Får du møbler levert gratis hjem? Da er du kanskje del av et system der mennesker utnyttes grovt.

  • Einar Haakaas
    Einar Haakaas
    Forfatter og journalist
Vi nordmenn reagerer sterkt på arbeidsforholdene knyttet til fotball-VM i Qatar. Når slavelignende arbeidsforhold skjer rett utenfor stuedøren vår, velger vi gjerne å se vekk, skriver Einar Haakaas. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Norge svikter ofrene for arbeidslivskriminalitet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Du møter dem over alt, ofte uten at du er klar over det. De vasker bilen din. De maler kanskje borettslaget der du bor. Når du får matvarer, hvitevarer og møbler levert gratis hjem på døren, er du kanskje helt ufrivillig del av et system der mennesker utnyttes grovt.

Hvordan er dette mulig i dagens Norge?

I arbeidet med boken «Moderne slaveri i Norge – arbeidslivets skyggeside» har jeg møtt mange ofre for grov kriminalitet i arbeidslivet. Mange er utsatt for en utnyttelse som befinner seg i gråsonen opp mot menneskehandel.

Vi nordmenn reagerer sterkt på arbeidsforholdene knyttet til fotball-VM i Qatar. Dette er i tråd med vårt nasjonale selvbilde – de renhårige som lever i et land som jobber i det «godes tjeneste» på verdensbasis. Når slavelignende arbeidsforhold skjer rett utenfor stuedøren vår, velger vi gjerne å se vekk.

Norske myndigheter bør være fullt klar over tilstanden i bunnen av norsk arbeidsliv. Gjennom utallige offentlige rapporter er elendigheten belyst. Likevel er det liten vilje og evne til å stoppe dem som tjener seg rike på å utnytte arbeidskraft i en sårbar situasjon.

I mine møter med ofrene sier de nesten alltid dette: Hvordan er dette mulig i dagens Norge? En oljerik velferdsstat hvor innbyggerne skal være på lykketoppen.

Det er liten vilje og evne til å stoppe dem som tjener seg rike på å utnytte arbeidskraft i en sårbar situasjon

Et hull i lovverket

Statsadvokat Geir Evanger uttalte følgende da jeg intervjuet ham i fjor høst: «Det er utrolig interessant hvordan vi er i stand til å utnytte fattige folk fra andre land uten at det får følger.» Han mener det er et hull i lovverket som gjør det mulig å utnytte de meste sårbare arbeiderne.

Da loven om lønnstyveri var ute på høring, mente Evanger at utnyttelse av arbeidere bør komme inn i lovverket. Han pekte på at beviskravene knyttet til tvangsarbeid ligger høyt. «Norge kan ikke si seg fornøyd med at vi kun har fem dommer som direkte rammer utnyttelse av arbeidstagere, og mye taler for at lovverket vårt ikke er godt nok», skrev Evanger i høringsuttalelsen.

Det er ikke vanskelig å oppdage det store, svarte hullet i lovgivningen. Bortsett fra «lønnstyveri», som ennå ikke er prøvd i retten, har vi ingen paragrafer på dette feltet mellom to ytterpunkter som brudd på arbeidsmiljøloven og tvangsarbeid.

Finland har lovparagrafer som dekker gråsonen

Her i Norge handler saker knyttet til tvangsarbeid stort sett om prostitusjon, ikke om det «normale» arbeidslivet. I et av våre naboland er det motsatt.

Som eneste land i Europa har Finland lovparagrafer som dekker gråsonen opp mot tvangsarbeid. De har faktisk fire lovnivåer som rammer utnyttelse og diskriminering, lovbrudd som ikke er så alvorlig som tvangsarbeid.

Menneskehandel-saker fra sexkjøpsindustrien utgjør bare rundt 10–20 prosent av sakene på dette feltet. Det opplyste politiinspektør Pekka Hatonen da jeg møtte ham i mai i år.

Lovbrytere slipper straff

Her hjemme skyr politiet disse sakene, og Arbeidstilsynet er tafatt i sine reaksjoner. Lagdommer Rune Bård Hansen ga ut boken «Arbeidsmiljøkriminalitet» i 2010. Han konkluderte med at Arbeidstilsynet politianmeldte altfor få saker. Politiet tok bare noen av dem og kun et fåtall endte med dom.

Hansen viste til et misforhold mellom dette og 30–60 dødsulykker årlig i arbeidslivet. Hansen konkluderte senere med følgende: «Skal du drepe noen i Norge, så gjør det på jobben.» Underforstått – da slipper du straff.

For ni år siden ble den 21 år gamle litaueren Ramunas Gudas hardt kvestet i en arbeidsulykke i Bærum. Uten fagkunnskaper ble han satt til å demontere en heis. Bare flaks gjorde at han overlevde. Arbeidstilsynet valgte ikke å politianmelde saken, men politiet tok saken. Den ble henlagt hele tre ganger før Riksadvokaten forlangte ny etterforskning. Syv år etter ulykken endte det med påtaleunnlatelse mot arbeidsgiveren.

Det betyr at det er begått en straffbar handling, men på grunn av tidsbruken slapp lovbryteren straff. Gudas-saken er et bekmørkt eksempel på hvordan Norge svikter ofrene for arbeidskrim. Lovbrytere tar liten risiko.