Hvorfor «pilleskam»?
Etter en overveldende mengde negative tilbakemeldinger på kronikken om «pilleskam» konkluderer Norsk psykiatrisk forening med at tilbakemeldingene illustrerer behovet for kronikken. Var det ikke det vi sa? Flyter hun, så er hun en heks.
Ingen av debattantene har imidlertid påstått at pasienter bør skamme seg over medikamentell behandling. Alle debattantene er tvert imot skjønt enige om at medisiner bør tilbys ved alvorlige psykiske lidelser. Alle debattantene er også enige om at medisiner ikke alltid er løsningen.
Foreningen står likevel fast på sitt: Samfunnet lider av «pilleskam»!
Begrepet er tendensiøst. Foreningen tar seg ikke engang bryet med å begrunne fenomenet faglig.
Jeg spør derfor én siste gang: Hvilken vitenskapelig dokumentasjon har vi på at «pilleskam» faktisk fører til redusert etterlevelse av medikamentell behandling og derfor er et alvorlig samfunnsproblem?
Hvorfor er det akkurat skammen som gjør at pasientene ikke vil ta medisinene sine? Kan det ikke like gjerne dreie seg om et informert, manglende samtykke, en dårlig behandlingsallianse eller andre mulige forklaringer?
Disse spørsmålene unnlater foreningen konsekvent å svare på og fremstår litt som en bilselger som beskylder miljøbevegelsen for «bilskam», når årsakene til at nybilsalget synker i virkeligheten handler om økonomi, ikke om skam.
Rune Flaaten Bjørk, psykologspesialist i Bup, førstelektor, phd, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
