Debatt

Fortsatt feil om fremskrivinger | Anne Britt Djuve

  • Anne Britt Djuve, forskningssjef Fafo

Anne Britt Djuve svarer Jon Hustad Foto: e-mail

SSBs fremskrivinger kan ikke brukes som fasit for hva innvandrere som kommer i dag vil påføre statskassen av kostnader over sine livsløp.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jon Hustad hevder i Aftenposten 27. februar at jeg klager på Statistisk sentralbyrås (SSBs) beregninger til Brochmann-utvalget i mitt innlegg 21. februar, og mener at jeg «ikke liker» tallene som presenteres.

Dette er en pussig påstand, siden jeg tvert imot skrøt av SSBs beregninger i mitt innlegg. Det jeg derimot kritiserte, var at Hustad bruker tallene feil. Det virker som han fortsatt ikke forstår forskjellen på en prognose, et regnskap og en fremskriving. Jeg prøver igjen: Regnskap sier noe om historiske inntekter og utgifter. Prognoser tar mål av seg til å si noe om hva som er en sannsynlig utvikling fremover.

Anne Britt Djuve

Jon Hustad Foto: Stig B. Hansen

Fremskrivning på grunnlag av tverrsnittsdata fra 2013 tar ikke mål av seg til å si noe om hva som er sannsynlig, men gir en nokså mekanisk repetisjon av ulike aldersgruppers tilpasning i 2013, fremover i tid.

Jo lenger frem i tid en projiserer, jo mer innlysende blir det at projiseringen fungerer som en illustrasjon, og ikke er så relevant for å danne seg et bilde av ulike gruppers fremtidige sysselsetting. Hvis man da jeg ble født i 1965 hadde fremskrevet min fremtidige sysselsetting og inntekt på grunnlag av kvinners sysselsetting det året, ville dette ha bommet nokså kraftig som prognose for meg.

Innvandrere og norskfødte

Hustad reagerer også på at jeg sammenligner fremskrivinger for 25 år gamle innvandrere med fremskrivinger for norskfødte 0-åringer. Til dette er å si at de norskfødte ikke kommer til landet som 25-åringer. De første 25 årene av livet koster vi mange penger. Beregningene av de statsfinansielle konsekvensene av en ekstra norskfødt versus en ekstra 25-år gammel innvandrer, må ta hensyn til dette. Noen av de 25 år gamle innvandrerne kommer dessuten ferdig utdannet, noe som statsfinansielt selvsagt er en fordel. Dette innebærer at arbeidsinnvandring fra EØS i hvert fall på kort sikt er svært lønnsomt for Norge. Mange, og spesielt mange flyktninger, trenger imidlertid noen av de investeringene som er blitt gjort i de norskfødte 25-åringene, for å kunne komme i arbeid.

Offentlige tjenester

I stedet for å svare på min kritikk, begir Hustad seg ut på en evaluering av SSBs fremskrivinger, som han mener utelater viktige landgruppeforskjeller i bruk av visse offentlige tjenester. Det kan nok være. Men samtidig bruker sannsynligvis innvandrere mindre av andre offentlige tjenester enn majoritetsbefolkningen, og andre valg som er gjort i fremskrivingene bidrar med stor sannsynlighet til å underestimere sysselsetting og overestimere kostnader. For eksempel er sysselsettingen til en tenkt 25 årig innvandrer beregnet med utgangspunkt i innvandrere som var langt eldre enn 25 år ved ankomst til landet – og spesielt for flyktninger er det en fordel for videre sysselsetting å være ung ved ankomst.

Men uansett om disse skjevhetene utjevner hverandre eller ikke, kan ikke fremskrivingene brukes slik som Hustad gjør – nemlig som en fasit for hva innvandrere som kommer i dag vil påføre statskassen av kostnader over sine livsløp.

Fremtidige innvandrere

Hustad tar for gitt at jeg mener SSBs fremskrivinger overdriver de sannsynlige fremtidige kostnadene over innvandreres livsløp. Sannheten er at jeg mener det gir liten mening å forsøke seg på så langsiktige prognoser. I hvilken grad fremtidige innvandrere fra Asia og Afrika vil bli sysselsatt, avhenger av hvem som kommer, hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg fremover, av politiske valg knyttet til blant annet integreringstiltak, EØS-innvandring og øvrig regulering av arbeidsmarkedet.

Utgiftene kan bli langt lavere enn fremskrivningene skulle tilsi. Men de kan selvsagt også bli høyere – hva som skjer med statskassens inntekter og utgifter 60 år frem i tid er unektelig nokså usikkert.


Her kan du følge innvandringsdebatten mellom Anne Britt Djuve og Jon Hustad:

Integreringsfeltets ideologiske ghettoer (Djuve)

Misbruk og multiplikasjon av innvandrerdata. (Djuve)

Om innvandrar skal løna seg, må dei tena eigne pengar. (Hustad)

Og kronikk i Aftenposten av professor Grete Brochmann som ledet utvalget som har analysert innvandringen etter SSB-tallene:

«Norge har så langt ikke lyktes godt nok med å innlemme flyktninger i arbeidslivet.»

Les mer om

  1. Arbeidsinnvandring
  2. Innvandring
  3. Statistisk sentralbyrå

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Misbruk og multiplikasjon av innvandrerdata | Anne Britt Djuve

  2. NORGE

    Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger

  3. KRONIKK

    Hvorfor er innvandringsteoretikerne så lite interessert i hva innvandringskritikerne holder på med?

  4. DEBATT

    Kan ikkje eg gonga opp eit dividert tal som Brochmann-utvalet sjølv har delt?

  5. DEBATT

    Om innvandrarar skal løna seg, må dei tena eigne pengar netto gjennom livet | Jon Hustad

  6. DEBATT

    Innvandringen synker raskere enn antatt | Tre forskere i Statistisk sentralbyrå