Debatt

Kvinner som skylder på andre | Anki Gerhardsen

  • Anki Gerhardsen
    Medlem av Norsk Presseforbunds kildeutvalg

I Norge diskuterer vi gutta boys-kulturen, holdninger og selvsikre menn som pusher 50 som pusher andre menn som pusher 50. Men det er sjelden kvinners manglende interesse for å gå inn i lederjobber blir et diskusjonstema. Bildet er viser en demonstrasjon i forbindelse med #MeToo March i Los Angeles søndag 12. november. Damian Dovarganes / TT / NTB Scanpix

Denne kommentaren handler om jenta girls-kulturen, holdninger og hva kvinner pusher på andre kvinner. Alt basert på forskning og studier presentert i norske medier de syv siste årene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Først: Det er viktig med kjønnsbalanse og mangfold. Homogene miljøer er alltid svakere, mindre representative, mindre interessante og mindre orientert om det samfunnet de opererer i.

Så: Hva er grunnen til at det allikevel er så få kvinner på toppene i næringslivet, på toppene i medieverden, i debattene og i samfunnssamtalen?

Svar: Det er sammensatt, men kan det være at dette også handler om lite stimuli fra jentegjengen rundt?

I lang tid har diskusjonen handlet om gutta boys-kulturen, holdninger og selvsikre menn som pusher 50 som pusher andre menn som pusher 50. Hanne Skartveit i VG kritiserer med rette alle som har makt og mulighet til å gjøre noe med skjevheten, men med ett markant unntak: Hun retter ingen kritiserende pekefinger mot kvinnene selv.

Unnviker nyheter, foretrekker kos

Resten av denne kommentaren skal handle om jenta girls-kulturen, holdninger og hva kvinner pusher på andre kvinner. Alt basert på forskning og studier presentert i norske medier de syv siste årene.

For vi blir alle til i et miljø og en kultur, og jenta girls-kulturen er en kultur som skyr konkurranse, men dyrker det myke, varme og nære.

Det er en kultur der bare 29 prosent kunne tenke seg en lederjobb, mens 60 prosent ville foretrukket å være hjemme med barn, også større barn, hvis de bare ble forsørget av en mann. Dette er en kultur der nyhetsunnvikerne trives godt. Ikke gidder de lese aviser like flittig som gutta, ikke kan de så mye om nyhetsbildet, og det kunne være fristende å legge til: Og ikke vil de la seg intervjue.

Kvinnelige kilder er et daglig tema i landets medieredaksjoner. Ikke fordi journalistene ikke spør dem, men fordi damene sier nei, nei, nei.

Og det er kanskje ikke så rart, for NTNU har funnet ut at de er mye mindre interessert i politikk enn gutta, og de synes visst heller ikke det er flaut at de ikke vet hva handlingsregelen er. Bare 20 prosent av kvinnene kunne svare på dette, mot 60 prosent av mennene. Kvinner taster i vei i Facebook-diskusjoner om mye og mangt, men ifølge SINTEF, stilner et overveldende flertall hvis diskusjonene handler om politikk.

Trygghetssøkende

Toppene i det private næringslivet får kjeft for ikke å hente flere kvinner inn i toppsjiktet, og det bør de også få. Men hvor mange kvinner er det egentlig å velge mellom? De fyller bare 30 prosent av jobbene i privat sektor, og tall fra SSB viser at kun 17 prosent starter aksjeselskap. Da er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig å skape kjønnsbalanse.

For jenta-girls vil heller jobbe i den store, trygge, offentlige sektoren.

De liker ikke risiko, hverken økonomisk eller i det åpne ordskiftet, og ingen sier til dem at de må ta seg på tak. I avisene står det tvert imot at det er mennene som skal lete etter dem og løfte dem frem. Kvinner kan visst bare sitte passive og vente.
Det finnes sikkert andre studier som kanskje nyanserer fortellingen en smule, men hvis vi skal få flere kvinner opp og frem i så vel samfunnet som samfunnssamtalen, er det kanskje uansett på tide å konfrontere nitriste holdninger blant kvinner selv.

Les mer om

  1. Medier
  2. Medierevisjonen
  3. Politikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Man bør lære seg å telle før man slår på den litteraturpolitiske stortrommen».

  2. DEBATT

    Endelig likestilling i akademia?

  3. DEBATT

    Kjønnskvotering er åpenbart ikke nok! Har vi kvinner god nok selvtillit? Tør vi å rekke opp hånden? Tør vi ta ansvar og makt?

  4. KULTUR

    På denne arbeidsplassen er snittalderen 22 år og likestilling selvsagt

  5. DEBATT

    «Statstråd Nybø er mer opptatt av hensynet til flinke piker enn av befolkningens helsetilbud»

  6. DEBATT

    Kjønnsforskere misliker en viss type funn om likestilling