Debatt

Massebevegelsen har fått sin renessanse | Lars Erik Grønntun

  • Lars Erik Grønntun
    Leder for Hill+Knowlton i Europa, Midt-Østen og Afrika

Opprør mot det etablerte er blitt en del av normaltilstanden, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser valgvake i Alternative für Deutschland i 2014. Sebastian Willnow / TT / NTB Scanpix

Massene er lei av politiske eliter og snakker tilbake – gjennom valgurnene, i gatene og på nettet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra Brexit til Alternative für Deutschland; opprør mot det etablerte er blitt den nye normaltilstanden. Vi går igjen inn i en tid preget av store massebevegelser i samfunnet.

Den tradisjonelle politikeren som har gått gradene blir erstattet av «bevegelsespolitikeren». Årsakene er komplekse, men velgerne er i hvert fall lei av politiske eliter som tilsynelatende har mistet kontakten med grasrota. Massene snakker tilbake – gjennom valgurnene, i gatene og på nettet.

Eksemplene er mange; Emmanuel Macron løper forbi hele det franske politiske etablissementet og blir president, Storbritannia bryter ut av EU, i USA har Trump kapret både det republikanske partiet og presidentvalget og i Tyskland lyktes Alternative für Deutchland (AfD) å sikre seg 94 seter i Forbundsdagen.

Megatrendene driver utviklingen

Hvorfor skjer dette? De tradisjonelle mediene har mindre makt, mens sosiale medier vokser. Dette har gjort det enklere for ulike bevegelser å mobilisere massene enn tidligere.

  • Macrons plan: Vil endre Europa

Samtidig forandres tillitsforholdene i samfunnet. Tilliten vi har til dem som ligner oss selv – venner, familie og andre vi identifiserer oss med – øker. Samtidig ser vi en økende mistillit til eliten, offentlige institusjoner, politikere og akademikere – og tradisjonelle medier – noe Gallups årlige «Trust in Institutions»-undersøkelse viser; der er det nedgang for både mediene, myndigheter og en lang rekke andre institusjoner.

Den franske tenketanken Fondapol har også gjort en interessant undersøkelse på tvers av 25 land i Europa, hvor 73 prosent av de spurte sier de er enige i at «de fleste politikere er korrupte». I Norge er det kun 22 prosent av de spurte som er enige i påstanden, mens det i mange av landene vi liker å sammenligne oss med, er relativt høye tall. I Tyskland er for eksempel 66 prosent enige i utsagnet, og i 16 av de 25 landene undersøkelsen omfatter svarer flere enn 75 prosent av de spurte at de er enige i at de fleste politikere er korrupte.

Den offentlige debatt er endret

Dette, kombinert med hendelser som finanskrisen og innvandringskrisen, har endret den offentlige debatten og gir grobunn for bevegelser som ønsker å innta en opposisjonsrolle mot det etablerte.

Disse svært ulike bevegelsene deler fem helt sentrale fellestrekk som både politikere og de som lever av å kommunisere kan lære av:

  • Bevegelsene har et klart mål
  • Bevegelsene er enkle å identifisere seg med i hverdagen
  • Bevegelsene vokser organisk
  • Bevegelsene er desentraliserte
  • Bevegelsene oppleves som genuine

En ny, gammel normal

I et historisk perspektiv har trekkene over mange fellestrekk med tidligere motkulturelle bevegelser; arbeider- og bondebevegelsene, målsaken, avholdssaken og lekmannsbevegelsen. Massebevegelsene har fått sin renessanse.

For den som vil vinne valg, påvirke samfunnet eller skape oppslutning rundt sin bedrift, er vi kommet til en tid hvor dreieboken til Hans Nielsen Hauge og Marcus Thrane er minst like verdifull som betalt eksponering og møter bak lukkede dører.

Interessert i å lese mer? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Hans Nielsen Hauge
  3. Emmanuel Macron
  4. Tyskland
  5. EU
  6. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    De klimaavslappede stoler mindre på etablerte nyhetsmedier 

  2. KRONIKK

    Polariseringen er smittsom, den sprer seg, og den tærer. Kan den stanses?

  3. KRONIKK

    Elitedebatten: Man trenger ikke være elitist og ta avstand fra vanlige folk, selv om man har selvinnsikt

  4. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: Forandring krever forskning og fakta

  5. VERDEN

    – Den pengehaugen ble vendepunktet for meg. Vi kan ikke ha slike politikere.

  6. KULTUR

    Mener bekymring for «nyhetsunnvikere» er overdrevet