Debatt

Dagens kortinnlegg, tirsdag 22. mai

  • Debattredaksjonen

I dagens kortinnlegg diskuteres Norges oljeavhengighet, nasjonal transportplan, klimavennlig drivstoff og tvangsekteskap.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det finnes en vei forbi oljen, Sollien

Når Aftenpostens kommentator Therese Sollien påstår at De Grønnes politikk er «utopisk», tråkker hun dessverre i en velkjent salat – ikke at vi har noe imot salat!
Sollien peker på at De Grønne ønsker kortere arbeidstid, samtidig som oljen skal fases ut på en forutsigbar måte.
Men Norges oljeavhengighet er slettes ikke så stor som Sollien skal ha det til.
De siste årene har oljen gått fra å utgjøre en tredjedel av statens totale inntekter, til ca. 14 prosent. I 2017 fikk vi større inntekter fra oljefondet enn fra oljen. Vi har gått fra å være et oljeland til et oljefondland.
Oljen har vært viktig, det er De Grønne enige i. Men det betyr ikke at det er en næring for fremtiden.

Heldigvis var det noen kloke hoder som lagde oljefondet nettopp for at landet skal klare seg når oljealderen går inn i solnedgangen.
Undersøkelser viser at de fleste heller vil ha mer fritid, enn økt lønn. Vi vil jobbe mindre, leve mer.

Med digitalisering og automatisering, tror vi det er en god idé å dele mer på jobbene enn det vi gjør i dag. Dette fristiller også tiden vår til å legge inn en frivillig innsats, forfølge våre interesser og ta vare på våre foreldre og besteforeldre.
Velferdssystemene får puste om de med tyngst arbeid får dele belastningen på flere skuldre.

Vi er fremdeles avhengige av oljen i dag, men denne avhengigheten, som de fleste avhengigheter, kan føre til at beslutningene vi tar ikke er rasjonelle. Det er mange som undervurderer risikoen for Norge dersom vi fortsetter med full gass i oljesektoren. Oljeavhengigheten gjør oss blinde.
Omstilling er alltid krevende, men om det grønne skiftet skal lykkes, må vi begynne å snu skuta nå for å lykkes i løpet av 2030-årene.
En ting er sikkert, fremtidens velferd reddes ikke av rekordsatsinger på en næring verden er enige om å slutte med.

Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant i Miljøpartiet De Grønne (MDG)


Et styrket og godt utredet InterCity-tilbud

Stadig flere reiser med tog, kundetilfredsheten øker og det har vært to år med oppgang i containertrafikken på bane. Fem borgerlige statsbudsjetter har gitt 114,3 milliarder kroner, mot 72,8 milliarder kroner i tilsvarende rødgrønn periode (2018-kr). I Nasjonal transportplan 2018–2029 (NTP) legger regjeringen opp til å øke jernbanesatsingen.
Aftenpostens dekning gir derimot inntrykk av armod og kutt. Bakgrunnen er diskusjonen rundt handlingsprogrammet for jernbanesektoren i perioden 2018–2029. De siste årene har de økonomiske midlene til utbyggingsprosjekter blitt doblet, og nå skal vi doble investeringene nok en gang. Det er egentlig en fantastisk utvikling, og de fleste prosjektene går som planlagt. Dette har fullstendig druknet i mediestøyen over at enkelte av prosjektene har støtt på problemer.

Planleggingskapasiteten i jernbanesektoren er blitt styrket de senere årene. Fagfolkene ser nå enkelte steder muligheter for å kutte kostnader gjennom bedre prosjektgjennomføring. Andre steder må man unngå kostnadsoverskridelser som følge av andre naturgitte forhold enn man først la til grunn. Ny kunnskap må vi forholde oss til. Vi kan ikke gjøre som opposisjonen, som ikke vil ta hensyn til ny informasjon.

