Debatt

Kort sagt, tirsdag 10. april

Transpersoners behandlingsrett, eggdonasjon, maleriet av Sylvi Listhaug, barnehager, vannkraft og miljø, lobotomi og ordbruk i innvandringsdebatten.

  • Aftenpostens debattredaksjon

Dette er dagens kortinnlegg.

Transpersoner har rett til behandling, som alle andre

Behandlingstilbudet for mennesker som opplever at de er «født i feil kropp», med feil biologisk kjønn, er ikke godt nok. Langt fra alle som har behov for hjelp, får et tilbud.

Mennesker som opplever at kjønnsidentiteten ikke stemmer overens med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, er mangfoldige. For denne gruppen er likevel kriteriene for å få hjelp rigide, og nåløyet smalt. Kun en av fire som henvises til Rikshospitalet, innvilges behandling. De som avvises, har ikke anledning til å klage på beslutningen. Det er et demokratisk problem at så mange mennesker ikke har mulighet til å få etterprøvd saken sin – som for den enkelte kan oppleves som det viktigste i livet.

Signalene som kom fra Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) forrige uke, sjokkerte mange. Selv om dette ble trukket tilbake, er det opprørende dersom en pasientgruppe nektes helsehjelp av prinsipp, fordi de har vært innom det private eller søkt hjelp utenfor den enkelte institusjon.

Det er på tide å gjøre helsetilbudet for transpersoner mer tilgjengelig, ikke mindre. Ikke alle skal ha hormoner eller kirurgi. Men de som trenger det, må få den helsehjelpen de har krav på. Kompetansen – kanskje foruten den mest spesialiserte – må spres. Flere helsestasjoner og fastleger bør ha bedre kunnskap om kjønnsidentitetstematikk.

Transpersoner må kunne ha noen å snakke med i nærheten av der de bor. Forhåpentligvis vil det føre til mer «riktige» henvisninger og en høyere behandlingsprosent. Og kanskje er det mulig at deler av utredningen, behandlingen og/eller oppfølgingen kan gjøres lokalt.

Grunde Almeland, medlem av Stortingets familie- og kulturkomité (V)


Eggdonasjon – hva skal vi med bioteknologi?

En etter en gir de politiske partiene etter for presset og stemmer «ja» til eggdonasjon i Norge. Det er mange viktige hensyn å ta, men de fleste argumentene er vage. Først og fremst dreier dette seg om hvorvidt man skal ha rett til å få egne barn. Hvorfor snakkes det da så lite om at det å få barn i grunnen ikke er noen menneskerett?

Fra naturens side er det helt normalt at kun en del av individene finner en partner og får avkom. For oss mennesker er det like naturlig å velge å leve alene, være enslig ufrivillig, eller ikke ønske seg barn. Det hadde jo vært en katastrofe for kloden vår om hvert individ hadde formert seg.

Skal vi bruke helsebudsjettet til å fylle enkeltindividets ønske om å få barn, mens helsekøene vokser og ventetidene i spesialisthelsetjenesten er uutholdelige? La oss være mindre egoistiske, ta vare på flokken, satse mer på forskning, og benytte bioteknologien til å øke livskvalitet. Velferdsstaten er der for å sikre oss det grunnleggende, ikke for at den skal oppfylle drømmene våre.

Riikka Taipale, molekylærbiolog


Ulovleg maleri av Sylvi Listhaug?

Er det lov å laga eit maleri av ein person og stille det ut utan samtykke av modellen?

Etter åndsverklova paragraf 45 c er det ulovleg å fotografere ein person utan samtykke og stille ut fotografiet offentleg. Denne bestemmelsen bør kunne anvendes analogisk på eit maleri. Det kan ikkje vera større grunn til å laga eit maleri av ein person og stille det ut utan samtykke enn å gjere det same med eit fotografi.

Dersom det er ulovleg, kan det straffast etter åndsverklovens paragraf 54 med bøter eller fengsel i tre månader.

