Debatt

På feil spor om 22. juli-serie? | Pål Grøndahl

  • Pål Grøndahl, psykolog og forsker

Det må være lov å lage en serie uten å gi terroristen spesielt mye plass uten å kalle det for berøringsvegring, skriver Pål Grøndahl. Bildet er fra rettsssaken om Anders Behring Breiviks soningsforhold i fjor. Olav Olsen

Massedrapsmannen har allerede vært gjenstand for nitid granskning. Hva mer trenger vi nå?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aage Borchgrevink går i Aftenposten 19. juni i rette med meg og mener at jeg er «på velment villspor». Der befinner jeg meg visstnok fordi jeg har ytret støtte til filmskaperne bak den nye NRK-serien om 22. juli-terroren om ikke å vie mye oppmerksomhet mot massedrapsmannen Anders Behring Brevik.

Borchgrevink forundrer seg over at jeg har tatt til orde for at vi ikke kommer videre med kasus- eller enkeltstudier av massedrapsmenn generelt. Og, vil jeg tilføye, Anders Behring Breivik spesielt.

  • Les Pål Grøndahls første innlegg: Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller

Borchgrevink bruker deretter mye plass på å vise til hvor viktig det har vært for offentligheten at man har tatt utgangspunkt i Behring Breivik. Blant annet er han fornøyd med at VG la ut den første rettspsykiatriske erklæringen av massedrapsmannen.

Som fagmann ser jeg selvfølgelig verdien av å benytte seg av studier av enkelt- eller kasustilfeller, blant annet i mitt eget fag psykologi. I utdannelsen til å bli klinisk psykolog har vi ofte tatt utgangspunkt i enkelttilfeller for å se hva vi terapeutisk kan lære av det.

Men, kasusstudier vil ikke sette oss i stand til å lage noen treffsikker profil for å peke ut hvem neste massedrapsmann vil bli.

Antall massedrapsmenn er heldigvis for få til det. Dette ser det da også ut til at vi er enige om.

Terrorister ønsker oppmerksomhet

Det er interessant hvordan det så brukes mye plass på å fortelle hvor viktig det har vært å gå i dybden av Behring Breivik. Blant annet fordi VGs lekkasje, ifølge Borchgrevink, førte til ny erklæring.

Det er ikke helt riktig. Retten fikk rapporter fra andre (psykiatriske) instanser som ikke stemte overens med det første sakkyndigparets funn. Derfor besluttet retten på selvstendig grunnlag at de ønsket en ny vurdering.

Jeg har tidligere stilt spørsmål ved det etiske i at en avis legger ut en hel rettspsykiatrisk erklæring til offentlig skue, men det er i og for seg en annen debatt.

Berøringsvegring?

Men viktigst i denne debatten er at det vises til alt som allerede er fremkommet ved å grave i massedrapsmannens ideologier, bakgrunn og psykopatologi. Den gravingen har jeg heller ikke kritisert. Men poenget er at massedrapsmannen allerede har vært gjenstand for nitid granskning som Borchgrevink beskriver. Hva mer trenger vi nå?

Derfor gjentar jeg min støtte til NRK-serien når de ønsker å rette oppmerksomheten til andre berørte og rammede av tragedien som skjedde 22. juli 2011. Det må være lov å lage en serie uten å gi terroristen spesielt mye plass uten å kalle det for berøringsvegring. Dessuten; det er vel oppmerksomhet terrorister ofte ønsker. Skal vi gi dem det?

Interessert i å lese mer om TV-serien som er utgangspunktet for debatten?

Les mer om

  1. 22. juli
  2. NRK
  3. Anders Behring Breivik
  4. Psykologi

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  2. DEBATT

    Psykolog Grøndahl på velment villspor om 22. juli

  3. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  4. DEBATT

    Det er bekymringsfullt hvis det blir rutine i at psykiatrierklæringer blir allemannseie

  5. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen

  6. KOMMENTAR

    Er Anders Behring Breivik blitt den unevnelige i norsk TV og film, spør Kjetil Lismoen