Debatt

Hvordan kan vi forhindre at norske barn og unge blir holdt tilbake i utlandet? | Farrah Ghazanfar

  • Farrah Ghazanfar, spesialutsending for integreringssaker ved Norges ambassade i Nairobi
Bare gjennom å bevisstgjøre barn og foreldre og vise tillit, omsorg og engasjement for ungdommer i faresonen, kan vi bidra til at skolepultene fylles med stolte og forventningsfulle elever etter sommerferien, skriver artikkelforfatteren.

Skolepulter står tomme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hver høst står norske skolepulter tomme fordi norske barn og unge blir holdt tilbake i utlandet mot sin vilje.

Uansett om de reiser frivillig eller blir lurt med til utlandet, er det fare for at ungdommene utsettes for vold, frihetsberøvelse eller tvangsekteskap.

Noen kommer aldri tilbake.

Påskudd av ferie

Barn og unge som ber hjelpeapparatet eller norske utenriksstasjoner om hjelp til å komme tilbake til Norge, er hovedsakelig etterkommere av innvandrere i Norge.

Barna blir ofte lurt med under påskudd av at de skal på ferie, besøke familie eller delta i familiebegivenheter, men blir etterlatt hos slektninger eller på kostskoler i utlandet mens foreldrene returnerer til Norge.

Mange oppholder seg i utlandet i mange år før de klarer å be om hjelp. Det kreves modenhet, mot, mulighet og kunnskaper for å søke bistand.

Foreldrenes motivasjon for å sende barn og unge til utlandet mot deres vilje varierer. For noen er motivasjonen å ta barnet ut av et negativt miljø. For andre brukes tvungne utenlandsopphold som disiplinering.

Store kostnader for individ og samfunn

En åpenbar konsekvens av lange, ufrivillige utenlandsopphold er at barnet kan bli sterkt traumatisert.

Farrah Ghazanfar.

Følelsen av å bli lurt og forlatt av foreldrene, ikke bli hørt, bli umyndiggjort og overlatt til ukjente kan være svært ødeleggende.

Noen blir også utsatt for alvorlig kriminalitet som frihetsberøvelse, fysisk og psykisk vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Mange av barna finner seg ikke til rette i det nye landet og savner familie, venner og livet i Norge. De er sårbare og kan lett søke seg til rus, kriminalitet og radikale miljøer.

Samfunnskostnadene for Norge kan derfor også bli store.

Lange, ufrivillige utenlandsopphold kan føre til tapt skolegang i Norge, svekkede ferdigheter i norsk språk, manglende integrering, utenforskap og problemer med å gjenoppta eller fullføre utdanning i Norge.

Ta de unges bekymringer alvorlig

Det gjøres allerede mye godt forebyggende arbeid i Norge. Venner, familiemedlemmer, skoler og øvrig hjelpeapparat viser stor omsorg og engasjement for å forhindre utreise.

Enkelte ganger lykkes man dessverre ikke.

Vi må gjøre mer av det vi allerede gjør – bevisstgjøre barn og unge om hvilke rettigheter de har og heve kompetansen i hjelpeapparatet slik at de kan avdekke og forebygge flere saker.

Vi må se, lytte til, og ta barn som uttrykker bekymring, alvorlig.

Ikke alle foreldre er klar over hva de sender barna sine til, og samarbeid med dem er helt avgjørende for å hjelpe barna tilbake til Norge.

Bare gjennom å bevisstgjøre barn og foreldre og vise tillit, omsorg og engasjement for ungdommer i faresonen, kan vi bidra til at skolepultene fylles med stolte og forventningsfulle elever etter sommerferien.

På Twitter: @f_ghazanfar

Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. Barn og unge
  2. Tvangsekteskap
  3. Skole og utdanning