Debatt

Kort sagt, 7. mars

  • Redaksjonen

Likestilling, Gimle kino, Klimapanelet, lokalsykehus og Scorceses film Silence. Her er dagens kortinnlegg:

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bjerrum Nielsen og kjønnslikestilling

Harriet Bjerrum Nielsen har i mange år vært en sterk tilhenger av de mest radikale tiltak for å fremme absolutt kjønnsbalanse ved universitetene. Som i Forskerforum nr. 9 2003, da hun forsvarte selv det å øremerke en hel rekke akademiske stillinger bare for kvinner som et nødvendig tiltak for at ikke «universitetet fortsetter som bastion for hvite middelklassemenn». Det handlet nemlig om «å gjøre opp en gammel gjeld som universitetene har til kvinnene».

Uten å ta hensyn til hvordan skjevhet i kjønnsbalansen på høyere akademiske stillinger også er en konsekvens av høy gjennomsnittsalder og etterslep, påsto hun blant annet at «kjønnsdiskriminering kan dokumenteres på en annen måte enn diskriminering knyttet til de fleste andre indikatorer som nevnes. Kjønn er offentlig registrert og utgjør i denne sammenhengen en binaritet som kan gi grunnlag for pålitelig statistikk.»

Ifølge Bjerrum Nielsen var absolutt kjønnsbalanse viktigere enn bare det å undersøke i hvilken grad det faktisk foregår diskriminering i akademia på grunn av for eksempel etnisitet, seksuell orientering eller funksjonsevne, fordi «arbeid for et mer kjønnsbalansert universitet kan snarere fungere som lokomotiv for et mer åpent og mangfoldig universitet.»

Med tanke på hvordan hun nå slåss alt det hun kan mot enhver forståelse av underrepresentasjon av gutter og menn i en rekke statistikker som grunn for kjønnsrelaterte tiltak, er det vel sånn nå at hun har endret mening. Bjerrum Nielsen, du går vel ikke lenger inn for radikale tiltak for å få flere kvinnelige professorer og førsteamanuenser? For du er vel ikke bare en god gammeldags kjønnssjåvinist som bare støtter tiltak som gagner mennesker som er akkurat som deg selv?

Dag Øistein Endsjø, professor, Universitetet i Oslo


Bevar Gimle kino!

Aftenposten skriver den 27. februar om Gimle kino der de nye eierne av gården vil nedlegge kinodriften og heller satse på underholdning og bespisning. Selv om Gimle kino utvilsomt har store arkitektoniske kvaliteter, er de nye eierne helt uenig med byantikvar Janne Wilberg i det.

Her kan ikke byantikvar Janne Wilberg fire en tomme, men bør gå inn for å frede Gimle kino. Oslo kommune har gjennom årenes løp vært altfor lite flinke og ansvarsbevisste når det gjelder å kreve at man pusser opp verneverdige bygninger pietetsfullt til moderne bruk. Det er blitt for mye aksept for riving og moderne oppussing der historien blir utslettet. Oslo kommune og dets innbyggere har ikke råd til å miste mer av sin arkitektoniske historie. Det finnes derfor kun en løsning på striden mellom byantikvaren og eierne av gården, og det er at Gimle kino blir totalfredet.

Thor Krefting Nissen, Oslo


Feil i Klimapanelets prognoser

I Hans Brennas Innlegg om «Klimamodellenes begrensninger» 21. februar refererer han til Carl I. Hagens utsagn fra IPCCs Synteserapport (2014): «For perioden fra 1998 til 2012 viser 111 av 114 tilgjengelige modellsimuleringer av klimaet, en oppvarmingstrend som er større enn observasjonene». Brenna gjør et poeng av at det ikke er så sterke «resultater» som Hagen og andre ser ut til å tro.

Dessverre er det nok slik at Klimapanelet har bommet grovt med sine globale temperaturprognoser, ikke bare i denne rapporten, men helt fra de startet med å presentere sine prognoser i sin første hovedrapport, FAR, i 1990.

I artikkelen «Klimapanelets feilaktige estimater» hos geoforskning.no har jeg foretatt en evaluering av IPCCs langtidsprognoser som de har presentert i sine hovedrapporter i 1990, 2001, 2007 og 2013. Det er prognoser som går frem til år 2100. Sammenligninger viser at prognosene ligger langt over de observerte, globale temperaturmålingene. Det fremgår også at IPCCs langsiktige prognoser er blitt redusert for hver ny seksårsperiode de er laget for. IPCC selv har i periode etter periode fra 1990 innsett at temperaturprognosene har vært for høye.

IPCCs langtidsprognoser er basert på utslippsscenarioer eller prognoser for årlige globale utslipp i Gigatonn karbon (C) fra produksjon av olje, gass, kull og sement. Ved å sammenligne utslippsprognosene som IPCC lagde i år 2000 med de reelle målte utslippene, konstateres det at IPCC i sine scenarier har forutsatt for høye utslipp. Dette er også en av forklaringene på hvorfor prognosene feiler.

I den norske debatten er diskusjon av usikkerheten i prognosene nesten fraværende. Det er verdt å merke seg at Klimapanelet, selv, i Technical Summary TS. 6.1-4 i sin siste hovedrapport, lister opp en lang rekke punkter som de kaller nøkkelusikkerheter. Det er bekymringsfullt at politikere og andre ser ut til å ha full tiltro til IPCCs klimaprognoser.

Kjell Stordahl, Dr. philos.


Vi behandler mennesker, Lund

Joacim Lund raljerer 28. februar over oss som er positive til lokalsykehus. Som sannhetsvitner bruker han teknologer og en økonom. Ikke noe galt sagt om disse, men de gir neppe en fullgod innsikt i de spørsmål Lund vil belyse.

Følgende bør tilføyes:

  • Ja, sjeldne tilstander skal behandles av store sykehus, men for vanlige tilstander og skader yter mindre sykehus bedre kvalitet, forutsatt at de har stabile driftsvilkår og basale akuttfunksjoner.
  • Små sykehus redder liv også på skadde pasienter som får endelig behandling sentralt, ved å stabilisere dem for transport.
  • Store sykehus er mindre effektive enn små, og bruker langt mer av ressursene på administrasjon.
  • De høye tallene for behandlede pasienter er i stor grad skapt av at pasientene sendes frem og tilbake som pakkepost og derfor telles mange ganger.
  • Norge ligger i bunnsjiktet i Europa i antall sykehussenger og i liggetid. Dette fører til brutale utskrivninger og mange reinnleggelser. Det vil ha store skadevirkninger å senke liggetiden ytterligere.
  • Sykehus designet av ukritiske teknologioptimister har store problemer. Ikke fordi teknologien er uviktig, men fordi man overvurderer dens evne til å erstatte sykehussenger, tid og nærhet.

Torgeir Bruun Wyller, professor, Oslo universitetssykehus og styreleder, Helsetjenesteaksjonen


Forfølgelse som «korrekt» løsning

Erlend Loe er i sin fulle rett til å mislike Scorseses film Silence (Aftenposten 2. februar). Jeg stusser imidlertid over slengbemerkningen om at hans sympati ikke ligger hos de portugisiske paterne, som helst burde kjeppjages, men hos japanerne. Jeg håper sympatien i dette tilfelle retter seg mot de japanske kristne som ble forfulgt, torturert og henrettet. Men sluttreplikken tyder på at den snarere er rettet mot det japanske regimet som ønsket å utrydde alt som fantes av kristen tro og «satte foten ned», noe Loe opplever som «helt korrekt gjort».

Det er greit å mislike jesuittisk misjon i ly av portugisisk ekspansjon, men historiske fordommer kan lett få en til å overse langt verre maktutfoldelse. Japan hadde på 1600-tallet etablert et militærdiktatur uten like i japansk historie, en totalitær og brutal politistat der alt var gjennomkontrollert med systematisk spionvirksomhet helt ned til nærmeste naboplan. Alt som kunne oppleves som illojalt mot regimet, skulle underkues. Den systematiske undertrykkelsen av kristne varte i 250 år, og selv etter at Japan ble åpnet for vestlig nærvær fra midten av 1800-tallet, hendte det at skjulte kristne ble straffet med eksil.

Notto R. Thelle, seniorprofessor ved Det teologiske fakultet

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kino
  3. IPCC
  4. Film
  5. Erlend Loe
  6. Diskriminering
  7. Universitet

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august