Maleriet av Sylvi Listhaug på korset er lagt ut for salg, og det har kome inn mange og høge bud. Etter straffelova kapitel 13 bør maleriet og utbyttet kunne inndragast.

Heilt farefritt kan det ikkje vera etter norsk rett å laga eit maleri av ein person utan samtykke og stille det ut og selja det til høgstbydande.

Sverre Thune, pensjonert høgsterettsadvokat


Private og kommunale barnehager er like gode

Håkon Haugli, Abelia, og Ole Erik Almlid, NHO, hevder at «de private barnehagene har høyere kvalitet» (Aftenposten 6. april). Dokumentasjonen er Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse 2017. «Av 30 stilte spørsmål finnes det ikke ett der kommunale barnehager skårer bedre enn de private», mener de.

Det er feil. Foreldreundersøkelsen måler ikke kvalitet, men foreldres tilfredshet med kvaliteten. En rimeligere tolkning er at de foreldrene som har barn i private barnehager, er litt andre enn dem som har dem i kommunale barnehager. Kanskje har noen flere foreldre med barn i private litt bedre råd, er litt mer tilhengere av privat drift og tror litt mer at kvaliteten i de private er best. Kanskje det var nettopp derfor de sendte barna sine i privat barnehage om de hadde et valg.

Folkehelseinstituttets store barnehageundersøkelse omfatter over 4000 barn. Den viser svært små forskjeller mellom private og kommunale barnehager. Den viser også at sammenhengen mellom strukturell kvalitet (for eksempel voksenandel) og prosessuell kvalitet (for eksempel det de gjør i barnehagen) er svak, og at det bare er svak sammenheng mellom strukturell kvalitet og barnas psykiske fungering.

Men vi fant sammenheng mellom barnas fungering og forholdet mellom voksne og barn i barnehagen. Dette er viktig ny kunnskap om barnehagekvalitet. Det er ikke nok å være opptatt av voksenandel og pedagogandel. Vi må også styrke samhandlingskvaliteten.

Arne Holte, Professor emeritus, Universitetet i Oslo, tidligere assisterende direktør Folkehelseinstituttet


Kunstige motsetninger mellom klima og miljø

Flere har i det siste prøvd å lage en motsetning mellom å løse klimautfordringene og å ta vare på natur. Sist ute er Jostein Henriksen her i avisen.

Utslipp fra fossil energi, og særlig kull- og gasskraft, står for gigantiske klimagassutslipp, som fører til klimaendringer som påvirker det meste av livet på kloden. Kullkraft skaper i tillegg mange andre miljøproblemer. I Norge er stor rovfisk full av kvikksølv, som i stor grad kommer fra europeiske kullkraftverk.

Vår vannkraft er både en klima- og miljøløsning. I økende grad bruker vi magasinene våre som støtte til europeisk vind og sol. Når det blåser mye, kan vi spare vann og bruke dansk og tysk vindmøllestrøm. Når det blåser lite, kan vi levere strøm tilbake og forhindre at et kullkraftverk starter opp.

Vi kan både bruke og utvide kapasiteten i magasin og kraftverk. Gjort på riktig måte er miljøvirkningene små. Det vi her snakker om er store eksisterende kraftverk, ofte med serier av dammer og tunneler, med utløp til store sjøer eller havet. Der man bruker kraftverk med utløp i elv til såkalt «effektkjøring», er det stort sett for å dekke lokale behov i Norge.

Takket være nye og strengere vilkår, miljørevisjoner av gamle konsesjoner og innføring av EUs vanndirektiv, er det gode utsikter for livet i elvene våre. At EU gjennom vanndirektivet har vært en pådriver for mer miljøhensyn i norske elver, er verdt å merke seg.

Einar Wilhelmsen, fagansvarlig fornybar energi, miljøstiftelsen ZERO



Vårt forsvar - hva er problemet?

