Debatt

Kø, krise og kostnadskutt

  • Akershus
  • Fylkeslege I Oslo
  • Forf>
  • Av <forf>petter Schou<

Gjennom stadige medieoppslag skapes et bilde av et helsevesen i dyp krise. Men omsorg og behandling av syke mennesker kan vanskelig gå med overskudd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Trygt helsetilbud. I Norge har vi et — i hovedsak - godt fungerende helsevesen. Tusenvis av kompetente og motiverte ansatte i helsevesenet gir god og omsorgsfull hjelp hver dag.

Urealistiske forventninger

Forventningene til et smertefritt liv og en ukomplisert behandling ved sykdom, er imidlertid store, og ofte større enn det som er realistisk. Skuffelsen når det oppstår komplikasjoner, eller resultatet av behandlingen ikke blir som forventet, er også tilsvarende stor. Kostnader til helsetjenesten har økt med et tredvetalls milliarder (!) de siste 5-6 årene. Tettheten av leger og sykepleiere er høyere i Norge enn i nesten alle andre land. Er det bare metthetens forventningskrise, eller er det realiteter når det gjennom mediedebatter gis et inntrykk av kø, krise og kostnadskutt?

Er lovene til for pasienten?

Lover og regler er ikke laget for å gjøre livet vanskelig for pasientene, men tvert imot for å sikre at vi alle får den forsvarlige behandling og de rettigheter som våre folkevalgte har bestemt.Helsetilsynet skal være et sted hvor både pasienter, pårørende og helsepersonell kan søke råd og veiledning og få prøvet sine klager. Vi opererer i grenselandet mellom medisin og jus, og våre medarbeidere besitter følgelig en unik kompetanse i problemstillinger av stor betydning både for enkeltmennesket og for samfunnet.

Mangelfullt samarbeid

Mange av klagene bunner i et mangelfullt og lite forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjeneste. Sykehusene er forpliktet til å holde seg innenfor sine økonomiske rammer og salderer budsjettet ved en tøffere utskrivningspolitikk eller nedskjæring av eksisterende tilbud.Kommunene på sin side føler seg som hjelpeløse mottagere av et økende antall alvorlig syke pasienter som de har problemer med å ivareta både kompetansemessig og økonomisk. Og pasienten, som burde være den egentlige og viktigste aktør, føler seg utrygg og kan i verste fall ende som en kasteball i systemet. Én av Helsetilsynets viktigste oppgaver er derfor å bidra til at dette ikke skjer.

Det fragmenterte helsevesen

Organiseringen av helsetjenesten er komplisert, med nivåinndeling i primær- og spesialisthelsetjeneste og en økende grad av funksjonsfordeling og spesialisering. Betalingsordningene er oppdelte og til dels kompliserte med innsatsstyrt delfinansiering av spesialisthelsetjenesten og en ren rammebevilgning av de kommunale tjenester. Fastlegereformen skulle bidra til at pasienten var sikret et "ankerpunkt" i sin hjemstedskommune.

"Pasientens advokat"

En "pasientansvarlig lege" skulle hjelpe pasienten gjennom kompliserte sykehus, og individuelle planer skulle sikre at mennesker med sammensatte og langvarige omsorgsbehov fikk et helhetlig tilbud. Skal dette fungere, må imidlertid den enkelte primærlege være seg bevisst sin rolle som "pasientens advokat" og oftere enn nå hjelpe sine pasienter gjennom et komplisert system. Sykehusene er helt klart blitt flinkere til å orientere sine pasienter om selve saksgangen, men fortsatt mottar Helsetilsynet altfor mange klager på manglende oppfyllelse av helt elementære pasientrettigheter.Et samfunns etiske og humanistiske standard måles best etter hvordan vi tar oss av våre syke og svake. I vårt land er det bred enighet om at helsetjenester skal være et "spleiselag" og tildeles etter behov og ikke etter økonomisk yteevne eller andre ikke-medisinske kriterier.

Pasienten i første rekke

Tilstrekkelige økonomiske og faglige ressurser må selvsagt ligge i bunnen av det hele. Men like viktig er det å sette hensynet til den enkelte pasient og dennes familie i første rekke. Oppfyllelse av elementære rettigheter som individuell plan, et mer forpliktende samarbeid mellom nivåene i helsevesenet og fremfor alt en uttalt vilje til sammen å arbeide for et optimalt tilbud, er det som skal til for å oppnå en maksimal grad av trygghet for den enkelte og en bedre utnyttelse av våre felles helseressurser.Kuttforslag og omorganisering får alltid mye omtale og skaper angst blant brukerne. Helsetilsynet "forhåndsgodkjenner" ingen kuttforslag eller andre endringer i helsetjenesten. Det er et overordnet politisk ansvar å sikre nødvendige rammevilkår og å foreta de tyngste veivalgene.

Forsvarlig behandling

Det er på samme måte det enkelte sykehus, det regionale helseforetak og den enkelte kommune som sitter med et soleklart ansvar for at den tjenesten de tilbyr deg og meg som pasient eller pårørende er faglig forsvarlig til enhver tid og på alle nivåer av helsevesenet.Helsetilsynet vil følge tett det som skjer og etterspørre konsekvensanalyser av forslag som måtte bli foreslått eller vedtatt. For Helsetilsynet i Oslo og Akershus vil ikke den berømmelige "bunnlinjen" være det avgjørende, men at vi fortsatt er sikret et trygt, forsvarlig og rettferdig fordelt helsetilbud til alle - og spesielt til såkalt "svake grupper", som ikke så lett kommer på avisenes førstesider.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Sykehus og fastlege må styres samlet

  2. DEBATT

    Dagens foretaksmodell for sykehus fritar politikerne fra ansvar | Werner Christie

  3. NORGE

    6 av 10 mener vi har et todelt helsevesen

  4. DEBATT

    Likestillings- og diskrimineringsombudet mener tilbudet til transpersoner må styrkes

  5. NORGE

    Helsevesenet ga forsvarlig hjelp i Lommedalen-saken

  6. DEBATT

    Helseledere trenger mer enn helsefaglig kompetanse | Christie og Hoholm