Tynt fra Toje for tredje gang

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norad. I tre år har Norad samlet og formidlet kunnskap om hva Norge får ut av et stort bistandsbudsjett. Hvert år har skribent Asle Toje (Aftenposten, 4. desember) misforstått formålet med Norads resultatrapport. Toje blander sin holdning til bistand med manglende kunnskap i sitt angrep på Norad. Tilsammen blir det en tynn suppe av udokumenterte påstander, lett synsing og bevisste misforståelser. La meg understreke hva Norads Resultatrapport er, og ikke er.

Selvkritisk.

Hvert år sammenfatter vi kunnskapen om resultatene innen et overordnet bistandstema. I 2007 så vi på helse, miljø og styresett og konkluderte med at «Bistanden virker, men ikke godt nok». I 2008 undersøkte vi bistandens mange kanaler og konstaterte at det er «ingen snarveier til resultater». I 2009-rapporten spør vi om bistanden er «ringer i vannet eller dråper i havet» som drivkraft i økonomisk utvikling. Aftenposten har i lederartikler, senest 1. desember, anerkjent Norad for å se selvkritisk på de store spørsmålene om bistandens resultater.

Absurd mistenkeliggjøring.

Resultatrapporten er ikke et «sammenfattende regnskap for norsk bistand», som Toje etterlyser. Det leverer Utenriksdepartementet i statsbudsjettet. Resultatrapporten er heller ikke en vitenskapelig rapport, selv om vi bruker både forskning og uavhengige evalueringer. Jeg er enig med Toje i at det er underskudd på kvalifisert bistandsforskning i Norge. Vi håper det kommer mer. I Resultatrapporten ønsker vi å formidle styrker og svakheter i bistanden. Rapporten skrives av mange Norad-kolleger, men utgis i mitt navn. Det er helt normalt. Å mistenkeliggjøre det, er absurd.

Tall i statsbudsjettet.

Toje ønsker flere tall om bistandens fordeling på land og organisasjoner. Det kan han få i statsbudsjettet og på Norads hjemmesider. Hans påstand om at Norad bare fremlegger positive resultater, er feil. Rapporten gir en lang rekke eksempler på konkrete resultater, hvorav mange dessverre ikke er gode nok.

Riksrevisjonen reviderer for tiden resultatorienteringen i norsk bistand. Revisjonen vil sikkert peke på flere forbedringspunkter som Norad og Utenriksdepartementet må jobbe videre med. Toje fortsetter derimot med å misforstå forholdet mellom evaluering og resultatrapport. Bistanden er blant politikkområdene som mest systematisk evalueres av uavhengige fagmiljøer.

Læreredskap.

Resultatrapporten er ikke en uavhengig evaluering, men et læreredskap for oss selv og informasjon til det norske samfunnet. Heldigvis har mange større utbytte av informasjonen enn Toje.