Debatt

Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme? | Jan Erik Grindheim

  • Jan Erik Grindheim

England i slutten av januar: Høyreekstreme marsjerer mot havnen i Dover i en demonstrasjon mot myndighetenes immigrasjonspolitikk. Gareth Fuller/NTB Scanpix

Marte Gerhardsen mener tradisjonell høyrepolitikk skyver velgerne til høyre. La oss se på fakta.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Leder i tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, kom i Aftenposten 1. aprilmed en rekke påstander om forholdet mellom det hun kaller

Jan Erik Grindheim Creative Commons

tradisjonell høyrepolitikk og høyrepopulisme i Europa. Konklusjonen var at den politikken partier som det norske Høyre fører, gjør at stadig flere stemmer på høyrepopulistiske partier som Fremskrittspartiet.

Konklusjonen stemmer ikke

Hadde Gerhardsen basert konklusjonen på konkrete eksempler, kunne hun ha motbevist ett av de mest testede fenomener i valg— og partiforskningen: Anthony Downs teorifra 1957 om at når partier går mot sentrum, hvor de fleste velgerne befinner seg, står de i fare for å miste stemmer på ytterste høyre og venstre fløy.

Men Gerhardsens konklusjon stemmer ikke. Det gjør heller ikke påstanden hun gjentok på Dagsnytt atten den 11. april, om at «det er en veldig klar sammenheng mellom økende ulikhet, høy arbeidsledighet, en følelse av utenforskap og mennesker som opplever manglende fremtidshåp», og fremveksten av høyrepopulistiske partier.

Velgere til høyre for Høyre

Ser vi på de landene i EU som har opplevd mer enn 10 prosents oppslutning om det Gerhardsen kaller høyrepopulistiske partier i nasjonale valg de siste årene og som i tillegg har hatt tradisjonelle høyrepartier i regjeringsposisjon fra 2005 til 2015, skiller åtte land seg ut.

  • Dansk Folkeparti fikk 21,1 prosent av stemmene i Danmark i 2015
  • Frihetspartiet 20,5 prosent i Østerrike i 2013
  • Sannfinnene 17,7 prosent i Finland i 2015
  • Fremskrittspartiet 16,3 prosent i Norge i 2013
  • Nasjonal Front 13,6 prosent i første valgomgang i Frankrike i 2012
  • Sverigedemokraterna 12,6 prosent i Sverige i 2014
  • UKIP 12,6 prosent i Storbritannia i 2015
  • Frihetspartiet 10,1 prosent i Nederland i 2012.
    I tillegg har partier langt til høyre gjort det godt i Polen (29,89 prosent i 2015), Ungarn (20,22 prosent i 2014) og Latvia (16,61 prosent i 2014). Men her er de politiske skillelinjene og de sentrumsorienterte høyrepartienes historie så spesiell at vi kan konsentrere oss om de åtte landene ovenfor.

Gerhardsens feilslutninger

Bruker vi det statistiske målet Gini-indekssom uttrykk for graden av økonomisk likhet eller ulikhet i et land, viser tre uavhengige datasett at alle de åtte landene ligger bedre an enn gjennomsnittet i EU når det gjelder likhet.

Det samme gjelder arbeidsløshet. Bare Finland og Frankrike ligger over gjennomsnittet i EU. Påstanden om at det er i land med høy arbeidsledighet at høyrepopulistiske partier får størst oppslutning, er derfor ikke riktig.

Det er heller ikke riktig at følelsen av utenforskap og manglende fremtidshåp, gjerne kombinert med lave lønninger og utfordringer i arbeidsmarkedet, fører til høyrepopulisme. Det viser Eurostats halvårige spørreundersøkelser av rundt 30.000 innbyggere i EU-landene.

Bare i Frankrike og Østerrike er tallet på dem som sier at de på enkelte områder føler seg utenfor det etablerte samfunnet over gjennomsnittet i EU. Ellers sier et klart flertall at de føler seg godt integrert og har tro på fremtiden.

Lite tradisjonell høyrepolitikk

Ser vi på sammensetningen av regjeringene i de åtte landene fra 2005 til 2015, har det bare vært rene, tradisjonelle høyreregjeringer i 23 prosent av tilfellene, mens det i 36 prosent av tilfellene har vært sentrum/høyre-regjeringer.

Resten fordeler seg på 13 prosent storkoalisjoner, som ofte er fremmedgjørende i politikken, 5 prosent sentrum/venstre-regjeringer og 24 prosent venstreregjeringer, målt i antall år regjeringene har sittet.

Hvordan Gerhardsen kan forklare dagens fremgang for det hun kaller høyrepopulistiske partier med tradisjonell høyrepolitikk, er vanskelig å forstå. I så fall må det bety at både høyre- og venstreregjeringer fører «tradisjonell høyrepolitikk».

Frp-fremgang etter åtte rødgrønne år

Dessuten, hvis det er riktig som Gerhardsen påstår, at «i de krevende årene etter finanskrisen hadde vi (i Norge) en regjering som vernet velferdsgodene og sikret folk arbeid», hvorfor fikk da Frp 16,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2013, etter åtte år med en venstresosialistisk regjering, mens de kun fikk 9,5 prosent av stemmene ved kommunevalget i 2015, etter to år med en, etter hennes mening, ytterliggående høyreborgerlig regjering?

Kanskje forholder det seg motsatt av hva Gerhardsen påstår: at det er mangel på høyrepolitikk som skaper høyrepopulisme?

Mer om nasjonalisme og høyrepopulisme:


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først:

  1. Les også

    Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Debatt
  2. Politikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Støres analyse av høyrepopulismen holder ikke mål | Kristin Clemet

  2. DEBATT

    «Gerhardsens påstand om høyrepopulismen er feil»

  3. DEBATT

    Senterpartiet er ikke Norges mest høyrepopulistiske parti

  4. DEBATT

    Høyrepopulistiske partier har tapt oppslutning uten at «den store fortellingen» har endret seg noe særlig

  5. A-MAGASINET

    Det er på høy tid å innse det: Vi lever i populismens tidsalder. Og den kan bli veldig lang.

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Ingen land er vaksinert mot høyrepopulister