Er det plass til voksne i idretten?
Størrelsen på lommeboken må ikke få øke forskjellene.
«Det er vanskelig å finne noe enkelttiltak som gir like mye helse for innsatsen som det å være fysisk aktiv», var helsedirektør Bjørn Guldvogs budskap ved lanseringen av de oppdaterte nasjonale helserådene tidligere i år.
Men aktivitet forutsetter at både myndighetene og idretten selv viser større vilje til å tilrettelegge for en «breddevei» med mer øremerkede midler – også for voksne.
Norge er et verstingland innen frafall fra idretten, skriver fagmiljøet ved Institutt for helse og trening ved Høyskolen Kristiania i Aftenposten 8. juni. Innleggsforfatterne hevder at norsk idrett er skreddersydd for barneidretten og konkurranseidretten. Og at mantraet «flest mulig, lengst mulig» stemmer dårlig med virkeligheten.
Ingen satsing på voksen breddeidrett
Voksne som ikke har ambisjoner om annet enn å være aktive og ha det gøy, må også tilgodesees med tilgang på anlegg, treningstider og kompetente trenere eller veiledere.
Regjeringens handlingsplan 2020–2029 «Sammen for aktive liv» refererer utelukkende til barn og unge. Naturligvis skal barn og unge fortsatt prioriteres, dette er ikke en intern kamp om ressurser. Men det må investeres mer i norsk idrett – og det må øremerkes midler til å finansiere et godt tilbud til voksne.
Men idretten selv må også ta konsekvenser av egne vedtak i Idrettstinget, idrettens øverste demokratiske organ, og sette av ressurser til dedikert arbeid mot voksne. I Norges Idrettsforbunds langtidsplan 2019–2023 er «Livslang idrett» ett av fire strategiske områder. Tre år etter bør idretten stille seg spørsmålet om en har lykkes.
Det må være et tilbud til alle
Om vi skal stimulere til mer aktivitet, krever det en felles innsats, både fra treningsbransjen og en rekke organisasjoner. Folk har ulike behov og preferanser.
Men mange tilbud koster mye penger. Økonomi som barriere for deltagelse har frem til nå kun vært knyttet til barn og unges deltagelse i idrett og aktivitet. Men denne barrieren gjelder også for voksne. For dersom det er vanskelig å betale for faste utgifter, eller for at barna skal delta i aktiviteter, har man kanskje for lengst valgt bort sin egen deltagelse?
Et breddetilbud for voksne basert på frivillighet og ikke-kommersielle verdier må være tilgjengelig. Slik kan man unngå at størrelsen på lommeboken får øke forskjellene og minimere folks mulighet til delta i breddeidrett. Men da må myndighetene spille oss gode og legge til rette. Slik er det ikke i dag.
