Debatt

Ytringsfrihet uten ansvar

  • Umar Ashraf

All den negative oppmerksomheten gjør at vi mister normaliseringen av lovlydige, hardtarbeidende og familieorienterte norske muslimer, som med en stor margin utgjør majoriteten! skriver artikkelforfatteren. Bildet er tatt i moskeen på Furuset i Oslo. Robert McPherson

Det finnes nok av problemer i de muslimske miljøene, men jeg har vanskelig for å tro at de er så mange at de skal ta så mye medieplass som de gjør.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hver bidige dag er det like tungt å være en norsk muslim. Hver dag er muslimer nevnt og belyst i negativ kontekst.

SSBs anslag for antall muslimer i Norge ligger mellom 100.000 og 185.000, det vil si to til fire prosent av befolkningen. Denne lille prosentandelen av befolkningen blir hetset hver bidige dag — i kommentarfeltene i landets største aviser, i artikler og gjennom så å si alle landets medier.

Jeg som muslim er ikke lenger ansvarlig for bare mine egne handlinger, jeg har mistet rettigheten til å bli sett på som et enkeltindivid. Det er forventet at jeg og slike som meg skal fordømme andre muslimer hver gang noen reiser til Syria for å krige, noen undertrykker kvinnene i sin familie, noen vil innføre de omstridte sharialover her til lands.

Umar Ashraf.

Å gjøre narr av meg, min tro og min profet er så normalisert at hvis det går for lang tid uten at mediebildet (inkludert kommentarfeltene) reflekterer dette på noe vis, får majoriteten av norske avislesere abstinenser.

De som utgjør majoriteten

Motsigelsen av at det avislesende folk her til lands er reflektert og logisktenkende har gjort at man til stadighet debatterer muslimer og trusselen de utgjør.

Hver gang en konservativ person uttaler seg er jeg som en muslim nærmest pålagt å gjenfortelle for ørtende gang hvor godt integrert jeg og familien min er. Kvinnene i min familie kler seg som de vil selv, de har utdannet seg på lik linje som mennene i familien, vi er en hardtarbeidende familie, vi velger ektefeller selv og jeg drikker ikke alkohol — av egen og fri vilje.

Men jeg er like norsk som den som velger å gjøre det. All den negative oppmerksomheten gjør at vi mister normaliseringen av lovlydige, hardtarbeidende og familieorienterte norske muslimer, som med en stor margin utgjør majoriteten!

Balansert journalistikk

Hadia Tajik sier i forrige ukes nettutgave av Dagbladet at hun frykter terror på norsk jord, og viser til at PST i sin åpne trusselvurdering peker på islamistiske miljøer som en alvorlig utfordring. Tajik glemmer kanskje at det allerede har vært terror på norsk jord, men hun vil ikke fokusere på dette kanskje? Det gir vel ingen politisk gevinst …

Den fjerde statsmakt, nemlig mediene, har et ansvar om å gjengi en realitet, og det er bra at ethvert samfunnsproblem blir belyst.

I de muslimske miljøene finnes det problemer. Vi har selvfølgelig en stor kognitiv dissonans mellom alt som er av religionens lære, norske lover, etnisk kultur og norsk kultur. Mange norske muslimer klarer å balansere dette på et vakkert vis, vi har innsett at kunnskap kan forene flere ideologier til en stor, velfungerende og givende enhet.

Noen få (!) har i prosessen med å finne seg til rette som første- eller andregenerasjonsinnvandrer, havnet i ubalanse. For Islam og Koranen er ingen gitt fasit, den er så åpen for privat tolkning som enhver annen religion eller bok. Jeg kjenner meg ikke igjen i ekstremistenes tolkning, på lik linje med de fleste muslimer som jobber og lever et fredelig liv og ikke har planer om å ville «ta over» vårt eget land, nemlig Norge.

At Islam er hva muslimene definerer det som, betyr dessverre at bare de få som formulerer det ekstremt nok til å skape overskrifter er de som blir opinionsdannende for majoriteten av befolkningen. De får lov til å være fakkelbærere for hva Islam er, bare fordi resten av muslimene er for opptatt med å integrere seg og leve på lik linje med og med like verdier som etniske nordmenn.

Forskning viser at mange av dem som har blitt islamister har gått inn i en identitetskrise uten tilstrekkelig bagasje om egen religion, da er det lett å bli forført av karismatiske opinionsledere om hva som er «den sanne» måten å praktisere på , sier Tajik.

La oss også få høre om de ekstreme på den andre siden, som spyr ut sitt hat for muslimer i kommentarfeltene

Problemet er ikke karismatiske opinionsledere, problemet er dessverre mediene, som drar frem én etter en annen og gir dem deres «ti minutters berømmelse» slik vi så i forrige uke. Kvinnen Dagbladet har intervjuet er med på å legitimere terrorisme , sier Tajik. Nei, Dagbladet er med på å legitimere en terrorfare. Denne damen kan ønske seg hva hun vil, hun får ikke innført noe som helst, det er det vakre med et demokrati. For hun utgjør ikke en majoritet blant muslimer eller norskpakistanere.

La oss også få høre om de ekstreme på den andre siden, som spyr ut sitt hat for muslimer i kommentarfeltene. Gi også dem et ansikt gjennom slike reportasjer, da snakker vi om balansert journalistikk. Hvis man ikke klarer dette, så bør man vel ikke gi slike maktløse enkeltmennesker noe særlig viktighet.

Stenge kommentarfeltene

Som sagt, det finnes nok av problemer i de muslimske miljøene, men jeg har vanskelig for å tro at de er så mange at de skal ta så mye medieplass som de gjør.

Den fjerde statsmakt overrapporterer muslimenes skittentøy. Aftenposten kunne i 2011 rapportere at «Islamister har stått bak bare fem av 940 planlagte, gjennomførte eller avslørte terroraksjonene i Europa de siste tre årene».

Mens muslimenes problemer overrapporteres, er normaliseringen av muslimer sjelden. Dette skaper et samfunnsskille som er med på å distansere muslimsk ungdom ifra etniske nordmenn. De fleste har vært heldige nok til å være i daglig interaksjon med den gjennomsnittlige, hyggelige og imøtekommende Ola Nordmann.

Men for de som ikke opplever det i ungdomsalderen, vil realitetsbildet ikke så unaturlig bestå av hat og forakt. Basert på hva noen etniske rasistiske nordmenn og nettroll viser av ansikt i kommentarfeltene i norske aviser, skal man ikke se bort ifra at det er disse som fremavler noe av ekstremismen.

De nærmest anonyme kommentarfeltene er en ansvarsfraskrivelse fra medienes side

Man kan også si det motsatte, at et fåtall ekstreme minoriteter som slipper til mer i mediene fremavler fremmedfrykt og høyreekstremister. Selv om man kan si at ethvert individ har et eget ansvar, har vi også et ansvar for hvilket samfunn vi skaper sammen. Mediene har selvfølgelig sitt ansvar med å formidle, og for uttalelser, selv i kommentarfeltene.

Tidligere i år kunne vi lese en kronikk av Håvard Nyhus, redaktør i NATT&DAG, og Magnus H. Iversen, stipendiat i medievitenskap. De mente at norske aviser bør kutte ut alle kommentarfelt. Feltene er et mislykket medieeksperiment. Det handler intet mindre enn om vår verdighet.

Jeg selv mener at kommentarfeltene bør stenges, la mediene stå ansvarlig for hva som publiseres. De nærmest anonyme kommentarfeltene er en ansvarsfraskrivelse fra medienes side. De tillater informasjonsflyt med ekstremt innhold og meninger på egne portaler.

De er med på å normalisere hverdagsrasisme, stereotypisering, stigmatisering, og at det å være en «drittsekk» er greit.

Et mer balansert bilde

Det er på tide at norske medier i sterkere grad rapporterer om hendelser som: Abortforbudet i katolske kirker, hverdagsrasismen i medienes egne forum eller problemet med etableringen av flere høyreekstreme grupper.

Hvorfor har det vært manglende utgravende journalistikk på disse temaene? Gi oss et mer balansert bilde av problemene her til lands. Muslimenes problemer er viktige å sette søkelyset på, men ikke i noe større grad enn andre samfunnsproblemer. Trusselen fra de høyreekstreme er like stor. Mediene burde ha samme mål. Å motarbeide ekstremisme uansett bakgrunn istedenfor å sette de opp mot hverandre og ha mer fokus på ekstremister som skjuler seg bak Islam!

Gi oss et mer balansert bilde av problemene her til lands

Jeg har også problemer med at en hel religionsgruppe blir koblet opp mot ekstremister. «Islamist» høres jo ut som noe jeg kunne ha vært, det klinger jo veldig likt som Islam. For å sette det på spissen, etniske nordmenn hadde ikke likt å bli koblet mot høyreekstremister eller ABB, Breivikinger, klinger jo litt som vikinger.

Problemet med ordet islamist er at den alminnelige leser ikke klarer å skille mellom en muslim og en ekstremist som benytter seg av islam som et skjold. Islamist er så godt som et skjellsord, og ordbruk som snikislamisering er stigmatiserende mot muslimer. Det er akkurat like tragisk som å kalle alle hvite nordmenn for breivikinger.

Media fremstiller muslimer som en sammensveiset gjeng med konspirert agenda om å ta over Norge og deretter eliminere alle «breivikingene». Ekstremisme er ikke begrenset til en religion eller etnisitet. Det bør vi nordmenn vite etter 22.juli. Ekstremisme er en samfunnsfare, uansett hvor det kommer fra, og det skal bekjempes uavhengig av hvem som skaper det.

Så hvis media kan gjøre seg selv og det lesende folk en tjeneste og droppe «navnekallingen» og begrepsbruk som bygger og minner på trosretninger og etnisiteter, kan vi bevege oss i retning av en rettferdig og balansert mediedekning og journalistikk som forener og ikke segregerer. Ikke nok med det, men å gi ekstremistene som uttaler seg med bakgrunn i religion et talerør og deretter ikke utfordre dem på et religiøst eller historisk plan, er svakt.

Hvorfor ikke opplyse den alminnelige leseren mer om Islam? For kommentarfeltene i norske aviser er et bevis på hvor lite etniske nordmenn faktisk kan om religionen. Dette til tross for at det har vært et av de mest omtalte temaene det siste tiåret.

Folkeskikk

At ekstreme miljøer blir gransket er kjempebra, for all ulovlig og samfunnstruende aktivitet må komme til overflaten, men dette bør gjelde alle.

Det at muslimer som et tema utgjør en så stor del av mediebildet har faktisk ført til at jeg frykter at vi beveger oss i retning av moderne tids religions- og menneskehets, ikke så ulik den man har bekjempet i flere tiår med jødene.

Ytringsfrihet bør også innebære ansvar

Det er ifølge meg til gode å komme markant med et uttrykk i norsk samfunn, mediebilde eller kultur at muslimer behandles eller ansees på lik linje som alle andre. At man i ytringsfrihetens navn kan drive med religionhets ved å karikaturtegne seg til en aggressiv motreaksjon av muslimer, for igjen å stille dem i et dårlig lys, det er et sterkt bevis på at demokratiet vårt er ikke for alle, likhetsprinsippet er ikke-eksisterende, og muslimer får finne seg i det til ikke det motsatte blir bevist.

Religionsfrihet har vi, men i ytringsfrihetens navn sverter vi den religiøse. Ytringsfriheten er utvilsomt viktig, men her til lands har vi hatt lange tradisjoner med god folkeskikk, som dessverre er i ferd med å forsvinne i ytringsfrihetens navn.

Misforstå meg rett, jeg er for ytringsfrihet. Men jeg er ikke for de som gjemmer seg bak en skjerm, eller benytter seg av ytringsfriheten uten å innrømme sine samfunnsdestruktive motiver. Ytringsfrihet bør også innebære ansvar.

Slipper man ytringsfriheten til uten ansvar er jeg sikkert «en potensiell islamist som driver snikislamisering». Hver bidige dag er det like tungt å være en norsk muslim.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Islamkritikk skal forsvares – men ikke muslimhat | Nancy Herz

  2. DEBATT

    Straffbart å karikere profeten? Et absurd forslag. Hva sier Støre nå?

  3. OSLOBY

    - Jeg vet ikke hvor ofte jeg hører «Du er en grei muslim, men..»

  4. VITEN

    Unge, norske muslimer driver «hverdagsmotstand» mot ekstremisme

  5. KRONIKK

    Mobbing, sosial ekskludering og press dytter våre ungdommer mot religiøsitet

  6. DEBATT

    Mina Bai fremstår som en moderne, norsk-iransk Erasmus Montanus | Usman Rana