Debatt

En stor offentlig sektor står i veien for det norske selveierdemokratiet

  • Aslak Versto Storsletten
    Aslak Versto Storsletten
    Historiker og prosjektmedarbeider, Civita

Hvorfor tenker ikke regjeringen nytt om gamle borgerlige ideer? spør innleggsforfatteren. Her er finansminister Jan Tore Sanner (H), statsminister Erna Solberg (H), næringsminister Iselin Nybø (V) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) før regjeringens budsjettkonferanse. Foto: Ørn E. Borgen

Samfunnet kan få mer uavhengighet og mindre ulikhet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et nylig utgitt Civita-notat skriver jeg om en delvis forlatt idé, selveierdemokratiet. Det er mulig å hente inspirasjon til løsninger på noen av vår tids store spørsmål fra det.

I selveierdemokratiet skal eiendomsretten være en grunnleggende rett for alle.

Kampen mot maktkonsentrasjon står sentralt. Flere og flere bør eie aksjer, næringsvirksomhet, bolig eller annet jordisk gods. Derfor er den private sparingen et avgjørende element.

Flest mulig skal få forståelse for kapitalens betydning og en aktiv interesse i landets næringsliv.

Grunntanke om ansvarsbevissthet

En naturlig del er også skatteletter, som uttrykker tillit til skattebetalerne på bekostning av innkreveren, staten. Skatteletter knyttes her til et maktperspektiv. Erfaringer viser at også private kan løse samfunnsproblemer og finne gode løsninger – ofte bedre enn det offentlige kan.

Aslak Versto Storsletten er prosjektmedarbeider og historiker i tankesmien Civita. Foto: Civita

Det handler altså om tillit til at skattebetalerne – privatpersoner, næringslivet og sivilsamfunnet – også er avgjørende for å bygge samfunn og fellesskap.

I selveierdemokratiet ligger det en grunntanke om ansvarsbevissthet. Når man eier, tar man forvaltningsansvar over eiendom og verdier på egen hånd, som igjen kan øke graden av samfunnsengasjement.

Når vi blir avhengige av staten

Vi kan på sett og vis hevde at Norge er et selveierdemokrati i dag, særlig når det gjelder boligeierskap. Men nordmenn er egentlig forferdelig dårlige til å spare.

Det er staten som i størst grad står for den norske sparingen. Dette fører til maktkonsentrasjon der færre beslutninger fattes av enkeltmennesker og selvstendige, private eiere. Når utgifter på statsbudsjettet skal dekkes, hentes en stor andel penger fra oljefondet – et fond som vi ikke har et veldig personlig forhold til.

Les også

Unge trenger flere boliger, ikke mer gjeld

Normalt ville nordmenn, særlig borgerlige velgere, reagert på økte offentlige utgifter, fordi staten måtte ha dekket dette gjennom økte skatter og avgifter. Bompengeopprøret er et illustrerende eksempel. Men i dag slipper selv en blå regjering unna, vi sender heller skatteregningen til våre barnebarn.

I tråd med selveiertanken minsker dermed graden av ansvar i samfunnet. Vi blir på en måte passive borgere som er avhengige av den store paternalistiske staten i stort og smått.

Tenk nytt om gamle borgerlige ideer

Mer spredt eierskap og et større skille mellom makten og kapitalen, kan føre til et samfunn med mer uavhengighet, lokalt selvstyre og selvbestemmelse. Selveierdemokratiet kan også bidra til mindre ulikhet. Skattemessige fordeler kan føre til at samfunnet får mer såkalt arbeidende kapital, samt at flere eier denne kapitalen. Det kan også stimulere flere til å bli medeiere i egen bedrift.

Selveierdemokratiet legger opp til ansvarlighet og sparing. Det vil trolig gi enkeltmennesker inspirasjon til å forbruke mindre og investere mer i fremtidenes innovasjon og næringsvirksomhet.

Fremfor å utvikle selveierdemokratiet mer, lar vi offentlig sektor og det offentlige (finansierings-) ansvaret vokse. Dette er komfortabelt, men lite bærekraftig. Løsningene på dagens store utfordringer burde kanskje heller handle om å tenke nytt om gamle borgerlige ideer. Hvorfor gjør ikke en borgerlig regjering det?

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller»

Les mer om

  1. Skattepolitikk
  2. Sparing
  3. Næringsliv
  4. Kapital
  5. Civita

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Private bedrifter går dystre tider i møte

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Skepsisen til private gaver lever og blomstrer i Norge. Selv i 2020.

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Stadig mer blir konkurranse, kjøp og salg, investering og avkastning. Nå er det nok.

  4. NORGE
    Publisert:

    I Sverige er det gratis å ta bilferge. I Norge skal det kuttes i prisene, men det er uklart hvordan.

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Tredoblet pengestøtten til norske gründere i fjor

  6. KULTUR
    Publisert:

    «Det neste tiåret vil vi se svære private formuer bli til nye stiftelser. Det må vi legge til rette for»