Debatt

En grusom salve mot mine skriverier om Lenin | Bård Larsen

  • Bård Larsen
    Historiker i Civita

At Lenin og bolsjevikene raskt transformerte Russland til en totalitær stat, er en beskrivelse som neppe skaper debatter av betydning, skriver Civita-forsker Bård Larsen. Her er Lenin fotografert 1. mai 1919 på Den røde plass i Moskva mens paradene passerer. Foto: Novosti / NTB Scanpix

Gisle Selnes' budskap er at jeg, med mine skriverier om Lenin, bedriver historieforfalskning på vegne av norske kapitalinteresser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

At Lenin og bolsjevikene raskt transformerte Russland til en totalitær stat, er en beskrivelse som neppe skaper debatter av betydning, skriver Civita-forsker Bård Larsen. Her er Lenin fotografert 1. mai 1919 på Den røde plass i Moskva mens paradene passerer. Foto: Novosti / NTB Scanpix

Bård Larsen

Litteraturviter Gisle Selnes har noen høner å plukke med mine skriverier om den russiske revolusjonen, Lenin og bolsjevikene.

I både tidsskriftet Vagant (lang versjon) og nå også i Aftenposten (kort versjon), serverer han ’eine grausame Salbe’, hvis budskap er at undertegnede bedriver historieforfalskning på vegne av norske kapitalinteresser.

I den mer neddempede kortversjonen er det særlig kildebruken Selnes er kritisk til.

  • Les Selnes’ debattinnlegg i Aftenposten her:
Les også

Lenin-farse | Gisle Selnes

Med litt velvilje

Det er riktig som Selnes påpeker, at to av sitatene jeg bruker som omhandler Lenins syn på individ og sosial ingeniørkunst er hentet fra historikeren Orlando Figes’ bok A People’s Tragedy. Det stemmer også at Figes lar sitatene henge i luften som ubekreftede (dog ikke usannsynlige). Derfor skrev jeg også «det fortelles», samt at «Lenin skal ha sagt» for å vise til dette.

Med litt velvilje ville nok Selnes ha forstått at denne ordbruken også innebærer en viss reservasjon.

Figes skriver mer i avsnittet «Engineers of the Human Soul» som sitatene er hentet fra, noe Selnes har utelatt: «Uansett om dette skjedde eller ikke, illustrerer historien en generell sannhet: Det ultimate målet for kommunistsystemet var å forandre på menneskenaturen. Det var et mål som ble delt av de andre såkalte totalitære regimene i mellomkrigstiden

Videre er Selnes oppgitt over at jeg har benyttet et Lenin-sitat gjengitt av den amerikanske forfatteren, oversetteren og filosofen Max Eastman. Sitatet er hentet fra Eastmans egen bok Reflections on the Failure of Socialism (1955), og mer konkret i hans utlegning av den leninistiske moral.

Selvsagt dumt

Det er riktig at Eastman ikke oppga primærkilden i sitt eget verk. Det er selvsagt dumt, og det var dessverre en «uvane som var ganske utbredt på den tiden.

Skal man tolke Selnes, er sitatet noe den tidligere kommunisten Eastman må ha diktet opp i sin iver etter å sverte den ideologien han under Stalin-tiden skulle ta så entydig avstand fra. Men så langt jeg har kunnet se, er derimot dette hyppig brukte sitatet aldri blitt falsifisert. Eastman hadde for øvrig bodd to år i Russland under Lenin og kunne språket.

Ganske pussig

At Selnes stiller seg uforstående til at Lenin i det hele tatt skulle ha kunnet si noe slikt, er ellers ganske pussig. At alle midler var tillatt i den revolusjonære prosessen er et helt sentralt element i den leninistiske klassekampen for å nedkjempe det gamle regimet og kapitalismen.

Legg til hva Lenin faktisk gjorde med sine motstandere, undersåtter og konkurrenter, samt etableringen av proletariatets diktatur: Voila! Eller for å bruke Lenins egne ord i sin tale til ungkommunistenes kongress i 1920:

«Vi sier at vår moral er fullstendig underordnet interessene til proletariatets klassekamp.»

Senere skulle kommunisten Bertolt Brecht utdype den leninistiske kampmoralen i teaterstykket Die Massnahme (Forholdsregelen) (1930).

Ikke avgjørende for helheten

Kanskje er ikke nevnte kildeeksempler fra min side de beste. Det står ikke på det. Men det er ikke avgjørende for helheten. Det er lite som tyder på at Selnes' egentlige anliggende har vært ramsalt metodekritikk.

I Vagant hagler anklagene fra Selnes om historieforfalskning. Ifølge Selnes er det et «historieløst forsøk på å tilrane seg demokratibegrepet og reservere det for en mørkeblå markedsliberalisme» å omtale Lenin som en uforsonlig og dogmatisk antidemokrat. «Lenin kjempet for et reelt demokrati, der de store massene hadde det avgjørende ordet ...», mener Selnes.

Det er en temmelig sekterisk analyse fjernt fra forskningsfronten. At bolsjevikene gjennomførte et statskupp som raskt transformerte Russland til en totalitær stat, er neppe en beskrivelse som skaper debatter av betydning i historikermiljøene.

  • Les Bård Larsens kronikk som startet debatten. Vi anbefaler også en interessant kronikk om tre sentrale personer rundt Lenin:
  1. Les også

    Da Lenin kapret revolusjonen | Bård Larsen

  2. Les også

    Oktoberrevolusjonens fremste kvinner | Anne Synnøve Simensen

Les mer om

  1. Russland
  2. Debatt
  3. Historie

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Bård Larsens Lenin-farse

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Da Lenin kapret revolusjonen | Bård Larsen

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Putin eller dissidentene: Hvem skal Norge høre på?

  4. DEBATT
    Publisert:

    Nav stenger døren for de mest sårbare i samfunnet

  5. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Møreaksen vs. ny transportteknologi

  6. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Oslosenteret burde søren meg kunne lønne nyutdannede