Debatt

Ibsen lærer oss mye om ledelse

  • Psykolog
  • Steinar Bjartveit

Ibsen angår faktisk ledelse, men han gir ingen direkte og enkle oppskrifter. Henrik Ibsen sier noe om ledelse fordi han sier noe om mennesket. Han angår personen som fyller lederrollen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sier noe om mennesket.Ibsen sier noe om ledelse fordi han sier noe om mennesket. Han angår personen som fyller lederrollen. Mennesket avkledd rollen og formalitetene, se det er hans fokus. Tenk noe så ubehagelig. Slikt gjør man da ikke. Ibsens helteskikkelser kjennetegnes av et eksistensielt kall. De gjør ikke det de gjør fordi rollen deres eller omgivelsene deres krever at de skal handle slik. Nei, de har en sterkere sak. Et indre anliggende. Noe står de for. De tar ut et potensial som definerer dem som mennesker. De eier kraft og mot til noe bedre. Nora forlater lerkefugltilværelsen, Catilina reiser seg mot Senatet. Ibsens helter nøyer seg ikke med gamle, gode og anerkjente tanker. De vil overskride og vinne seg selv. To menn kjemper om kongemakten. To kandidater i reality-serien «Kongsemnerne» vil være administrerende direktør: Håkon og Skule. En ond programleder forkledd som biskop prøver forgjeves å holde spenningen ved like. Men utfallet er gitt og seierherren kåret. Den ene kandidaten vil tape, til tross for strålende CV og imponerende erfaring. Skule er siviløkonom med MBA fra IMD. Han har vært strategidirektør i Hydro og økonomidirektør i Nordea. I yngre dager tjenestegjorde han i McKinsey, og i eldre dager fullførte han botsøvelser på Solstrand.

Har noe annet

Men konge blir han ikke. For Håkon har noe Skule ikke har. Kan ikke et kongsemne ta kongsgjerningen på seg som han tar kongskåpen på? undrer Skule. Men Ibsen svarer nei. Håkon har en kongstanke, en idé om hvorfor han vil lede. En idé knyttet til ham selv, sin forståelse av seg selv og til ønsket om å bli konge.

Han har et livsverk han vil leve for. Kongstanke – et ord skapt av Ibsen og en sterk fordring for ledere.

Blir da Ibsen nok en talsmann for store personer med store tanker? Nei, Ibsen graver dypere og treffer det dypt menneskelige i ledelse. Hvorfor vil du være leder? Det er det verste spørsmålet ledere kan få. Egne ambisjoner og karrièreplaner faller (litt) uheldig ut som svaralternativer.

Horfor unngå ledelse?

Hvorfor unngå ledelse?Hva gjør at du har tatt på deg lederrollen? Ingen har tvunget deg til det. Og slike refleksjoner ender ofte opp i et enda verre spørsmål: Hvorfor i all verden skulle andre la seg lede av deg?

Det holder neppe lenge med en begrunnelse om at du har vunnet stillingen, det er du som er sjefen. Det er en lønnlig redsel i den seier. Noe krampaktig og patetisk. Lederstillingen er ikke nok. Du må gjøre deg fortjent til at andre følger deg som leder. Og her finner vi Ibsens menneskelige svar. De som vil noe mer, kan bli fulgt. Men dette «noe mer» finner de ikke utenfor seg selv. De tar ut noe i seg selv og strekker seg mot noe bedre, noe høyere.

Kongstanken

Tre temaer farger det ibsenske ordet «kongstanke»:

For det første er kongstanken eksistensielt forankret. Den er forbundet med personens forståelse av seg selv. Du gjør det fordi det er rett å gjøre, fordi du tror på det. Å ikke gjøre det ville være et svik mot deg selv. Derfor duger ikke slagord som «Because you deserve it» eller friserte visjoner som «Nummer 1 på personmarkedet». Jinglens er ikke kongstanker. Da Thorbjørn Jagland proklamerte Det Norske Hus til det norske folk, så avduket han ingen kongstanke, men en metafor som endte opp som en vits på folkemunne. Likevel hadde han helt rett i sin analyse av behovet for en kongstanke.

Både journalister og fagfolk falt på kne og tilba avbildningen av en kongstanke i noen dager etter avdukingen. Jagland så at han trengte noe mer. Men kongstanker kan ikke kjøpes, ei heller kan de snekres sammen på idédugnader. Det er Skules fortvilelse i rotteracet om kongemakten, og det ble Jaglands dyrekjøpte lærdom. Kongstanken kan kun vokse frem fra personens egen forståelse av seg selv.

Feighet i fokus

Det andre tema hos Ibsen er kongstankens handlingsorientering. Tenke det; ønske det; ville det med; men gjøre det! Ibsen bruker mye tid på menneskets feighet, og han elsker å blottstille vår manglende handlekraft. Peer Gynt er sjarmerende i sine drømmer, men stakkarslig i sine unndragelser. Og vi slekter jo på ham. Det er ikke sikkert at det er en udelt ære å få tildelt en Peer Gynt-pris. Kongstanken krever noe mer enn visjoner. Gjennom handling trer vi i karakter. Har du først utropt «I have a dream», så forplikter utsagnet til handling – og makt. Og her kommer vi til tredje tema i kongstanken: Ibsen værer skyggesiden av kongstanker. Han misliker fanatiske sannhetsforkjempere. Brand og Gregers Werle ødelegger mennesker. Derfor trives Ibsen ofte bedre med ironikere og tvilere enn med brennende folkeførere. For selv om kongstanken er knyttet til lederen som person, så må kongstanken strekke seg utover lederen selv og være noe større enn personen. Den må skape mening for flere enn lederen selv. Da er ledelse en meningsskapende aktivitet som gjør at folk kan si: ja, deg vil jeg følge. Ibsen rører ved temaer som speiler sterke ledelsesdiskusjoner i dag. Ja, han fanger til og med noe moderne ledelsesteorier ikke helt klarer å forklare. Hvis han ikke har noe å si oss i dag, hvorfor skulle vi da høre på ham? Fordi det er Ibsen-år?

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Visste du at Norge har vært Europas største rike? Hans Jacob Orning

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    En flyktning med sin Peer Gynt | Harald Stanghelle

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    Kona mener lederjobben gjør at han nedprioriterer og glemmer familien

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Kast blomsterkransen og ta frem sprayboksen i stedet!

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    – Jeg har vært veldig flink til å hele tiden liksom dytte lykken foran meg.

  6. DEBATT
    Publisert:

    Er NRKs 22. juli-serie fortellingen det norske samfunnet trenger?