Debatt

Hvilke nye dører vil vi åpne? | Tone W. Trøen

  • Tone W. Trøen (H), Stortingets helse- og omsorgskomite

Vi beveger oss inn i et helt nytt landskap dersom samfunnet tillater kvinner å fryse ned eggene sine i ung alder for så å bruke de når det er tid for å stifte familie, skriver Tone W. Trøen. Hans kristian Torbjørnsen

Vi kan ikke abdisere og sette våre prinsipper til side fordi nordmenn etter eget ønske benytter seg av eggdonasjon og surrogati i utlandet. Vi må akseptere å leve med de dilemmaer som oppstår.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten gir nå liv til debatten om hvilke nye dører vi skal åpne i norsk lov når det gjelder barns unnfangelse. Sentrale spørsmål er:

  • Bør vi tillate eggdonasjon?
  • Skal kvinner få mulighet til å fryse ned sine egg i ung alder, slik at de kan brukes når det passer best å bli gravid og stifte familie?
  • Skal foreldre kunne velge sitt barn ut fra egenskaper hos eggdonor? Skal vi si ja til surrogati i Norge?

Barnets trygghet

Spørsmålene rører ved helt sentrale, etiske spørsmål rundt livets begynnelse. Det utfordrer hvilke metoder samfunnet skal ta i bruk, for at barn skal bli til. Både eggdonasjon og surrogati åpner for at det ikke er genetisk slektskap mellom barnet og kvinnen som bærer frem og føder barnet.

Les hvordan egg kan kjøpes:

Les også

Kvinner reiser utenlands for å oppfylle babydrømmen med andres egg

Ved surrogati trenger det strengt tatt ikke være genetisk tilhørighet i det hele tatt mellom barnet og de som oppdrar barnet. Det rokker ved barns trygghet og grunnleggende visshet om hvor en kommer fra, og det rokker ved vår forståelse av familie. Det har aldri vært tvil om at kvinnen som føder et barn er barnets biologiske mor. Selv om vi vet at faren i familien, ikke alltid er den genetiske faren. Noen husker fortsatt spøken om likheten mellom barnet og postmannen.

Ved å ta i bruk metoder som eggdonasjon og surrogati etableres det tre ulike mødreroller:

  • Biologisk mor (eggets opphav)
  • Livmormor (den som bærer barnet frem)
  • Sosialmor/medfar (den som overtar ansvaret for barnet etter fødselen).

Dette vil i ulike tilfeller da være to eller tre forskjellige personer. Her skiller eggdonasjon og surrogati seg fra sæddonasjon. Å likestille egg- og sæddonasjon er å hoppe bukk over at kvinner og menn har helt ulike roller i reproduksjonen.

Å likestille egg- og sæddonasjon er å hoppe bukk over at kvinner og menn har helt ulike roller i reproduksjonen.

Foreldres rett til å få barn

Det er et dilemma at nye metoder vil kunne hjelpe ulykkelig barnløse å bli foreldre og at vi i Norge ikke åpner for dette.

De som tar utgangspunkt i foreldres rett til å få virkeliggjort ønsket om barn, havner ofte ned på et ja til eggdonasjon og surrogati.

De som mener barnets trygghet om opphav og rett til å kjenne sine egne biologiske foreldre er viktigst, havner ofte ned på et nei.

Det er allikevel ikke tvil om at eggdonasjon skjer av hensyn til voksne, i motsetning til for eksempel adopsjon, som skjer av hensyn til det fødte barnet som trenger ny familie og nye omsorgspersoner.

Frosne egg

Mange kvinner opplever barnløshet, kanskje fordi de venter lenge med å forsøke å bli gravide. Jo eldre kvinnen er, jo mer forringes eggkvaliteten.

Da mener noen at løsningen kan være at kvinner fryser ned eggene sine i ung alder, for så å bruke de når det er tid for å stifte familie. Tillater vi noe slikt, beveger vi oss inn i et helt nytt landskap.

Egg og barn blir tingliggjort, kanskje vil de aller fleste føle seg presset til å vente med barn til etter utdanning og karrière er sikret, unnfangelsen blir en praktisk ordning og en teknisk prosedyre – og vi fjerner oss fra det naturlige.

Restriktiv lov i Norge

Vi har en restriktiv bioteknologilov i Norge. Det er fordi vi mener det er etikken som skal sette grenser og ikke den medisinske utviklingen alene.

Land, som åpner for alle nye muligheter, vil kunne få vanskeligheter med å unngå at barns unnfangelse blir en teknologisering, at det oppstår et marked hvor økonomisk godtgjøring og kommersialisering oppstår og hvor det er vanskelig å sette grenser for surrogati og donasjon av ferdig befruktede egg.

Leve med dilemmaene

Noen mener vi må tillate nye metoder i Norge, fordi de finnes og benyttes av nordmenn i andre land. Det er å abdisere i de etiske diskusjonene vi som politikere og land må ta.

Vi kan ikke sette våre prinsipper til side fordi nordmenn frivillig og etter eget ønske benytter seg av tilbud utenlands. Vi må akseptere å leve med de dilemmaer som oppstår.

Viktigst er den åpne og levende debatten. Den bidrar forhåpentlig til refleksjon og respektfull meningsytring som gjør at det kan tas kloke valg for fremtiden. Valg som er kloke både for det norske samfunnet og for den enkelte.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


- Vi hopper bukk over at kvinner og menn har helt ulike roller i reproduksjonen dersom vi likestiller egg- og sæddonasjon. e-mail

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Surrogati

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meninger: Forbudet mot eggdonasjon bør oppheves

  2. POLITIKK

    KrF: Eggdonasjon er et marked der barnet blir en vare som bestilles

  3. KRONIKK

    1953: «Sæddonasjon er en olympiade i løgn og sæddonorer en gjeng psykopater» | Eira Bjørvik

  4. DEBATT

    Hensynet til de ufrivillige barnløse taler for. Kvinners selvbestemmelse og velferd taler for. Tillat surrogati!

  5. KRONIKK

    Kronikk: Blodsbånd betyr visst noe likevel | Morten Horn

  6. SID

    Høyre, som er opptatt av frihet og like muligheter, burde si ja til eggdonasjon | Gjertrud Nordal