Debatt

Dagens kortinnlegg | tirsdag 23.mai

  • Redaksjonen

Byluft, barnehageprofitt, kraftjubel, operadebatt, mormonkirken, forskningspolitikk, førerløseskip, bro over Oslofjorden, bondeoppgjøret, vindkraft, dagligvaremarkedet og Jan Vardøens kinoplaner. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Byluft og biogass

Glemmes byluften igjen? spør Jan Bøhler i Aftenposten 28. april. Bøhler mener at en satsing på bruk av biodrivstoff i bytrafikken er et feilskjær.
Men det Bøhler glemmer, er at det finnes et klimanøytralt biodrivstoff på markedet som har betydelig lavere lokale utslipp enn biodiesel, nemlig biogass. Det beste av alt; det er tilgjengelig i dag, det lages av avfall og det er klimanøytralt og bærekraftig. Og det har et betydelig potensial til å bedre byluften.
Mens 40 prosent av biodrivstoffet solgt på det norske markedet i 2016 var palmeoljebasert, så finnes det altså et godt alternativ i biogassen. Ifølge Ruter gir biogass 40 prosent lavere utslipp av NOx, 80 prosent lavere utslipp av partikler og 90 prosent lavere utslipp av klimapåvirkende CO₂. En gassmotor støyer for øvrig også 50 prosent mindre enn dieselmotoren.
Både fra et miljø- og verdiskapingsperspektiv er biogass en svært god løsning for å erstatte fossil diesel, spesielt når vi har muligheten til å produsere og ta i bruk mye mer biogass fra våre lokale avfallsressurser. Derfor er det gledelig at Nasjonalt transportplan 2018–2029 som Stortinget vedtok i april, slår fast at «nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass» (s 224).
Biogass gir ikke bare verdiskaping innen lokal produksjon av et avansert biodrivstoff, men også i landbruket.
Satsing på biogass er en konkret løsning for bedre byluft!

Jens Måge, fagrådgiver Avfall Norge


Barnehager og profitt

Etter mitt skjønn har det lenge foregått en uforståelig debatt om at noen leverandører
av barnehagetjenester beregner seg «profitt».
Aftenpostens kommentator er nok den som er nærmest sannheten når han hevder at prioritet nr. 1 hos dem som klager på at noen tilbydere beregner seg «profitt», er at de mener noen tjener for mye penger på drift av barnehager.
Når disse «profittjegerne» er både rimeligst og best og vinner anbudskonkurranser, så bør vel kritikerne først sette søkelys på de tilbyderne som er dyrere og dårligere uten å operere med fortjeneste i sine kalkyler.

Der må det nødvendigvis også være noe å sette fingeren på. Med strengere kontroll og krav til disse aktører burde de lett utkonkurrere «profittjegerne». Dette er markedsøkonomiens kontrollmekanisme.

Per Seyfarth, Oslo


Fakta og tull om ledelsesmodeller og kunstorganisering i Operaen

Innlegget til Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim 7. mai om ledelsesmodeller ved Den Norske Opera & Ballett tydeliggjør, nok en gang, behovet for en faglig fundert debatt.

Først noen fakta. En organisasjonsmodell på papiret er mer enn noen bokser der personene som fyller boksene teller mest. Organisasjonsmodellen gir en oversikt over ansvar og makt; hvilke oppgaver og mennesker hver enkelt leder bestemmer over. At det er en administrativ direktør som er plassert over de kunstneriske lederne i Operaen forteller oss at administrasjonen og deres prioriteringer har makten over kunsten og kunstnerne.

I de aller fleste kunnskapsorganisasjoner har den mest utbredte organisasjonsmodellen vært en faglig ekspert øverst som direktør, med en administrativ leder plassert under. I praksis opererer mange med en delt ledelsesmodell. Som direktør Stein-Olav Henrichsen ved Munchmuseet uttaler: Ledelsesgruppen bør operere som et team med felles erkjente visjoner og felles mål.

Påstanden om at «Toppsjefen trenger ikke være kunstner» er for enkel. Ifølge forskning om kunnskapsorganisasjoner trenger toppsjefene utdannelse og innsikt i faget, enten det er kunst, sykehus eller universitet. Det er enighet om at disse personene ikke trenger å være de beste i faget, men utvise gode lederegenskaper. Det er kun de profesjonelle fagekspertene som er best i sitt fag og kan ta gode faglige funderte strategiske valg for virksomheten.

