Debatt

Kort sagt, onsdag 20. september

  • Aftenpostens debattredaksjon

Tillit til forskning, nikabforbud, borreliose, valgordningen og helsedata. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mistillit til forskning?

Folk I Norge har stor tillit til forskning og bruker forskningsresultater daglig. Tilliten er velkjent, men Aftenposten 18. september hevder likevel det motsatte: «Nesten halvparten av oss stoler ikke på forskning». Påstanden har dårlig dekning i artikkelen som er uten kildekritikk: Preger ikke utformingen av spørsmålene svarene? Dessuten, bør folk uten forbehold stole på forskningsresultater? Nylig var det solformørkelse i USA. Millioner tok seg fri for å se på, også president Donald Trump. Tilliten til astronomene var massiv. Tema er viktig for tillit.

Den refererte undersøkelsen sier at mange tviler på forskning fordi den er kjøpt og betalt. Forskningsrådet bør forklare hvorfor det krever et intimt samarbeid mellom forskere, næringsliv og offentlig forvaltning, og at forskningens hovedoppgave er verdiskapning.

Det skal ikke legges for stor vekt på markedsundersøkelser som behandler forskning som margarin og såpe. Aftenposten og Forskningsrådet burde vært mer kritiske til resultater som skurrer. Norske forskere fortjener det.

Knut H. Sørensen, NTNU og UCLA


Nei til forbud er ikke ja til nikab

«Det fremstår som en gåte at det vi regner som åndseliten i vårt land, «går utenom» når det gjelder nikab», skriver Inger-Margrethe Lunde i Aftenposten, 14. september.

Det er bred oppfatning i universitets- og høyskolesektoren om at et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg ikke støttes. Vi går ikke utenom. Tvert imot tør vi å regulere dette selv, uten å måtte lene oss på et nasjonalt lovverk.

Departementet viser til at det bare er noen få kjente tilfeller av nikab-bruk ved universitet og høgskoler i dag. På grunn av erfaringene med det ene tilfellet av nikab-bruk ved HiOA, ble det utviklet et regelverk ved institusjonen, der studieprogrammene har mulighet til å forby ansiktsdekkende plagg ut fra fire kriterier: identifikasjon, helse og hygiene, sikkerhet og kommunikasjon. Det har ikke vært tilfeller med nikab-bruk etter at regelverket kom på plass, og tilbakemeldingene tyder på at lokale regler fungerer bra.

I en rapport som er utarbeidet for departementet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, vises det til forskning som tyder på at kategoriske forbud kan øke symbolverdien av plagg som nikab og burka, og bidra til at det blir en kampsak. Et forbud kan også bidra til stigmatisering og utenforskap, som mange muslimske kvinner allerede opplever i dag. Det vil i tilfellet være svært uheldig om et lovforbud skulle bidra til økt stigmatisering, utenforskap og styrket symbolverdi av heldekkende ansiktsplagg.

Universiteter er sekulære institusjoner, men vi skal like fullt ha respekt for ulike religiøse og kulturelle uttrykk og symboler. Religiøse klesplagg skal i utgangspunktet ikke være til hinder for å ta høyere utdanning, og et generelt forbud kan være uforenlig med prinsippet om lik rett til utdanning.

Bruk av heldekkende ansiktsplagg er utfordrende i en rekke undervisningssituasjoner, noe vi har erfart også ved Universitetet i Bergen. Vi mener likevel at utdanningsinstitusjonen selv kan og bør regulere dette; ikke minst av hensynet til universitetenes frie og uavhengige stilling og rolle i samfunnet.

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen


Stetoskopfolket tar feil

Som en kommentar til kronikken i denne avisen (18. september) om diagnosen kronisk utmattelsessyndrom, opplever mange at legevitenskapen i Norge befinner seg på bleiestadiet. Mange av oss lider av kronisk utmattelsessyndrom på grunn av langvarig borreliose, men det er en diagnose som ikke eksisterer i Norge, og som enkelte med stetoskop rundt halsen hevder smitter via internett.

Hundrevis av oss har demonstrert utenfor Stortinget og mange reiser til Tyskland for å få behandling. Den legen som ga oss håp på Norsk Borreliose Senter ble fratatt sin autorisasjon, fordi han ga oss langvarig behandling med antibiotika. Dessverre blir denne legen, Rolf Luneng, behandlet på samme nedverdigende måte av sine kolleger som dr. Ignaz Semmelweis ble behandlet av sine kolleger i Wien for 170 år siden. Jens Bjørneboe har fortalt oss det.

Lars Olle Engaas, borreliosepasient


Gå tilbake til enkeltmannskretser!

Vi har hatt stortingsvalg. Og så kom det ut klager over sperregrensen. Den var for lav; MDG og Rødt havnet under den. Det er jo ikke den blokken som fikk flest stemmer, som nå får stortingsflertallet i oktober. Tilsvarende skjedde i 2005, bare i motsatt retning.

Men hvorfor skal vi bry oss om dette? Vi har noen etablerte partier med ikke de helt store forskjellene mellom seg. Burde det ikke være viktigere med reell valgfrihet enn millimeterrettferdighet mellom grovt sett ganske like partier?

Hele forholdstallsvalgsystemet med lister er et utslag av at vi er opptatt av denne type millimeterrettferdighet. Det ender svært ofte med at såkalte sentrumspartier får en uforholdsmessig stor innflytelse. Det blir vanskelig for velgerne å bli kvitt politikere, og ikke minst politikk, de ikke liker.

Vi hadde en gang i tiden enkeltmannskretser her til lands. Vi kvittet oss med dem til fordel for det systemet vi har nå, der hvem som skal representere oss, først og fremst bestemmes på lukkede nominasjonsmøter.

Egil Bakke har nylig tatt til orde for at enkeltmannskretser er bedre egnet til å la velgerne bli kvitt politikk og politikere de ikke liker. Det er mye enklere å vite hvem som representerer nettopp deg, hvis det kun er én representant som representerer nettopp ditt område. Det blir også enklere å danne flertall, og dermed plassere ansvar for politikken.

Kanskje vi bare skulle droppe denne sperregrensen for utjevningsmandater, droppe utjevningsmandater overhodet, og gå tilbake til de gode, gamle enkeltmannskretsene?

J.K. Baltzersen, redaktør, Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Forskning og vitenskap
  3. Nikab
  4. Universitet
  5. Borrelia
  6. Stortingsvalg 2017