16. april antyder politisk redaktør Trine Eilertsen at InterCity-planene var basert på visjoner snarere enn utredninger. Det er feil. Da vi la frem NTP for et drøyt år siden, tok planen utgangspunkt i best tilgjengelige kunnskap om hvert prosjekt. Vi har ikke hatt luksusen av «tenk på et tall»- prioritering, slik Eilertsen antyder. Dersom vi nå varslet lavere ambisjoner eller kutt i bevilgninger, kunne jeg forstått kritikken fra Aftenposten. Bane Nor har derimot vært tydelig på at handlingsprogrammet dreier seg om å gjennomføre NTP best mulig. Det er ikke frykt for reduserte bevilgninger som ligger til grunn.
I år åpner nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen, og vi starter nye InterCity-prosjekter på både Dovrebanen og Østfoldbanen. De reisende har mye å se frem til.

Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister (Frp)


Klimavennlig biodrivstoff en del av løsningen

Utslippene i transportsektoren må ned. Det viktigste er nullutslippsløsninger. Men biodrivstoff med god global klimaeffekt er en del av løsningen.

I fjor ble det omsatt mye biodrivstoff fra palmeolje. Samtidig øker bruken av avansert biodrivstoff, med god klima- og miljøeffekt.

Aftenpostens leder omtaler biodrivstoffsatsingen 8. mai. Det er riktig at etterspørsel etter biodrivstoff er en driver bak investeringer i palmeolje, som bidrar til avskoging. Regjeringen vil ha størst mulig klimaeffekt av biodrivstoffsatsingen. Jeg vil derfor se om vi kan øke kravet til omsetning av avansert biodrivstoff og vurdere om avgiftssystemet kan innrettes mer målrettet.

Jeg vil også gi forbrukere enklere tilgang på informasjon om klimaeffekten av drivstoffet, og har en dialog med drivstoffbransjen om mulighetene for å fase ut palmeolje.
Målet om 20 prosent biodrivstoff i 2020 ble vedtatt i budsjettforliket fra 2016. Forslaget har vært gjennom en konsekvensutredning, vært forelagt berørte departementer og vært på bred høring.

Biodrivstoff kutter utslippene i det norske klimaregnskapet med ca. 1,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Hvis vi tar med utslipp fra produksjon og beregnede utslipp fra indirekte arealbruk, oppnår vi en reduksjon i globale utslipp på 330.000 tonn.

Klimautslippene går altså ned, men langt fra nok. Derfor må vi få frem biodrivstoff med høyere klimaeffekt enn palmeolje.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)


Høysesong for tvangsekteskap

Det nærmer seg sommerferien og flere unge er på flukt fra æreskulturen i risiko for å bli utsatt for tvangsekteskap og arrangert ekteskap.

Flere finner veien til hjelpeapparatet som de forhåpentligvis finner selv eller søker seg frem til.

Det er nå giftemålene planlegges eller er blitt planlagt.

Dette gjelder både gutter og jenter, Ofte er det unge som helt ned i 19 års alderen.

Det begynner ofte med at foreldrene bearbeider den unge til å være med til hjemlandet før da den unge ledes inn i et tvangsekteskap. Tvangsekteskap skjer i flere land som Pakistan, India, Afghanistan, Somalia, Bangladesh, Irak og land i Afrika finnes det også. Tvangsekteskap skjer i alle religioner, det er mest kulturelt press.

Æreskulturen spiller en stor rolle her. Det handler også om status, som å gifte bort sin datter med en mann fra en respektert og velstående familie. Heldigvis finnes det oppegående foreldre som ikke utsetter sine unge for denne ukulturen som tvangsekteskap, men vi må huske at det er høysesong nå.

Vi må ikke skape rasistiske holdninger selv om det finnes ukulturer, ukulturer kan vi endre på uten å skape fremmedfrykt.

Abida Akhtar Nilsen, forfatter, styremedlem senter for sekulær integrering


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Omstilling
  3. Oljeproduksjon
  4. Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  5. InterCity
  6. Bane NOR
  7. Drivstoff

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober