Nye behandlingsmetoder må raskere frem til pasientene, men ikke før de er kvalitetssikret.

Ny kunnskap om behandling må kvalitetssikres før det tas i bruk på pasienter, og myndighetene må gjøre nødvendige prioriteringer, men dette bør og kan skje mye raskere enn i dag.

Olaf D. Røe skriver i et debattinnlegg i Aftenposten tidligere denne måneden at Norge nå er blant de minst solidariske helsevesenene i Vest-Europa fordi vi ikke raskt nok tilbyr effektiv behandling av avansert kreft. Påstander om at norske sykehus vil ende opp som paria – som en villet politikk utført av inhabile helsebyråkrater – neglisjerer utfordrende problemstillinger knyttet til kvalitetsvurdering av ny kunnskap og prioritering av begrensede helseressurser.

Samtidig bør ny kunnskap nå frem til dem som skal prioritere, og dernest til frontlinjene i klinikken, i løpet av få måneder, ikke år, slik situasjonen er nå.

Må være sikre på nytten av behandlingen

Ny kunnskap om behandling må kvalitetsvurderes og omskapes til et fullstendig beslutningsgrunnlag før det tas i bruk på pasienter. Slike metodevurderinger er nødvendige for å sikre at vi gjør mer nytte enn skade i helsetjenesten. Historien er dessverre rik på eksempler på det motsatte, og metodevurderinger resulterer ofte i genuin usikkerhet om nytten av behandling.

Legemiddelindustrien markedsfører nye legemidler gjennom enkeltstudier og tegner ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av kunnskapsgrunnlaget. Mediene ynder å bruke begreper som supermedisin og revolusjon innen kreftbehandling hvor kurerte pasienter står frem med sine historier. Dette kan villede både politikere, beslutningstagere, helsepersonell og pasienter.

Oppsummert forskning i form av systematiske oversikter skal ligge til grunn for beslutninger om innføring av ny behandling og for anbefalinger i troverdige nasjonale faglige retningslinjer. Slike retningslinjer utvikles av ledende fagfolk der pasientene er med i prosessen, og de er uvurderlige verktøy for kunnskapsstøtte i praksis. Anbefalinger skal balansere fordeler og ulemper ved behandlingsvalg sett i lys av klinisk ekspertise, pasientens preferanser og verdier – samt andre forhold som ressursbruk, tilgjengelighet og mulighet til å gjennomføre behandlingen i praksis. Prosessen fra ny kunnskap til praksis tar nå for lang tid, slik Røe påpeker.

Må unngå sløsing

Fornuftig prioritering er avgjørende selv for avansert kreftbehandling. Også helsetjenesten i Norge må forholde seg til et begrenset budsjett og unngå sløsing av tildelte ressurser, uten at det går på bekostning av andre pasientgrupper.

Kreft er blant de høyeste prioriterte områdene med raskt eskalerende kostnader gjennom nye og svært kostbare legemidler med begrenset nytte og ikke sjelden betydelige bivirkninger.

En ny type helseulikhet tvinger seg frem, kanskje best formulert av leder av prioriteringsrådet Ole Fridthjof Nordheim. Han påpeker at det offentlige ikke kan prioritere alt, selv om alle helsetjenester kan fremstå som viktige for den enkelte.

Vi må med andre ord akseptere ulikhet i tilgang til lavt prioriterte tjenester med mindre vi finansierer dem for alle, eller forbyr dem for alle. I praksis vil det bli slik at de som har råd, får tilgang til bedre tjenester enn det som tilbys gjennom det offentlige.

Norge kan ta en ledende rolle

Det er nå – gjennom nye metoder, internasjonalt samarbeid og teknologi – mulig å fremskaffe fullstendig beslutningsstøtte for dem som administrerer helsetjenesten og de som behandler pasientene i løpet av få måneder, dette bør ikke ta år.

Det er også mulig å dele kunnskapen med pasientene slik at de kan være med å treffe godt informerte valg, i lys av fordeler og ulemper ved behandlingen. Her kan helsetjenesten i Norge ta en ledende rolle slik at vi i fremtiden er først ute med å tilby effektiv behandling innen rammene av det et offentlig helsevesen kan bekoste.

Les også:

• Overdiagnostikk er et begrenset, men nødvendig onde for kreftbehandling
• «Googlet» kreftbehandling - Kinas største søketjeneste etterforskes etter dødsfall
• Bedre kreftbehandling med DNA-analyser

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter