Transdebatt på sviktende empirisk grunnlag
Vi får hverken svar eller kildemateriale. Jeg er neppe den eneste som lurer på hvorfor.
Transdebatten fortsetter i Aftenposten. Der stiller spaltist Bjørn Stærk seg i en stadig lenger rekke debattanter som sprer påstander de enten ikke vil eller ikke kan kildebelegge.
Stærk selv, Erika Melhus, landsstyremedlem i Unge Venstre, samt studentene Håkon Mjelde og Karoline Skarstein i VG har på kort tid kommet med samme påstand.
Og alle fire lenker kun til hverandres artikler, ingen av dem henviser til noe kildegrunnlag for det de påstår.
Avviser reelt fenomen
Det dreier seg om det veldokumenterte fenomenet «sosial smitteeffekt», som hovedsakelig rammer barn og unge, og da særlig jenter. De best kjente eksemplene er selvmord og selvskading. Helsevesenet og redaktørstyrte medier har retningslinjer for hvordan man skal behandle og omtale temaene for å forhindre slik «smitte».
Flere faktorer ved sosial smitteeffekt er også til stede i transdebatten. De kan være en delforklaring på den eksplosive veksten av barn og unge med kjønnsdysfori. Det er med andre ord gode grunner til å stille spørsmål.
Stærk med flere avviser derimot kategorisk at det kan være tilfelle, men vedlegger ingen faglige eller empiriske kilder som støtter synspunktet deres. Stærk kaller like godt spørsmål om det reelle fenomenet sosial smitteeffekt for «moralpanikk» og «frykten for transsmitte» – som om noen tror eller hevder at kjønnsdysfori er smittsomt på lik linje med covid-19.
På spørsmål i sosiale medier fremgår det at Stærk ikke har noe kildemateriale som støtter avvisningen av sosial smitteeffekt som «moralpanikk».
Hvor er kildegrunnlaget?
Transdebatten er generelt preget av sterke, udokumenterte påstander. Det er derfor på tide å be om kildegrunnlaget for utsagn som dette:
1) I Aftenposten 14. januar hevder bibliotekarene Martha Bjørkås, Leo Beck og Caroline Louise Gabrielsen at de «frykter at folk vil slutte å lese» på grunn av Harry Potter-forfatter J.K. Rowlings uttalelser i transdebatten.
Hvor reell er egentlig denne frykten? Har de noen konkret informasjon, dokumentasjon eller empiri å vise til som begrunner en slik frykt?
2) I samme artikkel påstår Gabrielsen at hun ser «mange som skriver at livet [deres] er ødelagt» av Rowlings kritiske standpunkt.
Hvor mange er Gabrielsens «mange»? Hvem er de? Har de virkelig fått livet sitt ødelagt av en offentlig debatt, og i så fall på hvilken måte?
Hvis påstanden medfører riktighet, er det så oppsiktsvekkende og bekymringsfullt at det må finnes noen former for dokumentasjon som rapporter, statistikker eller annet skriftlig materiale. Men vi får hverken svar eller kildemateriale, og jeg er neppe den eneste som lurer på hvorfor.
- Les flere innlegg om transpersoner:
