Debatt

Vi må velge våre helter med omhu | Liv Tørres

  • Liv Tørres
    Direktør, Nobels Fredssenter

Mens filmen «Mordene i Kongo» om Tjostolv Moland og Joshua French vises på norske kinoer (bildet), drar French på foredragsturné og skal snart utgi bok. Artikkelforfatter Liv Tørres velger seg heller fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege som sine helter Foto: Friland

Kongo er et helvete for mange sivile og et himmelrike for dem som er interessert i vold og penger. Å reise rundt her som leiesoldat på jakt etter action, kan umulig beskrives som en heltehistorie.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er en forkortet versjon av en artikkel som tidligere er publisert i Bistandsaktuelt.

Han reiser landet rundt og holder foredrag for fulle hus. Hans egen bok om dramaet i Kongo er på vei, og filmen som hadde premiere i forrige uke vil gi drahjelp til både boksalg, foredragsturné og inntekter.

Reklame for Joshua French’ foredragsturné. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix


Historien om Joshua French og hans kamerat Tjostolv Moland er blitt en av de mest omtalte krimsakene det siste tiåret. Men samtidig som historien om deres reise til Den demokratiske republikken Kongo blir film, er det en helt annen historie fra landet som får mine tanker og oppmerksomhet.

Krigen i DR Kongo har vart fra frigjøringstiden på 60-tallet og har de samme ingrediensene som mange andre afrikanske lands borgerkriger: Kolonistyre etterfulgt av kunstige grenser og enorme ødeleggelser. Etniske skillelinjer. Lavt utdanningsnivå og stor fattigdom. Ødeleggende innblanding fra stormakter under den kalde krigen. Og flernasjonale selskaper som jakter på gevinster.

For dette er først og fremst en krig om makt og penger. Landet der 90 prosent lever i fattigdom er egentlig et av verdens rikeste – en gullgruve av diamanter, kobber, kobolt, koltan, uran og gull.

Tjostolv Moland (t.v.) og Joshua French under domsavsigelsen i Kisangani i Kongo i 2009. De to nordmennene var blant annet tiltalt for å ha drept sjåføren Abedi Kasongo samme år. Foto: Vegar K. Vatn / NTB scanpix

Vil du bli rik, start en krig!

Krigene i Kongo har langt på vei vært selvfinansierende. Statsledere og politikere fra nabolandene, store internasjonale selskaper og stormakter; alle beriker seg på Kongos naturressurser – på bekostning av befolkningen. Leiesoldater, eller det som etter hvert er blitt hetende private sikkerhetsselskaper, er en integrert del av dette. Seksuell vold og voldtekt er også en integrert del av denne krigen.

Scenene ofrene beskriver er grusomme: Gjengvoldtekter, mens ektefeller og barn ser på. Skamfering av underliv med kniver, pinner eller skrujern. Unge piker gravide etter voldtekter og utstøtt av sine familier. Barn og babyer som voldtas. Ofre som aids-smittes. Gravide mager som skjæres opp. Fostre som venner av den skamferte moren blir tvunget til å spise. Kvinner som får underlivet, psyken og fremtiden ødelagt.

Verstingland for seksuell vold

På den tiden French og Moland reiste til Kongo, var FN i ferd med å lage sin første resolusjon som anerkjente seksuell vold som våpen i krig og en krigsforbrytelse. Men det brydde de væpnede aktørene i Kongo seg lite om. Ifølge FN-kilder var voldsbruken uten sidestykke internasjonalt både i brutalitet og antall, med over 1000 voldtekter hver måned.

I denne kongolesiske landsbyen ble det i 2010 rapportert om hundrevis av ofre for massevoldtekt begått av opprørsstyrker. Soldatene på bildet tilhører regjeringsstyrkene som skal beskytte sivilbefolkningen. Foto: Schalk van Zuydam / AP / NTB scanpix

Problemene med seksuell vold forsterkes når private sikkerhetsstyrker gis oppgaver som å delta i væpnet konflikt. All erfaring tilsier nemlig at disse styrkene er langt vanskeligere å regulere, og ikke minst å kontrollere, enn både statlige styrker og andre væpnede grupper, siden det er økonomiske motiver for deres deltagelse i konflikten. De senere årene har det vært en kraftig økning i bruken av private kontraktører i væpnet konflikt, blant annet leiesoldater.

Det startet med Irak

Det var den USA-ledede invasjonen i Irak som satte fart i markedet og økte inntjeningen for private sikkerhetstjenester. Disse selskapene selger alle slags tjenester; fra matlaging i leirene til skarpe oppdrag. Amerikanerne har brukt private sikkerhetsselskaper både i Irak og Afghanistan. Fra 2003 til 2008 økte antallet private militære i Irak til et nivå som overgikk det totale antallet amerikanske soldater.

De store private militære firmaene omsetter for hundrevis av millioner dollar i året. De nyter ofte nærmest straffrihet når de utfører overgrep og kriminelle handlinger i tjenesten, siden hjemlandet deres unnlater å kreve at de skal stilles for sine nasjonale domstoler.

«Private aktører» har samme ansvar som andre militære

Mange av de private militære firmaene har omstilt seg og kaller seg nå for sikkerhetsselskaper. Det er liten tvil om at mange sikkerhetsselskaper er seriøse aktører, er effektive og også jobber aktivt for å følge humanitær rett. Flere bidrar i tillegg aktivt til fredsbevarende styrker og operasjoner. Men mange gjør det fortsatt ikke. Og private styrkers deltagelse i konflikter bidrar uansett til å viske ut folkerettens skille mellom militære og sivile.

Hvis vi mener alvor med de store ordene om kamp mot seksuell vold, må vi straffeforfølge overgriperne for de overgrepene de faktisk begår og ikke, som Røde Kors flere ganger har påpekt, «kun» under samlekategorien terrorvirksomhet. Vi trenger rettspraksis på området. Og vi trenger å vise at «private aktører» har like mye ansvar for sine handlinger som andre militære.

Jeg velger meg fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege som mine helter, skriver direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

To ekte helter

Kongo er et helvete for mange sivile og et himmelrike for aktører som er interessert i vold og penger. Å reise rundt her som leiesoldat, kan umulig beskrives som en heltehistorie, uansett hvor kul filmen er blitt. Vi må velge våre helter med omhu. For det er dem som kan gi verden retning. Jeg velger meg de overlevende. Ofrene og hjelperne. Jeg velger meg fredsprisvinnerne Nadia Murad og Denis Mukwege. I desember kommer de til Oslo. To ekte helter. Legen Denis Mukwege vil dessuten fortelle en sannere historie om Kongo enn den det norske folk får servert i kinosalen.

Les mer:

  • Kommentar: Når voldtekt er våpen i krig

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Joshua French
  2. Nobels Fredspris
  3. Krig
  4. Voldtekt
  5. Overgrep
  6. Kongo (Kinshasa)

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Fredsprisvinnerne krever handling mot seksuell vold: – Fordømmelse er ikke nok

  2. KULTUR
    Publisert:

    Stjernespekket på alternativ fredskonsert

  3. VERDEN
    Publisert:

    Dette er årets vinnere av Nobels fredspris

  4. VERDEN
    Publisert:

    Fem grunner til at denne fredsprisen er blant dem som vil bli husket

  5. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: USAs abortpanikk rammer verdens svakeste

  6. VERDEN
    Publisert:

    Årets pris erkjenner at seksuelle overgrep er en krigsstrategi. Det er derfor den er så viktig, mener eksperter.