Vi var ikke nær en rettsskandale i 2011
Muligheten for psykoseutvikling må alltid vurderes når man undersøker noen som kan være radikalisert.
Det var uenighet mellom de sakkyndige i 22. juli-saken angående hvorvidt Anders Behring Breivik var psykotisk, eller utilregnelig.
Det er en uenighet vi må kunne leve med. Det er ikke enkelt å avgjøre på individuelt plan om en person har vrangforestillinger med politisk utforming, eller om det er slik at ekstreme politiske ideer kan ligne på psykisk sykdom.
Samtidig må vi ikke se bort fra at å ha ubehandlet psykose øker risiko for utøvelse av vold. Det er viktig å diagnostisere psykoser tidlig og starte opp behandling før de utvikler seg til dyptgripende og voldsomme vrangforestillinger. Jeg har selv vært sakkyndig i en rekke saker de siste årene hvor psykotiske mennesker har begått vold og, i enkelte tilfeller, svært bestialske drap.
Kunne han ha vært oppdaget tidligere?
Noen mennesker utvikler psykoser som ligner på det å bli politisk eller religiøst radikalisert. De som utvikler slike ideer som følge av psykisk sykdom, kan diagnostiseres og behandles.
Breivik ble mer og mer sosialt tilbaketrukket årene før han begikk ugjerningene. Han utviste også merkverdig oppførsel overfor sin mor og venner. Det må være lov å spørre om han kunne ha vært oppdaget tidligere.
Hva om man i Oslo i årene før 2011 hadde hatt et tidlig oppdagelses-team som hadde vurdert ham i den perioden han trakk seg tilbake på gutterommet hos moren sin for å spille dataspill og sy sin gallauniform med paljetter og medaljer, som han planla å vise seg frem i etter å ha drept barn og ungdommer?
Kanskje kunne massakren ha vært forebygget dersom noen hadde fått ham til å fortelle hva det var han planla å gjøre?
Feil av Torgalsbøen
Psykologi-professor Anne-Kari Torgalsbøen karakteriserer 22. juli-rettssaken som å ha vært på grensen til en rettsskandale. Dette fordi de første sakkyndige mente at han led av alvorlig psykose.
Her tar hun feil. Også de første sakkyndige gjorde en grundig og seriøs jobb. De brukte sitt beste skjønn og kan ha hatt rett i sin vurdering.
Det er vanskelig å vite hvordan tiden etter 22. juli 2011 kunne ha utviklet seg dersom Breivik i rettssaken hadde blitt erklært utilregnelig. Men det er sannsynlig at vi ville ha fått en diskusjon om hvordan psykiatriske helsetjenester måtte ha vært organisert for at terroristen skulle ha blitt oppdaget tidligere.
Kanskje hadde vi også fått økt fokus og oppmerksomhet på tidlig oppdagelse av psykose. Det kunne ha gjort det enklere for bekymrede foreldre og pårørende å få hjelp når de oppdaget at noe er alvorlig galt med sine nærmeste.
At Breivik ble erklært tilregnelig, kan ha hatt negative konsekvenser for psykisk helsearbeid i ettertid. Uansett må muligheten for psykoseutvikling alltid vurderes når man undersøker noen er i ferd med å bli radikalisert.