Lederartikkel i denne avis 5. april kommenterer mangler ved vårt forsvar av i dag, men hva er problemet her? Det er ikke noe land i Europa av i dag som er en trussel for Norge. Da er det bare ett land vi må forsvare oss mot, og det er Russland. Men faren her er i dag også minimal. Dessuten har landet en langt større forsvarsstyrke slik at uansett hva vi gjør, er vi her forsvarsløse.

I denne sammenheng må vi forhandle og diskutere eventuelle problemer som måtte komme. Vi har en ambassade i Moskva og Russland har ambassade i Oslo, slik at vi på denne måten kan løse problemer som måtte komme. Vi lever i en meget privilegert tid.

Wollert Rud, Oslo


Historieløshet og lobotomi

I Dagsrevyen 7. april var et av hovedoppslagene et tilbakeblikk på virksomheten i årene 1930 -1960 ved det nå nedlagte Lier sykehus for psykiatriske pasienter. Reportasjens tema var de «brutale» behandlingsformene, først og fremst lobotomi, som ble benyttet i denne perioden. Beskrivelsen av Lier sykehus fikk preg av sterk fordømmelse av pasientbehandlingen fra en åpenbart sjokkert dagsrevyjournalist, ledsaget av sår bakgrunnsmusikk.
Reportasjen reflekterer en massiv historieløshet og uvitenhet om den tids store problemer i psykiatrien. Utover 1900-tallet hersket en utbredt behandlingsmessig resignasjon innen denne delen av medisinen. Man hadde svært lite å stille opp overfor det hav av lidelse som preget mange pasienter, særlig ved tunge psykoser som schizofreni, med voldsomme angstforestillinger, skremmende hallusinasjoner og alvorlige adferdsforstyrrelser.
Så kom en bølge av ny aktivitet hvor man forsøkte fysiske behandlingsmetoder som insulinsjokk, elektrosjokk og lobotomi som i NRK-reportasjen nærmest fremstilles som en form for tortur.
Realiteten er at lobotomi som ble lansert av den portugisiske nevrologen Egas Moniz, belønnet med Nobelprisen i medisin i 1949, ble innført i en rekke vestlige land. Selv om det var alvorlige bivirkninger, ble behandlingen vurdert som effektiv inntil psykofarmaka ble innført.
Denne reportasjen er historieløs. Den reflekterer en både nedlatende og fordømmende holdning til tidligere generasjoners tenkemåter og mentalitet – en holdning som dessverre er svært utbredt.

Stig S. Frøland, professor i medisin, Oslo universitetssykehus


Ordbruk om innvandring og muslimer

Det er et stort engasjement på FB om innvandring og alle problemer dette skaper. Veldig mange gode og sannferdige innlegg. Det koker av og til og noen går litt for langt med skjellsord.
La oss holde oss for gode til det. Det norske språk dekker en god, skriftlig uttrykksmåte. Det som er synd, er at majoriteten av oss ser og ønsker å løse disse problemer på en god og bærekraftig måte for Norge. Dessverre hører ikke politikerne på oss og gjør det majoriteten av det Norges befolkning ønsker for at vi fortsatt skal ha et trygt og godt land å bo i.

Tenk på hvordan våre barn og barnebarn vil få det i fremtiden hvis vi ikke løser problemene omgående. Det er mange enkle grep vi kan gjøre allerede i dag, men politikerne vil og tør ikke. De står på talerstoler og i mediene og sier så fint at de vil lytte til folket, men er det noe de ikke gjør er det nettopp det. Festtaler kan vi alle holde. Demonstrasjonstog og oppmøte foran Stortinget har jeg ikke noe tro på, men noe må vi gjøre/kreve for at politikerne må høre på oss og handle der etter. Det er jo vi som har valgt/ansatt de, skaffet dem godt lønnet arbeid.

Tom H. Larsen, Oslo



  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Bioteknologi
  3. Eggdonasjon
  4. Sylvi Listhaug
  5. Gatekunst
  6. Barnehageforskning
  7. Klima

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. juni

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, mandag 22. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 18. juni