Også Durek Verretts fortellinger om rasisme er antirasistiske
Den ekstreme eksentrisiteten hans er dessuten en antirasistisk handling i seg selv.
I Aftenposten 8. august hevder pedagogikkprofessor Paul Thomas at sjaman Durek Verrett «gjør mange svarte som blir utsatt for rasisme, en bjørnetjeneste» ved å fortelle offentlig om rasismen han og prinsesse Märtha Louise utsettes for. Spesielt blir Verretts påstand om en medaljong som hjelper mot coronasykdom løftet frem. Moralen synes å være at Verrett, fordi han fremstår som temmelig sprø og driver feilinformasjon, ikke bør fortelle om rasismen han utsettes for.
Begrunnelsen for dette er vanskeligere å få tak i.
Redd for «rasismekortet»?
Mener Thomas at Verrett har fortjent rasismen han utsettes for, eller at folk flest kan tenke at han har fortjent det? Er han redd for at folk flest skal tro at alle som er utsatt for rasisme, egentlig fortjener det? Eller frykter han at folk skal tro at Verrett slett ikke er utsatt for rasisme, men bare trekker det berømte «rasismekortet» når han møter helt legitim motstand? Er han redd folk dermed lettere skal tro det samme om alle oss andre svarte også?
Uansett gir innlegget ingen mening. Det er ikke mulig å fortjene rasisme. Uansett hvor sprø man fremstår som eller hva slags skadelige påstander man måtte fremsette, fortjener man å bli møtt som et menneske, ikke som et undermenneske.
Verret rydder vei for antirasisme
Rasisme kan heller aldri være en del av en legitim motstand mot ideer eller handlinger. Hvis folk fremsetter påstander som kan være skadelige, skal vi kritisere dem for det de gjør, ikke redusere dem til undermennesker. Verrett har gitt mange av oss anledning til å påpeke dette og slik ryddet veien for antirasisme.
Dessuten er rasismens grunnstein nettopp tanken om et «oss» og et «dem», og troen på at «vi» er individer mens «de andre» er en enhetlig masse som kan dømmes på grunnlag av hva en enkelt person gjør. Slik sett er Durek Verretts ekstreme eksentrisitet en antirasistisk handling i seg selv.
Man skal være rimelig blodrasist for å klare å slå Paul Thomas eller meg i hartkorn med Verrett. For de fleste vil han fremstå som et bevis for at også melaninrike faktisk er individer. Det er mer effektiv antirasisme enn å angripe kontroversielle folk for at de snakker om rasisme. På den andre siden har innlegget til Paul Thomas gitt meg anledning til å påpeke alt dette, så slik sett har også han ryddet vei for antirasistisk arbeid.
