Vi skal lykkes i realfag | Torbjørn Røe Isaksen
Norske femteklassinger er blant de beste i Europa i matematikk. Det er det all grunn til å være stolt av.
TIMSS-undersøkelsen måler elevenes kunnskaper i matematikk og naturfag i 57 land. Av de europeiske landene er det bare Russland og Nord-Irland som gjør det bedre i matematikk enn de norske elevene på 5. trinn.
Også i naturfag gjør de norske femteklassingene det godt – mens elevene på 9. trinn gjør det middels godt sammenlignet med de andre europeiske landene.
Ikke tilfeldig
Gode resultater er ikke tilfeldig. Jeg mener det heller ikke er tilfeldig at pilene i TIMSS-studien peker oppover for norsk skole fra 2006 og frem til i dag. En viktig årsak er Kunnskapsløftet.
I 2004 ble Kunnskapsløftet vedtatt av et bredt flertall på Stortinget, under daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H). To år senere ble det rullet ut i skolene.
Kunnskapsløftet endret debatten om norsk skole. Det førte til mer oppmerksomhet om hva elevene faktisk lærer på skolen. Og på hvor viktig læreren og skoleledelsen er. Det er de som må gjøre jobben der ute. Kunnskapsløftet førte også til mer oppmerksomhet om de grunnleggende ferdighetene.
Forskning tyder på at det tar syv år før effekten av skolereformer virkelig kan merkes. Derfor må vi tenke langsiktig for å få de resultatene vi ønsker. Jeg mener endringer og forbedringer fremover må bygge videre på Kunnskapsløftet.
Kan utjevne forskjeller
Et interessant funn i TIMSS 2015 er at lærerens faglige fordypning spiller en viktig rolle for hvor mye elevene lærer.
Undersøkelsen viser også at faglig dyktige lærere kan utjevne forskjeller mellom elevene. Barn som starter på skolen har ikke det samme utgangspunktet – de som har foreldre med høyere utdanning gjør det ofte bedre. Det har skolen slitt med å gjøre noe med.
Men resultater fra denne undersøkelsen tyder på at godt utdannet og pedagogisk trygge lærere kan bidra til en slik utjevning av forskjeller. Da har vi en skole som virkelig utgjør en forskjell.
Regjeringen har satset tungt på videreutdanning for lærere. Og vi har innført krav om faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, engelsk og matematikk. Dette er en nødvendig satsing. TIMSS viser at bare halvparten av de norske elevene får undervisning i matematikk og naturfag av lærere med faglig fordypning.
Viser ikke hele bildet
Internasjonale undersøkelser som TIMSS gir ikke det hele og fulle bildet av alt skolen er. Men vi skal ikke undervurdere hva den faktisk viser.
Undersøkelsen gir oss et godt bilde av hva elevene lærer i matematikk og naturfag – og av den jobben som gjøres på skolene. Det er viktig når vi skal lage en skole der elevene lærer enda mer.
Så til det virkelig interessante spørsmålet: Hvordan skal vi ta tak i utfordringene i norsk skole og samtidig bygge videre på de positive resultatene?
Mitt svar er at vi må jobbe systematisk og bygge på det vi ser fungerer. Vi må følge opp Kunnskapsløftet. Regjeringen har satt i gang Lærerløftet – med videreutdanning, krav om faglig fordypning og ny lærerutdanning på masternivå. Vi har lagt frem en ny realfagsstrategi, og blant annet innført én ekstra time naturfag på barneskolen fra i høst. Vi skal slanke læreplanene og gi mer rom for dybdelæring.
For få velger realfag på videregående
TIMSS Advanced viser at altfor få velger realfag på høyeste nivå på videregående skole. Som forsker Liv Sissel Grønmo peker på, er det særlig bekymringsfullt at det er så få jenter som velger fysikk og matematikk det siste året på videregående.
- Les her: Skoleforskerne Liv Sissel Grønmo og Arne Hole om TIMSS Advanced og realfagsferdighetene på videregående nivå: Norske elever presterer langt svakere i 2015 enn de gjorde på 1990-tallet.
Det som er positivt er at de som velger matematikk på øverste nivå, får bedre resultater enn tidligere. I fysikk gjør norske elever det fortsatt bra sammenlignet med andre land i undersøkelsen.
Som realfagsnasjon vil vi også i fremtiden ha behov for elever som presterer helt i toppsjiktet i realfag. Da er det gledelig å se at norske femteklassinger er best i Norden i matematikk.
TIMSS-rapporten har fått navnet «Vi kan lykkes i realfag». Mitt klare mål er at det skal vi. Sammen med elever, lærere, rektorer og kommuner skal vi lykkes i realfag. Resultatene fra TIMSS viser at vi er på god vei.
