Debatt

Kort sagt, tirsdag 9. mars

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Rusreform. Langrennssporten. TV 2 og koronaen. Helsehjelp til innvandrere. Pandemi og solidaritet. Obos og boligmarkedet. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nytale om rusreform

Aftenposten tar jurister og politi i skole for å ha brukt ordet legalisering om rusreformforslaget. Avisen belærer dem om juridiske definisjoner:

«Legalisering vil si at omsetning, produksjon og distribusjon blir lovlig.» Det stemmer ikke.

Forslaget går ut på at narkotikabruk ikke skal kunne sanksjoneres. Da er det «legalisering av bruk og besittelse» vi diskuterer. Ifølge lovforslaget skal det fremdeles være «forbudt».

Å insistere på at det man kan gjøre uten sanksjoner, egentlig er forbudt, er å tømme språket for mening. Norske medier snubler kontinuerlig i denne nytalen og bruker «bli lov» i stedet for «bli sanksjonsfritt». Aftenposten har for eksempel prøvd å forklare reformen i artikkelen «Hva blir lov, og hva skal straffes». Selv drevne journalister får ikke med seg forskjellen på et forbud uten sanksjoner og at noe er lovlig.

Øystein Schjetne, redaktør, Narkotikapolitikk.no


Om langrennssportens død

Etter å ha arbeidet som sportsjournalist i 26 år med hovedoppgave å skrive om langrenn, har jeg et utall ganger møtt dystre spådommer om langrennssportens snarlige død. Ja, helt siden Ulvang, Dæhlie og Alsgaards herjinger. Sist i rekken er Aftenpostens Daniel Røed-Johansen med kommentaren «Spøkelsene lurer bak Johaugs bragd».

Han skriver om en oppblomstring av skisalg både i Norge og i Mellom-Europa. Men det virker som om pandemien tar æren for det. Dette blir for lettvint. De godt over 1000 juniorløperne som denne sesongen skulle deltatt i NM, begynte med skisport lenge før pandemien brøt ut. Dermed står Johaug som den store trusselen. Hvem gidder å se på langrenn når hun fosser fra alt og alle?

Men: Kan det ikke tenkes at TV-seerne også ønsker å fryde seg over store idrettsprestasjon? Millioner fulgte sprintdistansene i friidrett, selv om alle visste at Usain Bolt ville vinne. Store prestasjoner slukker ikke lyset for idretten som er opplyst av dem.

Nei, det er nok en pandemi og handlingslammede politikere når det gjelder klima som er den største trusselen. Og Johaug er jo ikke evigvarende.

Tor Kise Karlsen, journalist


Kjære TV 2

Nyhetene på TV 2 er alltid interessante, men slutt å skremme vettet av oss gamlinger!

Ofte kommer programleder med meldinger som «sist uke er det meldt om flere tilfeller der folk har dødd med korona, selv om de er fullvaksinert. Hvordan kan dette skje? Svaret får du på TV2.no». Slikt setter en støkk i oss eldre. Hvor mange av oss tror TV 2 kan finne frem til artikkelen i mylderet av reklame på nettsiden?

Vi forlanger ganske enkelt svar på slike meldinger, forklart tydelig og greit av programleder, der og da, direkte på TV-skjermen. Husk at vi er en meget utsatt gruppe, ikke minst i covid-19-sammenheng. Mange av oss har mer enn nok problemer med bare å få satt på TV-apparatet, om vi ikke også skal lete i en PC for å få svaret.

Jan E. Ridd, 85 år


Helsehjelp til ulovlig innvandrede

Rådet for Legeetikk og Legeforeningen sammenligner i et innlegg i Aftenposten Frps politikk for helsehjelp til ulovlige innvandrere med regimer som Sovjetunionen og Nazi-Tyskland. Det er drøyt.

Flere organisasjoner som tilbyr helsehjelp til ulovlige innvandrede, mottar offentlig støtte. Det er ulovlig bevisst å hjelpe innvandrere som er pliktet til å forlate landet. Unntaket er helsehjelp når det står om liv eller død.

