Debatt

Er det rett eller galt å stenge Donald Trump ute fra de sosiale nettverkene?

  • Petra Wikström
    leder for Public Policy, Schibsted
  • Einar Hålien
    Konsernredaktør, Schibsted

I debatten blandes ytringsfrihet og ytringsmulighet, skriver innleggsforfatterne. Bildet av Donald Trump er fra juni 2020. Foto: Alex Brandon / AP

Det eneste sikre er at de som mener svaret er enkelt, tar feil, og at det haster med å få nye regler på plass.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Twitter, Facebook, Instagram og en rekke andre sosiale nettverk har bestemt seg for å stenge ute Donald Trump.

Debatten viser hvor vanskelig det er å finne veier i et terreng som er nytt for alle, og der dilemmaene står i kø.

Noen av spørsmålene som så langt står igjen, er:

  • Er det legitimt i et demokrati å beskytte mennesker og samfunn mot en antidemokratisk og manipulerende, men lovlig valgt leder?
  • Er det en trussel mot ytringsfriheten å stenge noen ute fra et sosialt nettverk?
  • Skal de samme spillereglene gjelde for et sosialt nettverk som for redaktørstyrte medier?
  • Er det mulig med politisk regulering av gigantiske sosiale nettverk uten å ødelegge det frie og åpne internettet?
Les også

For første gang i historien er Trump stengt ute fra de største sosiale mediene. Hvorfor nå?

Det samfunnet kan bidra med

Folk bestemmer selv om de vil fornekte fakta og heller omfavne konspirasjonsteorier. Det samfunnet kan bidra med, er at alle har en rimelig tilgang på journalistikk og annen etterrettelig informasjon. Samfunnet kan også sørge for at det som er ulovlig i den analoge verden, også må være ulovlig i den digitale.

Ideen om å beskytte mottagelige grupper mot løgnaktig, men lovlig manipulasjon er krevende. Den balanserer på en knivsegg mellom formynderi og et nødvendig behov for å beskytte samfunnet mot ekstremisme og vold.

Petra Wikström. Foto: Schibsted

Ytringsfrihet vs. ytringsmulighet

I debatten blandes ytringsfrihet og ytringsmulighet. Ytringsfrihet er den lovlige retten man har til å ytre seg fritt. Grensene for ytringsfriheten er nedfelt i lov og kommer som et resultat av en avveining mot andre grunnleggende verdier.

Det er for eksempel ikke lov å oppfordre til straffbare handlinger, relevant i tilfellet Trump. Ytringsfrihet er ikke en rett til å ytre seg om hva som helst i de kanalene man selv måtte ønske.

Når man blir utestengt fra en kanal, så begrenses ytringsmuligheten, men ikke ytringsfriheten. Man kan starte sin egen blogg og ytre seg om hva som helst innen lovens rammer. Men man kan ikke kreve at Aftenposten publiserer innlegget man har sendt inn. Man kan heller ikke kreve at Twitter lar være å fjerne en tweet.

Redaktørstyrt eller ikke

En viktig forskjell på disse to aktørene er likevel de reglene, normene og verdiene virksomhetene styres etter. Aftenposten er et redaktørstyrt medium. Redaktøren er forpliktet på medienes samfunnsoppdrag, medieansvarsloven og andre lover, Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og Aftenpostens publisistiske grunnsyn.

Twitter er ikke et redaktørstyrt medium. De legale rammene for ansvar finnes i Europa stort sett i e-handelsdirektivet. Twitter har ikke definert seg selv som publisist med et samfunnsoppdrag. De har ingen ansvarlig redaktør og ingen medieetiske regler tilpasset et redaksjonelt oppdrag. De sosiale nettverkene har brukervilkår tilpasset rollen som en kanal for brukernes deling av innhold.

For å kunne regulere dette markedet er det nødvendig å forstå forskjellene på redaktørstyrte medier, sosiale nettverk og telekomselskaper med ansvar for kun den tekniske distribusjonen.

Einar Hålien. Foto: Privat

Plattformer med begrenset ansvar

Digitale plattformer har så langt hatt en form for ansvarsfrihet, både i Europa og USA. Dette betyr at de ikke har ansvar for å fjerne ulovlig, brukerskapt innhold i sine nettverk før de blir gjort oppmerksom på at det finnes der.

Begrunnelsen for denne formen for ansvarsregulering er at nettet skal være fritt. Alle skal kunne ytre seg uten å bli kontrollert før noe legges ut. Man har ikke ønsket «overvåking» av internett.

Problemet er at det begrensede ansvaret nettverkene tross alt har, i liten grad er blitt etterfulgt og kontrollert. Dette er det EU-kommisjonen ønsker å gjøre noe med i sitt nylig fremlagte forslag til en omfattende Digital Services Act (DSA).

Foreslås nye krav

DSA er blant annet et omfattende forslag for å regulere de digitale plattformenes ansvar for ulovlig innhold. Her tydeliggjøres og harmoniseres plattformenes ansvar for å fjerne ulovlig innhold. Det stilles krav til enkel varsling. Vurderingen av om noe er ulovlig eller ikke skal skje etter nasjonal lov og håndheves nasjonalt.

Det foreslås nye krav til transparens og rapportering, mest omfattende for de aller største aktørene. Det kommer også pålegg om å vise effekten av måten algoritmene er satt opp på.

Hensikten med dette er å få mer fakta om problemet med ulovlig innhold i nettverkene, forstå bedre hvordan innhold blir distribuert og få svar på hva nettverkene selv gjør for å fjerne ulovlig innhold.

Balansere hensyn

Regulering av områder der grunnleggende prinsipper står mot hverandre, er ekstremt krevende.

Alternativet kan ikke være å gi opp, men å arbeide for at EU-kommisjonens foreslåtte regulering balanserer hensynet til ytringsfriheten mot behovet for å gi nettverkene et tydeligere og mer forpliktende ansvar.


Les mer om

  1. Opptøyene i Washington
  2. Sosiale medier
  3. Internett
  4. Ytringsfrihet
  5. Journalistikk
  6. Donald Trump