Debatt

Den digitale forbrukermakten | Hege Skryseth

I motsetning til hva vi trodde tidligere, har Norge gode naturgitte betingelser for solenergi. Solcellepaneler er således et viktig bidrag til energiforsyningen til det rehabiliterte kontorbygget på Kjørbo i Bærum.

Strømforsyningen står overfor en digital revolusjon og det er forbrukerne som vil lede an ved å generere, lagre og selge strøm.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Strøm – for de fleste av oss en nødvendighet vi tenker lite over i hverdagen. Denne bransjen står imidlertid overfor en massiv digitaliseringsrevolusjon ledet an av forbrukernes mulighet til å generere, lagre og selge strøm til markedet gjennom egenproduksjon fra sol, jordvarme, vind og andre fornybare energikilder. Sammen med den betydelige utviklingen innen batterikapasitet kan husstander, borettslag og bedrifter bli tilnærmet selvforsynte og selv bli leverandører av overskuddsenergi.

Hege Skryseth, administrerende direktør ved Kongsberg Digital

I Norge har vi nærmere 140 små og store nettselskaper hvor av fire av fem er eid av kommuner. Nettmonopolet har eksistert siden tidenes morgen og hele infrastrukturen er bygget opp rundt dagens modell for distribusjon av strøm. Nå kan forbrukeren ta over makten gjennom egenproduksjon av strøm, være seg den enkelte husstand, et borettslag eller et næringsområde. Nettselskapene er ansvarlig gjennom sin forsyningsplikt av strøm og står overfor betydelige investeringer for å etablere et digitalisert distribusjonsnett.

Utleie av tak

Norge er godt egnet for solenergi. Til tross for mørketid og kuldegrader, har vi nok lys. Faktisk like mye som i Tyskland og England. Vårt kalde klima kommer til nytte fordi solceller blir mer effektive når det er kaldt. Investeringene for produksjon og lagring av energi til eget bruk er sterkt fallende, og nye forretningsmodeller kommer til. I dag er det kommersielle aktører som tilbyr å leie hustaket ditt til solproduksjon. Du får dekket hele eller deler av husholdningens behov, og overskuddsstrømmen kan selges over nettet. Batterikapasiteten blir stadig bedre slik at du kan lagre overskuddskapasiteten for senere bruk. Det er allerede støtteordninger på plass. Oslo kommune tilbyr tilskudd til alle som vil integrere solceller i bygg, og Enova gir støtte til privatpersoner som vil ta i bruk solceller i boligen sin. Solcellepaneler vil i løpet av kort tid bli byggevare fordi de integreres i takplater og fasademateriell.

Joacim Lund spør om Norge er klar for digitalisering:

Les også

CTRL+ALT for Norge

Sykkelsti med solcellepanel

Tyskland er et foregangsland hvor omkring 1,5 millioner husholdninger har installert solcellepaneler, ifølgeEngineering and Technology Magazine. Fraunhofer, den største organisasjonen for anvendt forskning og vitenskap i Europa har utviklet et smart energihåndteringssystem som gir huseiere med solcelle forsyning en kontinuerlig oversikt over forbruket gjennom en rekke sensorer. De gjør også estimeringer med tanke på hvor mye strøm som vil kunne produseres fra panelene over de nærmeste dagene. Overskuddskapasitet fra husholdningen kan brukes til å lade elbilen eller tilbys tilbake i nettet.

I november 2014 ble verdens første sykkelsti belagt med solcellepaneler åpnet i Nederland. Den 70 meter lange sykkelstien produserer nok strøm til å forsyne en husholdning. I løpet av kort tid kan våre oppkjørsler, sykkelstier og parkeringsplasser være utrustet med solcellepaneler.

Andreas Thorsheim spør om Norge fortsatt skal være råvarenasjon for andre:

Les også

Statens penger i fornybar sektor må brukes til kommersialisering

Ny nettstruktur

For å lykkes med overgangen fra dagens modell med en leverandør av nettilknytning til en fremtid med mange leverandører, må det gjøres betydelige investeringer i nettet og de omkringliggende systemene. Fremtidens nett vil bestå av det fysiske nettlaget som vi kjenner det i dag med linjer, kabler, trafoer og nettstasjoner. I tillegg vil vi ha både et logisk nettlag med kraftelektronikk, kybernetikk, teleteknikk og smartgrid, samt et intelligent nettlag med digitale systemer for styring av funksjonalitet, produksjon og tjenesteleveranser. Disse vil utgjøre det fremtidige, digitale energisystemet. Gitt de betydelige investeringene som må gjøres for å lykkes med digitaliseringen av nettet, er det et naturlig spørsmål å stille seg om dagens struktur med mer enn 140 små og store nettselskaper er den rette.

Dagens investeringer i nettet gjøres for mer enn 30 år frem i tid. Det er en tidshorisont som er mer krevende enn noen gang å forutse. Med den digitale og teknologiske transformasjonen vi nå ser med forbrukerproduksjon er det stor sannsynlighet for at mye av kapasiteten vi bygger ut i det tradisjonelle nettet vil være irrelevant. Har vi i dag en regulering som tar inn over seg de investeringsbehovene som må gjøres for å lykkes i fremtidens strømforsyningsnett med mange tilbydere?

Tar vi inn over oss denne nye muligheten og morgendagens virkelighet?


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Les også

  1. Vindturbinene dreper. Folkehelsen lider. Og seks andre argumenter mot vindkraft

  2. Stans klimaskremsel mot barn!

Les mer om

  1. Debatt
  2. Digitalisering
  3. Klimapolitikk