Debatt

Psykolog Grøndahl på velment villspor om 22. juli | Aage Borchgrevink

  • Aage Borchgrevink, forfatter

Selv om det er ubehagelig å se nærmere på utenforskap i det norske samfunnet, ville det vært i kjernen av NRKs samfunnsoppdrag å gjøre det, skriver Aage Borchgrevink. Anders Behring Breivik (bildet) blir ingen sentral skikkelse i NRKs varslede serie om 22. juli. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

Hvordan kan fagmannen Grøndahl mene at «å tro at vi får så mye mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller er feil»?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 13. juni støtter psykolog Pål Grøndahl NRKs plan om å lage TV-serie om 22. juli uten å berøre gjerningsmannen. Grøndahl skriver at «graving i massedrapsmannens psyke og analyser av hans merkelige ideologiske ideer får vi ikke noe mer ut av». Han er uenig med kritiker Anki Gerhardsen i at det finnes en «velment berøringsvegring» når det gjelder Anders Behring Breivik.

Aage Borchgrevink fikk i 2012 kritikerprisen for sin bok «En norsk tragedie: Anders Behring Breivik og veiene til Utøya». Foto: Privat

Det er merkelig at fagmannen Grøndahl mener at «å tro at vi får så mye mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller er feil».

Casestudier er en utbredt samfunnsfaglig forskningsmetode og særlig relevant for å forstå kompliserte og individuelle sammenhenger, som en terrorists radikaliseringsprosess. I en så dramatisk sak er slike undersøkelser ekstra viktige.

Avgjørende «graving» fra VG

Å avvise slik kunnskap ville hatt store konsekvenser for udådens etterspill.

Det var VGs publisering av rapporten til det første teamet av psykiatrisk sakkyndige som førte til debatt om tilregnelighetsspørsmålet. Uten den «gravingen i massedrapsmannens psyke» som publiseringen førte til, ville ikke domstolen bedt om en ny rapport, og Breivik ville antagelig blitt kjent utilregnelig og unngått fengsel.

Tilsvarende har det vært viktig å kartlegge hvor hatet hans kom fra. Forsvarsadvokat og Ap-politiker Geir Lippestad uttalte for eksempel at Breivik «bygde hele sitt verdensbilde, hele sitt raseri, på nettinformasjon, og ingen fysiske erfaringer». Lippestad ville heller ikke ha noen graving i psyke og oppvekst, men analysen av Breiviks hat var upresis.

Hatet kom ikke bare fra nettet. Hans 1500 siders manifest tyder på at skam og raseri var knyttet til familiebakgrunnen. Særlig massemorderens barndom var avvikende. «Sterkt patologisk», mente Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri om forholdet mellom fireåringen Breivik og hans mor, «Anders’ omsorgssituasjon er så sviktende at han står i fare for å utvikle mer alvorlig psykopatologi.»

Selv om det er ubehagelig å se nærmere på utenforskap i det norske samfunnet, ville det vært i kjernen av NRKs samfunnsoppdrag å gjøre det.

Kanskje var dette den beste muligheten til å forhindre Breiviks radikalisering, men som kjent lyttet hverken barnevern eller domstol til advarselen. Personlighetsforstyrrelsen og empatisvikten han senere ble diagnostisert med av rettspsykiaterne, kan ha sin bakgrunn i tilknytningsforstyrrelsen Statens senter mente å se hos barnet Behring Breivik.

Faren ved forenklende forklaringer er at de kan resultere i lite målrettede handlinger. Hvis normale personer kunne omdannes til drapsmaskiner på nettet, slik Lippestad sa, ville konsekvensene vært omfattende. Burde man innføre tvangstiltak mot netthat? Innskrenke ytringsfriheten? Overvåke mer?

Innenfor NRKs oppdrag

Grøndahl har naturligvis rett i at kunnskap om terroristen ikke innebærer at vi «kan forutsi hvem som neste gang vil ty til ekstrem terror». Det har heller ingen påstått. Men det er ikke et argument for å fortrenge historien om Breiviks radikalisering. Selv om det er ubehagelig å se nærmere på utenforskap i det norske samfunnet, ville det vært i kjernen av NRKs samfunnsoppdrag å gjøre det.

Les også:

  1. Les også

    Sara Johnsen: «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie

  2. Les også

    17 naboer: Vi ønsker et nasjonalt minnested ved Utøyakaia velkommen

Les mer om

  1. Radikalisering
  2. Anders Behring Breivik
  3. 22. juli

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  2. DEBATT

    På feil spor om 22. juli-serie? | Pål Grøndahl

  3. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  4. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  5. KOMMENTAR

    Er Anders Behring Breivik blitt den unevnelige i norsk TV og film, spør Kjetil Lismoen

  6. KULTUR

    Anders Danielsen Lie: – Jeg har endret syn på Behring Breivik