Debatt

Y-blokken må ikke rives | Caroline Støvring

  • Caroline Støvring
Kan og bør Y-blokken bevares og integreres på en god måte i kvartalets utvikling?Den videre planprosessen og en kommende arkitektkonkurranse bør svare på dette, skriver artikkelforfatteren.

Rivning virker ikke som et nødvendig premiss for en god utvikling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Spørsmål til Y-blokkens planlagte rivning er igjen høyaktuelle etter at Statsbyggs anbefaling ble offentliggjort 6. oktober.

Statsbyggs anbefaling er et godt skritt i riktig retning, ikke minst fordi det innebærer et redusert areal. Videre avveininger gjenstår.

Anbefalingen illustrerer likevel tendenser til en utvikling som mange nok lettere kan assosiere med både Norges regjering og Oslo som hovedstad.

Borte er større signalbygg som rokket ved prinsippet om demokratiets maktfordeling.

Det er da også riktig å diskutere om ikke nettopp Erling Viksjøs regjeringsbygg skal få fortsette å bære en stor del av regjeringskvartalets identitet, og om beslutningen om rivning av Y-blokken ble tatt for tidlig.

Byens mest unike byrom

Y-blokken og Høyblokken danner et av hovedstadens mest unike byrom. Uavhengig av hvor mye man liker arkitekturen, er bygningene tydelig gjenkjennbare og ladet med historie.

Y-blokken og Høyblokken danner et av hovedstadens mest unike byrom

Regjeringen bestemte i mai 2014 at «Konsept Øst» skulle være hovedmodell for et nytt regjeringskvartal, inkludert en rivning av Y-blokken. Anbefalinger fra et bredt fagmiljø, blant annet Rådet for byarkitektur, Riksantikvaren, Norsk Design og Arkitektursenter, Fortidsminneforeningen, og Norske arkitekters landsforbund, ble samtidig ignorert.

Caroline Støvring.

De mange spørsmålene som er stilt rundt vedtak om rivning, er om noe nå enda mer aktuelle. Uavhengig av regjeringsvedtak, bør spørsmålene besvares av kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanner som et ledd i den pågående planprosessen.

Spørsmål som må besvares

Noen av spørsmålene som bør besvares:

Er beslutningen om en rivning av Y-blokken riktig i et bærekraft-, kunst- og arkitekturhistorisk perspektiv?

På hvilken måte gagner en riving av Erling Viksjøs ikoniske byggverk med integrert kunst av Pablo Picasso og Carl Nesjar, byen, staten, samfunnet og kommende generasjoner?

Er det nødvendig å rive Y-blokken av sikkerhetsmessige årsaker? Er det i så fall fornuftig å foreslå en park i et område som ikke vurderes som sikkert nok for arbeidsplasser?

Åpner ikke løsningen med en lukking av Ringveien nettopp for bedret sikkerhet og samtidig en bedret byplan der også Y-blokken kan komme til sin rett? Park, plasser og bedret gangforbindelse kan opparbeides i tilknytning til Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek.

Kan og bør Y-blokken bevares og integreres på en god måte i kvartalets utvikling?

Det er foreslått en løsning der regjeringens representative adkomstplass har visuell sammenheng med Trefoldighetskirken. Er dette en riktig symbolikk i et samfunn som skiller mellom verdslig og åndelig makt?

Hvilke verdier ønsker vi som samfunn å synliggjøre gjennom regjeringskvartalets utvikling i dag? I hvor stor grad knytter spørsmål om rivning seg til økonomiske spørsmål, og hvordan kan vi verdivurdere en uerstattelig Viksjø/Picasso/Nesjar.

Kan og bør Y-blokken bevares og integreres på en god måte i kvartalets utvikling?

Den videre planprosessen og en kommende arkitektkonkurranse bør svare på dette.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Et edruelig regjeringskvartal, kommenterer Per Anders Madsen:

Les også

  1. Statsbygg har lagt de elleville ideene til side. Heldigvis.

Les mer om

  1. Debatt