Det er også kun dem som får legitimitet og respekt blant kunnskapsmedarbeidere. Og i en verden der demokrati og vitenskap bør gå hånd i hånd, er det kun profesjonelle fageksperter som kan og tør utvise faglig skjønn og uavhengighet til rådende regjeringer og eiere med kortsiktige profittinteresser. De har ikke alltid faglige funderte verdier, ideologier og interesser som er på lag med administrasjonens mer servile instrumentelle holdninger til eierne. Kunstnere og fageksperter er mer opptatt av kunstens eller fagets vilkår enn regler for god oppførsel i mediene. I et samfunn der vi ofte ofrer faglige prioriteringer og dyktige fagfolk til fordel for strømlinjeformede, styringsvennlige administratorer og interessegrupper, trenger vi derfor sterke og til tider brysomme opera- og musikksjefer.

Donatella De Paoli, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI


Mormonkirken og religiøs frihet

I Aftenposten 9. mai har Oddvar Mosnesset skrevet et innlegg i rubrikken Kort sagt.

«Mormonene praktiserer voksendåp, det vil si at først når en person har kommet til skjels år og alder, bør vedkommende selv få bestemme over sin tro, men ikke legeme, det er allerede skamfert etter åtte dager.»
Dette er ikke korrekt og vi ønsker å korrigere med denne kommentaren:

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonkirken) praktiserer ikke rituelle omskjæring av guttebarn. Vi praktiserer dåp ved full nedsenkning i vann når en person har nådd en ansvarsfull alder, mormonene respekterer barns religiøse frihet.

Dag Aanensen, Informasjon og Samfunnskontakt Norge Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige


Kraftig kraftjubel

Oslo kommune tar et viktig tilbakeskritt inn i fremtiden ved igjen å sikre eierskap i kommunens kraftleveranse.
Den nye Energiloven (1990) innførte markedsstyrt kjøp og salg av elektrisk energi, «strøm-gamblingen» kunne starte. Det å tjene penger på kraftforsyningen var en umulig tanke før 1990, men etter hvert ble det en forutsetning. Med energipriser vekslende fra dag til dag, ble mulighet til energiøkonomisk planlegging hindret for landets strømforbrukere.

Resultatet av den nye energiloven ble kaotisk, med sammenslåinger og fritt salg og kjøp av energiverk. For mange av landets kommuner var det om å gjøre å bli kvitt sitt energiverk så fort som mulig. Konsekvensen av det feilslåtte nye lovverket ble mindre effektivitet, svekket kundeservice, manglende vedlikeholdsrutiner, frustrasjon på arbeidsplassene og på sikt: dårligere kommunal økonomi. Idealismen for lokalbefolkningens strømforsyning ble en saga blott.
Byrådsleder Raymond Johansen tok det viktige første skrittet mot et system som virker mot sin hensikt ved å ta tilbake «arvesølvet». Vi får håpe skritt nummer to blir fulgt opp av stortingspolitikere slik at forbrukere får glede av forandringene i form av lavere strømpriser, bedre service og vedlikehold. Foreløpig er det ingen tegn til at partiene følger opp Oslo kommunens energipolitikk tross forestående valgkamp.

Strømforsyningen skal ikke være en pengebinge som aktørene uhemmet kan øse av. Systemet skal være selvfinansierende og sikre kvalitetsleveranser av en livsviktig vare til fornuftig pris.

Janos Lübeck, Son


Jan Vardøen - en kulturell ildsjel

Det var virkelig oppmuntrende og gledelig å lese i Aftenposten den 20. mai om forretningsmannen Jan Vardøen som også ønsker å satse penger på å ta vare på verneverdig kultur uten å kreve at han skal tjene penger på det. For Jan Vardøen er det gleden av å restaurere og ta vare på det opprinnelige når han nå ønsker å bringe Frogner kino tilbake til fordums prakt i 1926.

Like positiv kulturell omtale kan ikke Søylen Eiendom få som ville gjøre om Frogner kino til matvarebutikk. Søylen Eiendom bør nok merke seg den positive reklamen Jan Vardøen nå får hvis de skal kjøpe en annen verneverdig bygning.

At Byantikvaren er meget glad for Jan Vardøens engasjement etter at hun gikk inn og fredet bygningen, bør være unødvendig å nevne. Jan Vardøen burde faktisk være en opplagt kandidat til Oslo kommune og Byantikvarens kulturpris for 2017 for aktivt samfunnsengasjement for å bevare verneverdige bygninger for ettertiden – hvis en slik pris finnes. Tildeling av en slik pris til Jan Vardøen vil i alle fall få min fulle støtte.

Thor Krefting Nissen, Oslo


Sikkerhet til sjøs med førerløse skip?

