Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som «pseudovitenskap» i Norge?
Får vi et autoritært «sannhetsregime» som potensielt kan skade oss alle?
22. oktober begikk Aftenposten tilsynelatende harakiri.
Avisen publiserte en reklame fra Folkets Strålevern. Den proklamerte: «Telekombransjen og myndighetene forteller oss at alt er trygt angående bruk av trådløs teknologi som benytter pulserte mikrobølger. Vi mener vitenskapen forteller oss noe annet.»
Forutsigbart nok eksploderte det opplyste kommentariatet.
Human-Etisk Forbund anklaget Aftenposten for å «spre falske nyheter som propageres av «vitenskapsfornektere». Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet forsikret oss at «det er trygt å benytte trådløs teknologi». Aftenpostens dyd ble forsvart av redaksjonssjefen, som mener avisen dyrker ytringsfrihet ved å publisere meninger «som ikke er populære, eller som de fleste vil være uenig i».
Jeg har snublet inn på forskning på mikrobølger i forbindelse med min nylig utgitte øko-thriller. Den handler om konflikter mellom vitenskap, penger og makt – og menneskelige tragedier. Jeg er skeptiker av natur og følger Mark Twains motto: «Keep your mind open, but not so open that your brain falls out.»
Og min hjerne fikk et mildt sjokk da jeg oppdaget ca. 25.000 vitenskapelige publikasjoner om langtidseksponering for elektromagnetisk stråling.
Farer ved mikrobølgeeksponering
Effektene spenner fra autisme, ADHD, søvnløshet, depresjoner, kognitiv svikt og forverring av eksisterende helseplager til endringer i DNA-struktur, spesielt dyptvirkende hos barn.
Dette er ikke spekulasjoner. I EU har man begynt å ta farer ved mikrobølgeeksponering alvorlig. Ifølge Europaparlamentets resolusjon (2008) er grenseverdiene som ble satt i 1998 utdatert. Derfor har EU anbefalt føre-var-praksis og strakstiltak som innebærer nye grenseverdier for stråling innendørs, hele 10.000 ganger lavere enn før.
Frankrike forbyr trådløs kommunikasjon i barnehager. Også næringslivet har begynt å bekymre seg. Mobilselskaper advarer egne aksjeeiere om risiko for tap ved eventuelle nye reguleringer knyttet til strålerelaterte helseskader og dermed mulige fremtidige erstatningskrav.
Dette er bare et lite utvalg av internasjonale funn og tiltak knyttet til farer ved mobilstråling. Hvorfor er de blitt så kontant fortiet eller avvist som «pseudovitenskap» i Norge?