Debatt

Nei, det er ikke glamorøst å jobbe for utenrikstjenesten

  • John Sverre Svendsen
    Tidligere direktør i FNs utviklingsprogram (UNDP)
Det er i norsk interesse at flere nordmenn påtar seg internasjonale oppdrag i UD og FN globalt, skriver John Sverre Svendsen.

Stortinget bør gjennomgå utenrikstjenestens goder.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nei, det er ikke glamorøst å jobbe for utenrikstjenesten eller FN. Det innebærer lange og tøffe arbeidsdager og mye ansvar i et ukjent land. Godtgjørelsen er heller ikke så bra gitt at familien som regel må leve på én lønn, og er langt unna venner og familie.

Min erfaring med norske diplomater kommer fra en 25-års karriere med FNs utviklingsprogram (UNDP) og mye kontakt med Utenriksdepartementet (UD).

Jeg har derfor, med en viss overraskelse og forundring, observert at Aftenposten i senere tid har publisert en serie med kritiske artikler til godtgjørelse for UDs ansatte som jobber utenlands.

Negativ holdning til utenrikstjenesten

Det som undrer meg mest er den tilsynelatende negative holdningen til utenrikstjenesten. Den later til å være sterkt preget av uvitenhet om hva en slik tjeneste innebærer av personlige utfordringer og belastninger for medfølgende familie.

Norge er nå innvalgt for to år i FNs sikkerhetsråd. Her er Norge i regi av UD, godt synlig internasjonalt.

Det står mange familier og ledsagere bak de ansatte som utfører arbeidet i FNs sikkerhetsråd.

Artiklene belyser økonomiske ytelser til hovedpersonen som er utsendt for å representere Norge. Det er lite henvisning til at en familie som reiser ut, må leve på kun én inntekt og at det er store utfordringer med avstand til familie og venner i hjemlandet.

Store personlige kostnader

I klartekst betyr det at ledsageren må oppgi eller sette sine egne karriereambisjoner på vent i flere år med påfølgende tap av ansiennitet, jobbmuligheter og pensjonsrettigheter, uten at dette kompenseres. I noen tilfeller er det riktignok mulig for ledsager å «pendle» mellom tjenestested og hjemsted, men dette medfører store personlige kostnader.

Barn går glipp av barndomsvenner og for mange som har hatt lange utenlandsopphold, kan dette ofte bli et større problem etter hjemkomst. Det er kjent at en del får problemer senere i arbeidsmarkedet, da særlig på grunn av ulik utdannelse i utlandet.

En gruppe UD-ledsagere presenterte i Aftenposten i fellesskap 19. juli, en hverdag der det ofte blir mange tunge løft og lange dager – uten egen godtgjørelse og anerkjennelse.

Det bilde som tegnes, er noe jeg og min ledsagende familie kjenner oss godt igjen i under min lange, uavbrutte FN-tjeneste i utlandet.

Stortinget bør gjennomgå tilbudet

Norge er en av verdens største bidragsytere til FN-systemet, mens nordmenn er sterkt underrepresentert. Det er i norsk interesse at flere nordmenn påtar seg internasjonale oppdrag i UD og FN globalt. Skal dette lykkes, må de økonomiske forholdene være attraktive, også for ledsagere.

Jeg oppfordrer vårt storting til å foreta en detaljert gjennomgang av hva som bør tilbys nordmenn som velger en karriere i internasjonal tjeneste, både på vegne av UD og i det internasjonale multilaterale systemet som FN er en del av.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    VERDEN
    Publisert:

    Festvideo skaper trøbbel for den finske statsministeren. Sier seg villig til å narkotestes.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5