Under overskriften «Førerløse skip kan erstatte mange vogntog» fremhever seniorforsker ved SINTEF, Ørnulf Jan Rødseth, i Aftenposten 2. mai at førerløse skip er «noe av det som må til for å få vogntog vekk fra veien». Det pekes på kostnader og reduksjon av disse som fordeler ved førerløse skip.
Dagens sjøtransport er ved siden av fagre, politiske løfter preget av nyvinninger på både design, drivstoffsiden og logistiske løsninger. Det er mye å hente på mer effektiv og miljøvennlig drift, noe som vil vise seg i regnskapene til rederiene. Allerede i 1999 forslo undertegnede i brev til næringskomiteen på Stortinget en halv milliard i fondsmidler for å modernisere kystflåten. Dette ble ikke gitt prioritet den gang. Dessverre.
Skipsfart og sjøtransport er også beheftet med risiko for havarier i form av grunnstøting, kollisjoner, tap av motorkraft og andre omstendigheter med store oljeutslipp og tap av menneskeliv som mulig konsekvens. Dagens overvåking av skipstransport via blant annet AIS bør aldri bli annet enn et supplement til den menneskelige faktor.

Dette har også vært understreket av klasseselskapet DNV i forbindelse med tidligere utredninger av planer om fjernlosing av skip. Planer Norges Miljøvernforbund jobbet for å stoppe.
Vi finner Rødseths argumentasjon søkt og tolker hans engasjement mer som et innspill for å skaffe seg og sitt institutt arbeid og forskningsmidler heller enn at det har noen relevans.

Norges Miljøvernforbund mener diskusjonen om førerløse skip ikke bør komme lenger enn til diskusjonsstadiet og at fremtidens skipsfart gir best samfunnsøkonomi, miljø og sikkerhet ved å ha en bemannet bro. Med levende mennesker. Disse kan aldri erstattes av teknologi.

Kurt Oddekalv og Jan-Hugo Holten Norges Miljøvernforbund


Nyttig forskningspolitikk?

Kristian Gundersen spør i Aftenposten 9. mai om forskningspolitikken er forskningsbasert. Han svarer nei, ledsaget av en merkverdig blanding av anekdoter og løsrevne sitater som i sum bidrar til å tåkelegge forskningspolitikken snarere enn å gjøre den kunnskapsbasert.
Vi er midt i en digital revolusjon basert på tiår med forskningsresultater og innovasjoner i elektronikk, data og andre fag. Mye har vært basert på forskning rettet mot å forbedre og utvikle teknologier særlig for militært bruk i USA. Her har grunnforskere og anvendte miljøer arbeidet sammen.

Norges to største næringer, fiskeoppdrett og petroleum, er også blitt til gjennom et samspill mellom ulike forskningsmiljøer, bedrifter og myndigheter. Mye av forskningen har vært tematisk styrt og tett på de praktiske utfordringene med oljeboring og andre aktiviteter. Fra dette er det vokst frem ledende forskningsmiljøer som har nytt godt av en jevn strøm av ny, grunnleggende kunnskap.
Det er altså kombinasjoner av ulike typer forskning som gjør en kraftfull forskjell. I Norge har vi nok vært gode til å skape slike kombinasjoner, men systemet er blitt komplekst og relativt uoversiktlig. Det er påfallende at forskningspolitikken – blant annet om hvordan systemet bør støttes, samordnes og brukes – er lite synlig i offentligheten. Politikken kunne vært mer kunnskapsbasert, men vi trenger like mye den gode debatten.
Nå preges debatten av en lite fruktbar dragkamp mellom sektorer og fagområder i stedet for en opplyst samtale hvor også de som berøres av forskning er med. Det er selvsagt plass til sektorinteressenter og lekfolk som Gundersen, som med fordel bør sette seg inn i feltet og holde seg for god til å strø om seg med kontekstløse sitater.

Magnus Gulbrandsen, professor TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Oslo Institute for Research on the Impact of Science (OSIRIS)


Bøndene vil ha ni prosent lønnsøking. Det er valgår!

Misfornøyde bønder har brutt jordbruksforhandlingene med staten og sperret før helgen utkjøring av mat til butikkene.

Tilbudet er altfor dårlig. Men finnes det bønder i Europa med flottere og mer velstelte gårder?

Med så mange nye, flotte maskiner at de har råd til å la de gamle stå å ruste utendørs, fordi det er mer lønnsomt å skaffe seg nye etter få år enn å ta vare på de gamle?
Der driften er så effektiv at mange kan ha jobb ved siden av og tjene dobbelt?
Som insisterer på retten til et årsverk basert på to kuer, en hest, tre høns og solid statsstøtte på en øde fjellknaus?

Som har gjort det tabu å snakke om at det spises av lasset og fyres gratis med ved fra egen skog?
Som tjener mer enn norske bønder? Og produserer dyrere mat?

