Debatt

Hvordan bruke skogen i klimasammenheng? | Gjermund Andersen

  • Gjermund Andersen
    Styreleder Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Artikkelforfatteren ved Trollvann på Grefsenkollen i Oslo. Noen minutter fra kjente utfartssteder i Marka ligger eventyrskogen, det lille som er igjen av den. Foto: Ingar Storfjell

Den store misoppfattelsen skognæringen vil ha oss med på, er at det er bedre å hugge ned de siste gammelskogene for å få opp ny skog enn å la skogen stå.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er ikke måte på hva de norske skogene skal kunne bidra til i en klimasammenheng, slik skogbruksnæringens talsmenn fremstiller det. Felles for alle utspillene er at de er del av et næringsvennlig løsningsregime, der tiltakene er svært positive for næringen, men med liten, ingen eller negativ effekt for klimaet.

Togradersmålet og karbon

  • Et utgangspunkt for en debatt kan være tidsperspektivet. Alle forstår at det haster å stanse den negative påvirkningen så fort som overhodet mulig, at det er nå vi må ta tak for å nå togradersmålet.
  • Et annet utgangspunkt kan være det faktum at det er summen av lagret karbon i økosystemene som er avgjørende – det er en balanse mellom karbon i atmosfæren og karbon i økosystemene. Frigjør vi karbon fra skogslageret, blir det mer i atmosfæren.

Våre nordlige skoger utgjør et enormt karbonlager. Mens det i atmosfæren er ca. 720 gigatonn (GT) CO₂, er det i de nordlige barskogene alene ca. 560 (GT) som utgjør ca. 23 % av alt karbon som finnes i økosystemer på land. Til sammenligning utgjør tropisk skog bare 17 %.

Naturlig skog = et sikkert karbonlager

Den store misoppfattelsen næringen vil ha oss med på, er at det er bedre å hugge ned de siste gammelskogene for å få opp ny skog enn å la skogen stå.

De villeder med begreper som «skogen råtner på rot» eller «Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen, og når skogen er i nedbrytingsfasen frigjøres CO₂ (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet.».

Imidlertid er dette feil. Forskningen har godtgjort at en naturlig skog fortsetter å binde karbon også etter at det er oppnådd en balanse mellom tilvekst og avgang av trær. Naturlige skoger er et sikkert og økende karbonlager.

Les også:

Les også

Gaupe, ulv og gammelskog er truet. Hva gjør Norge? Skyter og hugger!

Forskjell på hvordan det hugges

Når vi hugger skogen, starter en nedbryting av organisk materiale i jorden og i hugstavfallet. Det er imidlertid stor forskjell på hvordan hugstene utføres.

Ved flatehugst blir det meget store utslipp som det tar tiår å bygge opp igjen. Med en systematisk og planmessig utvalgshugst er det mulig å holde liv i nytteorganismene i jorden, opprettholde en stor andel av produksjonsapparatet og samtidig unngå den voldsomme omsetningen i humusen som vi får ved flatehugst.

Jo lenger, jo bedre

Nå er det ikke all skog som tåler utvalgshugst (uttak av en andel av trærne, ofte kalt plukkhugst eller gjennomhugst). Særlig ensaldret, litt eldre planteskog som har stått tett, har liten stabilitet og vil blåse over ende hvis vi forsøker å tynne den.

For at disse skogene skal bidra i klimasammenheng, må det et annet virkemiddel til: Forlenget omløpstid. Vanligvis hugger vi skogen når den er mellom 60 og 120 år, men det er bestemt ut fra økonomiske vurderinger.

Trærne kan bli vesentlig eldre, og det er vist at skogen fortsetter en netto binding i trærne i mange tiår etter at skogbruket kaller dem «hugstmodne». Så lenge trærne står på rot, utgjør de et viktig karbonlager. Desto lenger de står – desto bedre.

Les også

Viten: Finner Norges eldste skoger med flyvende laser

Vern naturskogene

For at vi skal klare togradersmålet er det mye bedre å opprettholde skogens karbonlager enn å hugge skogen ned for å få en teoretisk klimagevinst om hundre år eller mer.

De beste klimatiltakene i skog er å sikre karbonlagrene; verne de siste naturskogene, forlenge omløpstiden med noen tiår på den halvgamle industriskogen, og å gå over til utvalgshugst på resten av arealet.

Vern gir mer i erstatning enn det som er mulig å ta ut gjennom hugst – skattefritt. Fordi man ved utvalgshugst tar ut gjennomsnittlig større og mer verdifulle stokker, kan omlegging til et slikt skogbruk gjennomføres uten store erstatninger, selv om midler for å motivere en omlegging alltid virker gunstig.

Å forlenge omløpstiden må gis en økonomisk kompensasjon. Men i forhold til klimaeffekten blir dette vesentlig billigere enn alle mulige tekniske utnyttelser av trevirke, fangstanlegg for CO2 og mange av de andre virkemidlene som planlegges.

En slik bruk av skogen vil kombinere hensyn til to av klodens største miljøutfordringer: klimakampen og kampen for å ta vare på naturens mangfold av planter og dyr. Til en billig penge.

Les mer om

  1. Natur
  2. Klima
  3. Skogdrift
  4. Skogsindustrien