Debatt

På god vei til velstand

  • Ingar Holst

Dagens Kina er også på god vei til å bli et moderne velstandssamfunn, der den enkeltes ve og vel står øverst på myndighetenes dagsorden, skriver Ingar Holst. Foto: NAM HOANG DINH / AFP / SCANPIX

KINA. Dagens Kina er en moderne rettsstat der ytringsfriheten og de sivile rettigheter står sentralt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Les også:

INGAR HOLST Foto: privat

Aftenposten fortsetter sitt korstog mot Kina, senest med en oversikt over de 17 mest «undertrykkende statene» i avisens nettutgave den 4. juni. Fremstillingen er ikke til å ta feil av:

«Verdens mest undertrykkende land», «mest risikabelt å være uenige med sine myndigheter», «scorer aller lavest på politiske og sivile rettigheter», Kanonaden mot Kina avsluttes slik: «alvorlige forbrytelser finner sted i dette landet».

At en amerikansk gruppering fremmer slike karakteristikker, er ikke direkte overraskende. At Aftenposten viderebringer dem, er det heller ikke, avisens reportasjer gjennom de seneste årene tatt i betraktning. Dette betyr ikke at vi skal stilltiende godta denne type desinformasjon.

Politiske reformer

Aftenpostens karakteristikker passer bedre på Kina før 1990, og jeg undres på om Aftenposten ikke har fått med seg de store politiske reformene som har funnet sted i Kina etter 1990? Blant de mange hundre menneskene her i Kina som jeg kjenner godt og personlig og har møtt gjennom de siste ti årene, kjenner jeg mange som er fykende uenige med myndighetene, men ikke én eneste en som er blitt undertrykket.

Enhver som kjenner den kinesiske folkesjelen vet at kineserne ikke har for vane å legge bånd på seg når meninger brytes: Sist gang bensinprisen ble øket måtte jeg lukke vinduene på grunn av lydnivået, fordi det lokale kommunistpartiet hadde lokaler i bygget der jeg bor og en jevn strøm av mennesker tok seg bryet med å stikke innom partikontoret og meddele hva de mente om prisøkningen: Glosene var for en som har befattet seg med kinesisk språk gjennom tre tiår til dels helt nye og ingen av dem egner seg for gjengivelse i Aftenposten.

Da kommunen etter lang tid ikke fikk orden på renovering av et eldre boligområde her i bydelen, rant det over for de lokale beboerne, som satte seg samlet ned i veibanen til de ble båret vekk av trafikkpolitiet. Og enhver som har kjørt drosje i Kina vet at sjåførene kan være særdeles snakkesalige, og meninger om politikk og om Kommunistpartiet sitter løst.

Ivrige debattanter

Kineserne er ivrige debattanter, og enhver som leser floraen av blogger vet at kinesernes meninger om politiske spørsmål faktisk kommer til uttrykk og at meningene kan være flere hakk mer hårete enn hva som kunne bli skrevet i en norsk blogg uten å bli møtt med rettslige reaksjoner. Hvis alle disse menneskene som på alle disse måtene uhemmet og daglig gir uttrykk for nøyaktig hva de mener om nøyaktig hva som helst hadde vært i fare og hadde blitt undertrykket, burde jeg på en eller annen måte ha fått kjennskap til det etter så mange år her.

Jeg våger her å komme med min egen oppsummering av Kina etter å ha bodd her i snart ti år:

Samvittighetsfull rettspleie

Dagens Kina er en moderne rettsstat der ytringsfriheten og de sivile rettigheter står sentralt. Rettspleien er samvittighetsfull og pressen er levende opptatt av å få frem spekteret av politiske oppfatninger. Kinesiske engelskspråklige nettaviser som China Daily og Shanghai Daily er en bedre kilde til informasjon om dagens Kina enn Aftenposten. Dagens Kina er også på god vei til å bli et moderne velstandssamfunn, der den enkeltes ve og vel står øverst på myndighetenes dagsorden.

En kort sammenligning av våre to land vil fort vise at det ikke er Kina som kommer dårligst ut med hensyn til respekt for de grunnleggende menneskerettighetene:

Kina har et helsevesen som faktisk fungerer.

Kina bedriver ikke terrorbombing av sivile i fremmede land.

Om Aftenposten kunne rette sitt meget kritiske blikk mot det norske ikke-fungerende helsevesenet og den norske folkerettsstridige okkupasjonen av Afghanistan og krigsforbrytelsene norske bombefly forestår i Libya, ville avisens journalistiske ressurser ha vært bedre anvendt. Om disse omfattende brudd på menneskerettighetene som Norge er ansvarlige for, tier avisen helt stille.

  1. Les også

    Verdens mest undertrykkende land

  2. Les også

    Kina går fremover

  3. Les også

    Sjasmin som skjellsord

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Det blir galt å spille Kina-kortet i debatten om hvem som kan sitte i Nobelkomiteen»

  2. VERDEN

    Amerikanerne nominerer kinesisk aktivist til Nobels fredspris. Det kan skape trøbbel for Norge.

  3. DEBATT

    Menneskerettighetsdialogen med Kina bør gjenopptas | Inga Bostad og Cecilie Figenschou Bakke

  4. VERDEN

    Kinesisk partiorgan om normaliseringen: Norge har betalt dyrt og lært sin lekse

  5. VERDEN

    Kinesiske jusstudenter får norsk hjelp til å lære menneskerettigheter

  6. VERDEN

    Kulturministeren: Ikke «naturlig» å ta opp menneskerettigheter under Kina-besøk