Debatt

Basert på foreldede stereotypier om Polen

  • Stefan Czmur

Serieskaperne av <i>Kampen for tilværelsen </i>har ikke tatt seg bry med å se på polakkenes tilstedeværelse i Norge på en redelig måte, skriver Polens ambassadør til Norge, skriver Stefan Czmur. Fra NRK-serien <i>Kampen for tilværelsen. Her </i>Tomasz (Bartek Kaminski) og Serafin (Jakub Kamienski). Foto: Thomas Ekström

Var det NRKs hensikt at seriens popularitet skulle baseres på stereotypier om skillelinjer mellom polakker og nordmenn, og enda viktigere – er det en riktig tilnærming?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK har i noen uker sendt serien Kampen for tilværelsen. Hvis mine opplysninger er riktige, skal serien i utgangspunktet være et karikert bilde, som i et trollspeil, av det norske samfunnet samt – og derfor min interesse for serien – polske immigranter.

Stefan Czmur. Foto: privat

Selve ideen virker interessant. Det at polakker utgjør den største innvandrergruppen i Norge, vekker stadig større interesse for Polen hos nordmenn, noe jeg anser som veldig positivt.

Større kunnskap om hverandre

Denne nysgjerrigheten – som også finnes på den polske siden – kan utnyttes til at våre folk blir bedre kjent med hverandre og får større kunnskap om hverandres kultur, historie og mentalitet. I stor grad skjer dette nesten automatisk – mange polakker som bor i Norge har norske venner, og takket være det blir de kjent med den norske måten å leve på, herunder også nordmenns nære forhold til naturen.

Det er ganske populært for nordmenn å reise på en weekendtur til Polen, noe som gjør det mulig å se hvordan landet vårt ser ut i dag. Tatt i betraktning den aktuelle situasjonen våre land er i, har våre samfunn aldri hatt bedre vilkår for å bli kjent med hverandre. Polen har klart å gjennomføre store politiske, samfunnsmessige og økonomiske forandringer i de siste 25 årene, herunder et fredelig systemskifte.

Den beste målestokken på Polens fremgang er et fordoblet bruttonasjonalprodukt siden 1989. Vi er fortsatt takknemlig for den ti år lange hjelp den demokratiske opposisjonen i Polen fikk fra organisasjonen Solidaritet Norge-Polen. Vi er også takknemlig for den støtte Den norske Nobelkomité ga oss i vår streben etter demokrati gjennom tildelingen av Nobels fredspris til Lech Walesa. Disse historiske forbindelsene kan vi bruke som fundament til å lete etter det som forbinder våre land og våre borgere. Eksemplene er tallrike.

Betydelig økonomisk samarbeid

I 2015 kommer vi til å feire 75-årsdagen for slaget om Narvik, hvor også polske soldater kjempet. I 2014 feirer Polen tiårsdagen for medlemskap i Den europeiske union (EU).

Det er verdt å merke seg at polakkenes tilstedeværelse i Norge er et resultat av samarbeidet innen Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), som for våre begge land innebærer betydelige økonomiske gevinster.

Polen er, innenfor EØS, for eksempel det største eksportmarkedet for norsk laks. Men ved siden av den økonomiske dimensjonen skaper medlemskap i EØS utmerkede muligheter for direkte kontakter mellom våre samfunn.

Kulturutveksling

Takket være EØS-samarbeidet realiseres det både i Polen og i Norge blant annet mange kulturprosjekter som gjør at polakker og nordmenn blir kjent med hverandre. I disse dager vises det for eksempel i Warszawa en multimedieutstilling om den glemte, fremragende norske eleven til Fryderyk Chopin – Thomas Tellefsen. Tidligere kunne man se utstillingen på Ringve musikkmuseum i Trondheim.

Takket være slike prosjekter blir vi klar over hvor mye vi virkelig har til felles og begynner å tenke på hverandre som konkrete mennesker vi har truffet og som vi kunne samarbeide med.

Lignende muligheter skaper tilstedeværelsen av norske studenter i Polen. Og noe som er viktig: Gjennom slike kontakter viser det seg som oftest at våre gjensidige stereotypier ikke har noen begrunnelse i virkeligheten og skaper et meget forenklet bilde av begge våre samfunn. Dessuten – jo mer vi vet om hverandre, desto bedre forstår vi grunner til at vi iblant kan se forskjellig på noen saker og ha forskjellig sans for humor.

