er blitt redusert.
Hverken norsk eller andre demokratiske lands fengselsvesen ser det i dag som sin oppgave å påvirke hverken religiøs tro eller politisk oppfatning. Slik påvirkning forbindes med totalitære staters «hjernevask».
Men jeg finner likevel grunn til å minne om at temaer som demokrati og toleranse forlengst har fått plass i skolens læreplaner.
Vil det representere et overgrep mot innsatte at fengslet tydeligere setter demokratiske idealer, samfunnsansvar, medmenneskelighet og toleranse på dagsordenen?
Men skal man unngå at et slikt initiativ ikke ender opp som en kontraproduktiv farse, kreves organisatoriske endringer, samfunnsmessig bevisstgjøring i etatens alle ledd og sist men ikke minst en ny fengselspedagogikk, der dialogen får større plass og hvor det ryddes rom for tillit der hvor det er mulig.
Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.
Les også:
Tor Bach, redaktør, Vepsen.no:
Kronikk: Ekstremister til besvær
Innsatt 130211 i Sem fengsel:
Slik er livet innenfor murene
Frode G. Hermansen, fengselsbetjent:
