For 15 år siden skrev ti kokker fra hele Norden under på «Manifest for et nytt nordisk kjøkken».
Nordisk mat kom høyt på dagsordenen. Restauranter som NOMA i København og Maaemo i Oslo oppnådde internasjonal berømmelse, og det ble også satt fart på forskningsprosjekter, matkulturinstitusjoner og regjeringsstrategier for å bygge videre på tankene.
Derfor er det også fint å reflektere over utviklingen, slik Joacim Lund gjør her i avisen i kommentaren «Den nordiske dietten som forsvant».
Tilbake til fremtiden
Formålet med Ny nordisk mat-programmet var å gjenoppdage den nordiske matens verdi. At rapsolje kan være minst like godt som olivenolje. At et norsk Gravenstein-eple smaker mer enn et importert Golden Delicious.
Ny nordisk mat-bevegelsen har faktisk betydd mye for matvanene våre. Ikke ved å sette en etikett på produktene, men ved å redefinere matkvalitet.
Nordboere spiser i dag mer kål, rotfrukter og fullkorn enn vi har gjort siden etterkrigstiden. Råvarer som ikke nødvendigvis er lett tilgjengelige, men som blant annet restaurantverdenen har fått oss til å vende tilbake til.
Når 25.000 daglig spiser ny nordisk lunsj i Meyers kantiner, er det med på å påvirke matkulturen for så vel høy som lav.
Evalueringer viser at vi ikke har forlatt én diett og gått over til en ny. I dag liker vi både kål og pizza. Både internasjonale favoritter og nordiske tradisjonsretter inngår i en smakfull hverdag.
Mye å være stolte av
Folkehelsen i Norden er langt fra perfekt: En av to nordboere er overvektig. Ca. hver femte voksne spiser usunt. Det samme gjelder hvert syvende barn.
Likevel ligger alle nordiske land under OECD-gjennomsnittet for overvekt. Nesten alle land i verden ser en bevegelse mot dårligere matvaner.
Men vi har begynt å snu negative trender – spise mer fullkorn, flere grønnsaker og mindre kjøtt.
Derfor fremheves den nordiske dietten på linje med middelhavsdietten av ernæringsforskere og WHO som en god vei mot bedre matvaner.
Den nordiske formelen
I Norden er vi gode til å basere oss på solid kunnskap. De nordiske kostanbefalingene er for eksempel retningsgivende for alt fra politikk til produktutvikling. Vi er gode til å bygge partnerskap – et godt eksempel er den norske «Intensjonsavtale for et sunnere kosthold».
Ny nordisk mat har også lært oss at matgleden må settes i sentrum for å skape sunne matvaner.
Fra India og Latin-Amerika til Storbritannia søker regjeringer inspirasjon i Ny nordisk mat og måten vi skaper en bærekraftig matkultur på. Og hvert år blir 25.000 mennesker utdannet i «Ny nordisk hverdagsmat – fra gastronomi til helse».
Vi ser kanskje ikke selv de siste 15 årenes forandring, men for omverdenen er Ny nordisk mat en kilde til optimisme.
Ny nordisk eller ny normal?
Joacim Lund avslutter artikkelen sin med «Ikke nordisk, men sunnere enn før». Det er kanskje passende for en utvikling der Ny nordisk mat er blitt integrert i hverdagen.
Ny nordisk mat er en del av det nye normale. Derfor ser vi det ikke så tydelig lenger. Og takk for det.