Debatt

Maten nordmenn kaster kunne mettet 600.000 mennesker | Arild Hermstad

  • Arild Hermstad
    Arild Hermstad

Les Framtiden i våre henders ni «matvettregler».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten lanserer nå web-serien om såkalte «skrallere», altså ungdommer som går på jakt etter mat i søppeldunker.

Arild Hermstad.

Dette er en global trend, som regel kjent under overskriften «dumpster diving» i sosiale medier. Ungdommene i Aftenpostens serie skal lage gourmetmat av mat som butikkjeder har kastet.Og problemstillingen er brennaktuell. USAs landbruksminister meldte 16. september at de skal kutte matkasting med 50 prosent innen 2030. I august meldte FN at et kutt på 25 prosent i matkasting i rike land kunne utryddet sult i verden.

I tillegg vet vi at det er en gryende sultkatastrofe i Sahel-beltet hvor 500.000 barn nå er underernært.

Mat til 600.000 mennesker

Framtiden i våre hender har gjort en omfattende utregning over norsk matkasting. Dette er en utregning som aldri tidligere er gjort i Norge. Vi fokuserer her utelukkende på det forbrukerne selv kaster, altså ikke avfallet for eksempel fra butikkene eller i produksjonen av mat. Vår erfaring er at dette er et konkret tema som engasjerer mange.

Målt i kalorier, tilsvarer norsk matkasting dagsbehovet for mat til 600.000 mennesker.

Vi vet at 800 millioner mennesker ikke har nok mat pr i dag. Den samme utregningen viser at energiforbruket i produksjonen av matavfallet tilsvarer 240.000 personbiler i Norge. Ser en på arealet som trengs for å produsere maten som kastes, tilsvarer det 13 prosent av det norske jordbruksarealet.

Tre forslag til løsninger

Vi har en del løsninger som vi mener kunne bøte på dette problemet.

For det første må hemmeligholdet i dagligvarebransjen avsluttes. Kjedene gir info om hva de kaster til dem som forsker på matkasting i Norge (Østfoldsforskning), under forutsetning at de ikke oppgir tallene offentlig. De skylder på konkurransehensyn.

Det betyr at norske forbrukere ikke aner hvilke kjeder som er gode og dårlig på å ta vare på maten.

For det andre må butikkene tenke gjennom hvordan de behandler «best før»-merkingen. Det var en stund plakater i butikkene som forklarte forbrukerne at eggene fint var holdbare lenge etter datostemplingen «best før», men at man burde lukte og smake seg fram. Sånt vil vi gjerne ha mer av.

For det tredje er det ofte feil antakelser om hva forbrukerne egentlig vil ha.

For eksempel gjelder det brød, som er det butikkene kaster aller mest av: Trenger egentlig forbrukerne åtte forskjellige slag brød klokken ni om kvelden?

Vi kan med rimelighet anta at forbrukerne vil syns det er helt greit å kjøpe halvstekte brød på kvelden, spesielt dersom de får god info om hvorfor det er slik.

Ni «matvettregler»

Til vanlige folk, vil vi anbefale følgende «matvettregler»:

1. Lag handleliste

2. Gå ikke på handletur på tom mage

3. Gi matvarer faste plasser, så vet du hva du har

4. Temperaturen i kjøleskapet bør være omlag fire grader.

5. Bruk matrestene i nye retter.

6. Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar.

7. Mat merket «best før» kan vanligvis spises etter angitt dato.

8. Frys ned rester.

9. Det er ingen skam å tine opp bare det du trenger.

Hvis du synes dette innlegget er interessant, vil du kanskje også lese disse sakene:

Hver fjerde handlepose kaster vi rett i søpla. Joacim Lund har svaret på hvordan man unngår det:

Les også

Slik blir du en profesjonell gjerrigknark

Søppelet du samler i de grønne matavfallsposene blir til ny mat: Her blir Oslo-folkets søppel til Oslo-folkets mat

Slik gjør de det i Frankrike:

Les også

- Gjør det ulovlig for matvarekjeden å kaste mat

Les mer om

  1. Debatt
  2. Miljøvern
  3. Matsikkerhet
  4. Næringsmiddelindustrien