Debatt

Vi bygger samfunn, ikke bare bedrifter

  • André Almås Christiansen
Det er nødvendig at vi ser på relevans i utdanningene, styrker bachelorgraden som selvstendig grad og får unge til å ta informerte valg så man bygger «rett» kompetanse for fremtiden. Men at Norge bør være redd for å bli «overutdannet», er ikke nødvendig, skriver artikkelforfatteren.

Det å bruke begreper som «mastersyke», er en skummel vei å gå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Artikkelen i Aftenposten 06.04.14, Hva skal vi med alle mastergradene, ga et feilaktig inntrykk av at vi overproduserer høy kunnskap i Norge.

«For mange med mastergrad» lyder det fra både professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI og NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Skal bygge samfunnet

Norsk høyere utdanning skal ikke bare skape gode kandidater til Skogen Lunds medlemsbedrifter, vi er her for å bygge samfunnet. Det krever en mer langsiktig tenkning enn om det er et opplevd behov for mastergradsutdannede i NHO-bedriftene om fem år.

Nå tolker jeg kanskje Skogen Lund i verst tenkelige mening, og flere av forslagene er det god grunn til å høre på, men retorisk blir denne debatten løftet på en veldig usunn måte.

André Almås Christiansen.

Det å bruke begreper som «mastersyke» og å forenkle utdanningssystemet til kun å være forberedende utvikling før arbeidslivet, er en skummel vei å gå. For det første: Det er ikke mer kunnskap som gjør samfunn syke, det er mangelen på kunnskap som skaper syke samfunn. For det andre: En respekt for høyere utdannings samfunnsoppdrag, som langt overgår det å bare produsere oppegående arbeidere, må løftes sterkere i disse debattene.

Behovet for masterkandidater

Det er, som Skogen Lund sier, nødvendig at vi ser på relevans i utdanningene, styrker bachelorgraden som selvstendig grad og får unge til å ta informerte valg så man bygger «rett» kompetanse for fremtiden. Men at Norge bør være redd for å bli «overutdannet», er ikke nødvendig.

Situasjonen er langt fra så dyster som artikkelen påstår. Én av ti NHO-bedrifter melder om et stort behov for ansatte med mastergrad. Greit det. Men en stor del av kandidatene man produserer, går til andre sektorer, spesielt det offentlige. Som leger, byråkrater eller lektorer. En annen stor del blir værende på universitetene, høyskolene og forskningsinstituttene som er essensielle i å utvikle fremtidens bærebjelker i samfunnet. Med 27 prosent av studentene som tar masterløp, så er ikke nivåbalansen dårlig.

Det burde kanskje heller bekymre NHO at bare én av ti ser behovet for masterkandidater. Det er for meg et faresignal om at det mangler noe i bedriftenes refleksjon om hva høyt utdannede kandidater faktisk kan bidra med.

Kompetansen vi trenger

Samfunnsoppdraget høyere utdanning har gjør det umulig å falle for fristelsen til å redde unge fra en oppfunnet «mastersyke» ved å utgi en arbeidsrettet bachelorresept skrevet ut av NHO og Linda Lai.

Vi bør ta debatten om hva slags kompetanse vi trenger, og da snakker jeg mer konkret enn bare om vi trenger master eller bachelor. Og vi må aldri glemme at norsk høyere utdanning bygger samfunnet, ikke bare bedrifter.

Les også

  1. Jeg er akademikere enn deg

  2. De sliter med å finne de rette folkene

  3. Kun én prosent trenger humanister

Les mer om

  1. Debatt