Heldigital eksamen i norsk er en dårlig idé

Å skulle hoppe inn og ut av tekstvedlegg, oppgaveformuleringer og egenskrevet tekst gir ingen god skrivesituasjon, skriver innleggsforfatterne.

Det ligger an til en urettferdig gjennomføring av norskeksamen i 2023.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Skriftlig eksamen i norsk står for døren. I motsetning til tidligere skal årets skoleeksamen være heldigital. Begrunnelsen er at det gjør den «universelt utformet», det vil si likeverdig tilpasset alle funksjonsgrupper.

Tyngre digitalisering av skolen begrunnes dessuten med at elevene skal forberedes på hva de vil møte i arbeidslivet.

For å ta det siste først: Ja, PC-en er et viktig verktøy i mange yrker. Men arbeidstagere som jobber mye med PC, har enten flere eller store skjermer eller mulighet til å skrive dokumenter ut på papir.

Elevenes små, bærbare PC-skjermer har begrensede muligheter til å ha flere visningsvinduer åpne samtidig. Å skulle hoppe inn og ut av tekstvedlegg, oppgaveformuleringer og egenskrevet tekst gir ingen god skrivesituasjon.

Et dårlig utgangspunkt

Utdanningsdirektoratet har selv definert hvilken kompetanse som kan måles under skriftlig eksamen i norsk. Elevene skal vise at de kan:

  • «interagere med tekster […] »
  • «ta i bruk formålstjenlige lese-, lytte- og skriveprosesser […] »

(Fra innledning til eksempeloppgaver.)

Men i interaksjonen med tekstene er det formålstjenlig både i lese- og skriveprosessen å slippe forstyrrende avbrudd med hopping og skrolling på skjerm.

Med en heldigital eksamen har elevene et dårlig utgangspunkt for å vise hvor godt de kan interagere med tekster.

En stor metastudie konkluderer dessuten med at elever forstår bedre når de leser på papir enn på skjerm (Delgado et al, 2018).

En heldigital norskeksamen er heller ikke i tråd med rammeverket for skriftlig eksamen som legger opp til at eksamen skal være praksisnær og gjenspeile læreplanene.

Skrivepraksiser i norskundervisningen preges av både-og når det gjelder PC og papir. Eksamen bør gjenspeile denne praksisen.

Skolene planlegger ulik praksis

Landslaget for norskundervisning og andre har argumentert for hvor dårlig tilrettelagt en heldigital eksamen er som utgangspunkt for å vise norskfaglig lese- og skrivekompetanse.

En spekulasjon er at tilbakemeldingene førte til et slags kompromiss, nemlig at oppgave- og vedleggstekster skal legges ved digitalt som utskriftsvennlige PDF-filer. Skoler som prioriterer det, kan skrive ut så mange papireksemplarer de rekker.

Imidlertid melder norsklærere fra hele landet om at skolene planlegger helt ulik praksis når det gjelder utskrifter. Noen skal skrive ut så mange de klarer, andre skriver ikke ut noe.

Det ligger dermed an til en urettferdig gjennomføring av norskeksamen i 2023. Det strider mot prinsippet om likeverdig, universell utforming.

Legg til rette for tekst på papir

3. mai gjorde Utdanningsdirektoratet en endring i eksamensveiledningen der de anbefaler at skolene ikke skriver ut vedleggstekster fordi: «De nye eksamensoppgavene er laget med tanke på at kandidatene skal lese og gjennomføre dem digitalt. De er universelt utformet og tilpasset for skjerm.»

Men PDF-filene som legges ved norskeksamen, kan fint skrives ut. Endringen er ikke nok til å forhindre varierende praksis på de ulike skolene.

Vi ber om at Utdanningsdirektoratet justerer tenkt praksis og legger til rette for at alle elever som ønsker det, får vedleggstekster utdelt på papir.

Om innleggsforfatterne:

Liv Cathrine Krogh er førstelektor ved Institutt for språk og litteratur ved Universitet i Sørøst-Norge.

Siv Sørås Valand er norsklektor i videregående skole.