Senterpartiet, som har foreslått mer helsehjelp til ulovlige innvandrere, hevder det ikke er innvandringspolitikk. Det er feil. Bedre rettigheter vil føre til at flere unndrar seg retur, og det vil bli en økning av innvandrere til Norge.

Vi har helsekøer og dødssyke pasienter som ikke får hjelp fordi medisinene de trenger, er for dyre. Frp kommer alltid å prioritere egne innbyggere først, og ikke akseptere at personer eller organisasjoner bryter norsk lov for å hjelpe dem som er ulovlig i landet vårt.

Morten Stordalen, helsepolitisk talsmann (Frp)


Globalt fellesgode

I sin replikk 4. mars utfyller Dagfinn Høybråten mer enn han motsier det jeg vektla i mitt debattinnlegg. Ja, effektiv pandemibekjempelse handler om å ta ansvar for et globalt fellesgode, og det krever både offentlig-privat samarbeid og internasjonal solidaritet.

Vaksinering er et offentlig ansvar som umulig kan overlates til «frie markedskrefter».

Mitt innlegg handlet om hvilken rolle myndighetene bør ta i et avgjørende ledd i den pandemibekjempende offentlige verdikjeden. Nærmere bestemt i fremskaffelse av effektive vaksiner.

Åpne, polysentriske og konkurranseinviterende prosesser er langt bedre egnet enn lukkede, sentralistiske og statsdirigerte metoder. Dette poenget er alt annet enn trivielt, siden rask tilgang til effektive vaksiner er avgjørende for den pandemibekjempende solidariteten – som både Høybråten og jeg deler.

Lars Peder Nordbakken, økonom, Civita


Boligmarkedet og Obos

Obos er enig med Martin Lang som i et innlegg i Aftenposten uttrykker bekymring for at prisene bykser oppover som de gjør nå. Lang avleverer også Obos en direkte visitt eller to i sitt innlegg.

Martin Lang hevder at Obos har så mye penger på bok at «de ikke vet hva de skal gjøre med alt sammen». Jeg kan forsikre ham om at pengene ikke blir stående på bok. Alt overskudd i boligutviklingsvirksomheten de siste årene er brukt til å realisere nye prosjekter.

Obos har som formål å bygge boliger for medlemmene. Da må vi selge med fortjeneste for å kunne kjøpe tomt til neste boligprosjekt. Våre 502.000 medlemmer ville neppe oppfattet det som rettferdig om noen få medlemmer årlig skulle få kjøpe boliger til under markedspris, som de så raskt kunne videreselge med betydelig gevinst. Solid økonomi har gjort det mulig for Obos å innføre alternative boligkjøpsmodeller slik at flere kan kjøpe og eie egen bolig. Obos Bostart og Obos Deleie bidrar til det. Målet er å tilby 1000 boliger årlig med slike modeller innen 2026, og vi er allerede godt på vei.

Martin Lang har også synspunkter på forkjøpsretten i Obos. Vår erfaring er at OBOS-tilknyttede bruktboliger har samme prisnivå som tilsvarende boliger i samme område. Og godt over halvparten av alle bruktboligomsetninger blir ikke tatt på forkjøpsrett. I 2020 var 57 prosent av dem som kjøpte en- og to- og treromsbolig på forkjøpsrett i Oslo i 2020, under 35 år. Og et medlem med medlemskap fra 60-tallet kan selvsagt ha et like stort eller større behov for en bolig som et nytt medlem.
Obos er eid av medlemmene. Det er ganske naturlig at medlemmene (eierne) av virksomheten kan forbeholde seg en forkjøpsrett til boligene Obos har bygget, siden man ellers ikke mottar noe direkte økonomisk utbytte knyttet til sitt eierskap. Obos er en åpen medlemsorganisasjon med en svært lav inngangsbillett for å bli medlem, 300 kr i andelskapital og 200 kr i årlig medlemskapsavgift.

Kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen, OBOS

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Smittevern
  4. Ulv
  5. Langrenn
  6. Legalisering
  7. Pandemier