Debatt

Jeg ser frem til den dagen jeg slipper å bli spurt: «Holder du på med de jødegreiene ennå?» | Sidsel Levin

  • Sidsel Levin
    Sidsel Levin
    Tidligere direktør, Jødisk museum i Oslo
Kamp mot antisemittisme ligger ikke bare i handlingsplaner eller tiltak mot hatytringer. Bevisstgjøring rundt hverdagsspråk og ordbruk er minst like viktig, mener Sidsel Levin. Her med snublesteiner som ble lagt ut i 2015.

Skjerp bevisstheten. Ta ansvar for egen språkbruk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sjefredaktør Espen Egil Hansen beklager 18. februar betimelig Aftenpostens bruk av ordet «jødespørsmålet», ironisk nok brukt i en artikkel om antisemittisme. Men det handler ikke bare om historieløshet her.

Slik mangel på språklig bevissthet har konsekvenser, et faktum jøder har for mange erfaringer med.

«Jøde» er i dag et av de mest brukte skjellsord i norske skolegårder, men hva kan vi vente når vi daglig, og absolutt ikke bare i Aftenposten, møtes av dobbeltbunnede eller i beste fall meningsløse «jødeuttrykk»?

Aftenpostens sjefredaktør beklaget ordbruken.

Farlige ordkonstruksjoner

Godt språk skaper gode holdninger, sies det. Forstemmende da at journalister, kulturformidlere, lærere, skolebokforfattere, og dessverre folk flest, lager substantiver av begrep som starter med «jøde».

Ofte springer disse uttrykkene ut av antijødiske holdninger. Hvorfor oppfatter ellers ikke folk disse ordenes ubehagelige gjenklang og hvor kort vei det er til skjellsordene? Hører de ikke forskjellen på en jødisk gutt og en jødegutt? Eller på jødisk tenkning og jødetenkning?

Hva betyr «jødeteater», som VG brukte i 2004, da det første jødiske teateret åpnet i Berlin etter Holocaust? Er det for jøder, om eller mot?

Hva er et «jødeoverfall»? Slik beskrev Aftenposten et overfall på en jødisk mann på Bislett for noen år siden. For ikke å snakke om «jødeholdninger» (sic!), som det sto i et leserinnlegg fra Jens Chr. Hauge jr. i Aftenposten nylig. Betyr det holdninger jøder har, eller andre har mot jøder?

Fremdeles dukker det nedsettende «jødebutikk» opp i samtaler. Og så var det «jødefolket» da, bibelhistoriens nedlatende praktuttrykk, i nyere tid brukt av en kjent politiker.

Les også

Den borgerlige pressens antisemittiske holdninger før og under krigen er vel dokumentert

Veien fra ord til mord

Det er skremmende, i denne sammenheng, stadig oftere å møte disse negativt ladede ordene på trykk, og sjelden i anførselstegn. Nazistenes propaganda var gjennomsyret av slik antisemittisk språkbruk.

De verste ord konstruert med «jøde» først, bidro til å bygge opp det glødende hatet mot jødene som gjorde forakten og avhumaniseringen mulig. Gjentagelsene legitimerte handlingene.

Denne ordbruken trodde vi forsvant med 2. verdenskrig. Nå florerer de igjen.

Antisemittismen vokser rundt oss. Språkbruk og fordommer henger sammen. Jeg skulle gjerne slippe å bli spurt mer om jeg kommer fra en «jødefamilie». Min familie er jødisk.

Oslo, høsten 1940.

Bruk adjektiv

Jødisk, et klart adjektiv på norsk, kan settes foran alle relevante substantiver, som jente, klær, bøker, språk, vitser. Men «jødiske synagoger», eller «jødiske rabbinere»? Er det andre enn jøder som har rabbinere eller synagoger? Er dette ukjent for norske mediefolk?

Jeg har et håp om å slippe høre eller lese om «båtreisen» når det gjelder deportasjonen med Donau. Det var ikke et cruise. Eller nesten verre: «Fortellingen» om Auschwitz. Det var ikke noe sommerlig eventyr. Språkbruken svekker historien og forståelsen av den.

Min oppfordring er: Skjerp bevisstheten. Ta ansvar for egen språkbruk. Jeg ser frem til den dagen jeg slipper å bli spurt: «Holder du på med de jødegreiene ennå?»

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Antisemittisme
  2. Holocaust
  3. Språk