Gamle stereotypier

Alternativet til denne måten å tenke på er å basere kunnskap om hverandre på gamle stereotypier som i Polens tilfelle oppsto i en helt annen virkelighet, iblant lenge før innføringen av demokrati og medlemskapet i EU. Med en slik tilnærming vurderes polakker fra norsk perspektiv og nordmenn fra polsk perspektiv, og vi lukker oss i egne miljøer uten å vite at på denne måten forblir vi på et nullpunkt uten egentlig å vite noe om hverandre.

Serien Kampen for tilværelsen viser polakker som bor i Norge. Før jeg kommenterer måten den gjør det på, ønsker jeg å understreke at polakker som bor i Norge, utgjør en meget sammensatt gruppe. Ved siden av håndverkere, som serien konsentrerer seg om, finnes det også personer som innehar høye stillinger og snakker perfekt norsk. Det finnes for eksempel en stor gruppe polske leger.

Godt eksempel på integrering

Hvert år arrangeres i Oslo kåringen «Fremragende polakk i Norge», som setter søkelyset på fremgangsrike personer med polsk bakgrunn som arbeider i Norge. Tittelen «Fremragende polakk» tildeles i fem kategorier: vitenskap, næringsliv, kultur, personlighet og ung polakk.

Det er også verdt å huske at polakker er generelt et bra eksempel på integrering av utenlandske borgere i Norge. De er verdsatt for sin kompetanse og arbeidsomhet samt – som jeg får signaler om ved ulike anledninger – at det er behov for dem i Norge fordi de gjennom ærlig arbeid bidrar til det norske velferdssamfunnet.

Polakker valgfrihet

Det gunstige samarbeidet innenfor EØS utgjør det formelle grunnlaget for polakkenes tilstedeværelse i Norge. Like viktig er allikevel at som borgere i et demokratisk Europa, og Norge har alltid støttet oss på veien hit, har polakker valgfrihet. Den polske regjering ønsker naturligvis at disse personene skulle arbeidet i Polen, men i et demokrati er valgfrihet særdeles viktig.

Det er også verdt å huske at tatt i betraktning den uavbrutte økonomiske veksten i vårt land over 20 år, som det eneste landet i EU under den økonomiske krisen, blir avstanden mellom Polen og Norge stadig mindre.

Ikke sett polakker på en redelig måte

Jeg er av den grunn litt forundret over tilnærmingen til serieskaperne av Kampen for tilværelsen , som ikke har tatt seg bryet med å se på polakkenes tilstedeværelse i Norge på en redelig måte og gå utenfor ofte foreldede og i grunn kjedelige stereotypier.

Jeg er også bekymret over opplysninger i en av avisene at i en reportasje om serien har NRK bare vist kritiske uttalelser fra polakkenes side, som illustrer en a priori-tese at serien opprørte det polske miljø.

Var det NRKs hensikt at seriens popularitet skulle baseres på stereotypier om skillelinjer mellom polakker og nordmenn, og enda viktigere – er det en riktig tilnærming?

Et distansert blikk på polsk-norske relasjoner er sikkert noe man trenger. Vi kan til og med le sammen av stereotypiene. Men det krever tid, og før dette skjer burde vi overvinne dem. Først da, etter å ha overvunnet stereotypier, skapes distansen som trengs for å forstå serien i henhold til de intensjoner som dens skapere gir uttrykk for.

Inviterer til konferanse

Polens ambassade i Oslo er interessert i ærlig refleksjon om muligheter og utfordringer for den polske emigrasjonen i Norge. Vi burde sammen jobbe for å utnytte disse mulighetene og imøtekomme utfordringene. Av den grunnen arrangerer ambassaden 20. november en konferanse i Oslo om det polske samfunnet i Norge med deltagelse av norske og polske eksperter. Vi skal diskutere muligheter og utfordringer innenfor økonomi, sosiologi og kultur.

Jeg vil med glede invitere seriens skapere og NRK til konferansen og håper at det de får høre der, vil inspirere dem til positiv handling.

Les også

  1. Polens nye gullalder

Les mer om

  1. Debatt
  2. NRK
  3. Polen