Cruiseskipene bør ligge foran Akershus festning

Filipstadkaia skal etter hvert bli en helt ny bydel. Inntil byutviklingen starter, blir den Oslos nye cruisehavn.

Hvorfor trekke skipene inn i Bjørvika blant badstuer og badende?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Byrådet vil stenge Oslos eneste store cruiseskipskai, Søndre Akershuskai, og i fremtiden kun beholde én av dagens fire eksisterende kaier, Revierkaia inne i Bjørvika.

Vil vi virkelig ha cruiseskipene inne i den nye bydelen blant badstuer og kulturinstitusjoner?

Spørsmålet om vi i det hele tatt ønsker cruiseskip i Oslo, er et annet. Men hvis vi ønsker det, bør skipene ligge der de er minst dominerende i bybildet.

Selv driver jeg Bygdøyfergene og Fjordsightseeing, men vi skal klare oss fint uten skipene, så min kritikk kommer fra meg som osloentusiast, med svært god kjennskap til konsekvensene av en eventuell stenging.

Her er ni gode grunner til å bevare Søndre Akershuskai:

1. Dette er den kaien flest passasjerer kan gå fra til fots.

Det er vår mest sentrale kai, med gangavstand til alle de viktigste attraksjonene.

Turistmobilitet har stått sentralt i Oslo kommune de siste årene. Man ønsker at flest mulig skal gå til fots, fremfor å benytte busser.

2. Det er et svært forblåst sted, uegnet som badeplass.

I Norrøn tid het området «Gyljandi». Det betyr «stedet der det blåser».

Ikke noe sted i Oslo havn får vind og bølger bedre tak enn på Søndre Akershuskai, og den skal uansett bevares av hensyn til beredskap.

3. Vil vi ha hovedkai for cruiseskip i Bjørvika?

Skipene ruver mye mer der inne enn de gjør ute på Søndre Akershuskai.

Hvis skipene ligger inne i Bjørvika, vil veldig mange flere mennesker se dem, sammenlignet med der skipene ligger i dag. I Bjørvika ligger vil de ligge med hele bredsiden mot Sørenga, Sukkerbiten og Munchmuseet, og avstanden over er kort.

På Søndre Akershuskai blir skipenes bredside først synlig når man befinner seg godt ut på Aker brygge, og i en betydelig skarpere vinkel, ikke med siden rett imot. Samtidig er avstanden over Pipervika større enn over Bjørvika.

4. Det er økonomisk uklokt.

Søndre Akershuskai har alltid vært byens hovedkai for cruiseskip, og er nylig oppgradert for store summer. Den er den eneste av byens kaier som har cruiseterminal for passasjerene, godt dimensjonert avløpsanlegg for kloakk fra skipene og god plass til turistbusser. Det er uklokt å la den ligge ubenyttet.

5. Vil vi si nei til rundt 70 prosent av alle cruisepassasjerene Oslo i fremtiden kunne tatt imot?

Det blir resultatet om vi kun beholder den mindre kaien i Bjørvika. Vi vil måtte avvise alle de store skipene, som naturlig nok har flest passasjerer.

Med kun én kai i byen vil man måtte avvise noen når flere skip søker anløp samme dag. Dette fører igjen til at vi risikerer å miste hele serier med skipsanløp som er satt opp på identiske ukecruise gjennom hele sommeren.

6. Færre passasjerer vil primært ramme byens museer.

Hvem skal fylle våre tre nye attraksjoner? Munchmuseet, Nasjonalmuseet og det kommende Vikingtidsmuseet budsjetterer alle med en halv til én million besøkende hver. Hvem skal fylle disse museene i fremtiden?

Det sies at cruisepassasjerer ikke legger igjen penger i havnene de besøker. Det stemmer ikke, de bruker over 500 kroner hver. Er ikke det penger?

7. Cruiseskip til Oslo er positivt for miljøsaken.

Oslo er en svært attraktiv havn å besøke, en makt vi bruker overfor cruisenæringen.

Oslo Havn presser cruisebransjen til å forsere utviklingen av miljøteknologi ved kun å tillate de mest miljøvennlige skipene å komme til Oslo.

Det er cruisebransjen som leder teknologiutviklingen i all skipsfart. Den er dermed svært viktig i dette arbeidet. Vi bør ikke melde oss ut som maktfaktor ved å avvise de største og mest moderne skipene.

8. Hvor kom ideen om å legge ned Oslos tradisjonsrike hovedkai fra?

Den ble lansert av Oslo Byes vel i Aftenposten 19. august 2005. De tenkte neppe på at det primært er byens museer som må ta regningen. Argumentet var at skipene sperret for utsikten til Akershus festning sett fra sjøen.

Og de tenkte neppe på at 4000 turister daglig får sett festningen i et perspektiv de selv aldri opplevde, nemlig fra skipene. Er ikke disse 4000 turistene også mennesker?

9. Oslo er hverken forurenset eller oversvømmet av turister om sommeren.

Argumenter mot cruiseskip i Bergen, Geiranger og Venezia gjelder i liten i grad i Oslo.

Oslo har god plass til veldig mange flere tilreisende enn vi har i dag. Byen virker aldri dominert av turister. Luftkvaliteten i Oslo om sommeren er også god, så røyken fra skipene, som stadig reduseres, er ikke plagsom. Det er om vinteren Oslo kan ha spesielt dårlig luft. Da er det ikke mange cruiseskip her.

Hvis vi ønsker skip til Oslo, bør de ligge der de alltid har ligget, foran festningen.

Slik ligger cruiseskipene foran Akershus festning. Fra 1. juni skal det (nesten) være slutt.

Der er de ute av syne for de fleste, men likevel mest sentralt plassert for passasjerene.

Fra skipet får de godt overblikk over begge sider av sentrum, og ser tydelig hvor kort det er å spasere til fots, enten de skal mot Rådhuset eller mot Bjørvika. Dermed velger de bort buss og tar bena fatt, noe de i mindre grad vil gjøre fra Revierkaia.