Ingen er flinkere enn bøndene og samene til å krisemaksimere og manipulere staten. Dette er selvsagt ikke mitt spesialfelt, så dette har jeg fra informerte (bondekilder) som dessverre ikke tør å stå frem selv. Tør så vidt å bringe det videre.

Lars Mjøen, engasjert, Oslo.

Der driften er så effektiv at mange kan ha jobb ved siden av og tjene dobbelt ? Som insisterer på retten til et årsverk basert på to kuer, en hest, 3 høns og solid statsstøtte på en øde fjellknaus ? Som har gjort det tabu å snakke om at det spises av lasset og fyres gratis med ved fra egen skog ? Som tjener mer enn norske ? Og produserer dyrere mat ? Ingen er flinkere enn bønda og samene til å krisemaksimere og manipulere staten. Dette er selvsagt ikke mitt spesialfelt, så  dette har jeg fra informerte (Bonde-)kilder) som dessverre ikke tør å stå fram selv. Tør såvidt å bringe det videre.


Bro eller tunnel over Oslofjorden

Aftenpostens leder 11. mai hevder at et tunnelløp nr. 2 er beste løsning selv uten veiskulder og felt for langtsomtkjørende kjøretøy.

Ved hendelse i det ene løpet er planen å kjøre toveis i det andre. Dermed øker risikoen for hendelser her. Veidirektøren lover likevel tilstrekkelig sikkerhet ved såkalt selvberging.
En tunnel med to løp uten EU-standard vil få den virkelige testen når bompengeperioden er slutt. Trafikken vil øke både to og tre ganger. Antall branner og hendelser også.

En bro er åpen i dagen og er mye sikrere ved brann eller ulykke. Aftenposten ser glatt bort fra at bro gir stor samfunnsøkonomisk gevinst på mange milliarder og gir fordeler som: Forutsigbarhet, bo på en side av fjorden og jobbe på den andre, spare tid og drivstoff, attraktiv avlastningsvei for E18, mulighet for T-bane Ski-Drammen, gang – og sykkelvei over fjorden, regionbyggende, turistattraksjon og en monumental inngangsport til Hovedstaden.

Jeg er derfor svært forbauset over at Aftenposten vil trekke en slik bastant og i mine øyne, sterkt forhastet konklusjon.

Ove Solheim, sivilingeniør og tidl. sjefingeniør i Statens vegvesen,
Jeløya-Moss.

Feil om fornybar!

I Aftenposten 14. mai sier Andreas Thon Aasheim i Norwea blant annet: «Den eneste muligheten verden har til å unngå katastrofale klimaendringer er gjennom en storstilt omlegging til fornybar energi.»
Det tror vi også. Problemet er at han overfører dette globale synspunktet til Norge – og bruker det til å rettferdiggjøre landbasert vindkraftutbygging hos oss. Det blir feil. I de fleste andre land erstatter vindkraft fossil kraft. Det gjør den ikke i vårt vannkraftland.

Norge er selvforsynt med ren kraft. Vi produserer hvert år mer strøm enn vi bruker. Ifølge NTNU vil kraftoverskuddet bare øke mot 2050. Det gir nok strøm til elbiler, omlegging av transportsektoren og industrien – og til krafteksport til Europa. Det er på tide å erkjenne at Norges situasjon i så måte er unik; ingen andre land er i nærheten av en fornybarandel i sitt totale energiforbruk på 69 prosent. (Energimeldingen).

Da blir det meningsløst å bygge sterkt subsidiert, naturødeleggende vindkraft uten dokumentert klimaeffekt. Så hvorfor gjør man det?

Kanskje fordi vindkraftindustrien og kraftleverandørene lar klimaargumentet dekke over sitt ønske om å tjene penger slik som i debatten om utenlandskabler. Et legitimt ønske, men det kan da ikke få lov til å styre norsk energi/klimapolitikk, med de konsekvenser det har for naturmangfold, mennesker og dyr?
Det er på tide at våre politikere ser helheten, ikke bare lytter til kraftbransjens lobbyister!

Vidar Lindefjeld,politisk rådgiver i La Naturen Leve


Konkurransekrisen i dagligvaremarkedet løses ikke ved å skyte pianisten

Jeg leste med stor interesse bekymringsmeldingen fra Joacim Lund i Aftenpostens kommentarspalte 12. mai.
Jeg deler hans bekymring. Fra forbrukernes ståsted er utviklingen i dagligvarebransjen trist. Bekymret var jeg også da jeg var sjef for Konkurransetilsynet fra 1999 til 2011. Min uro steg betydelig da Lidl kastet kortene i 2008. Det var trolig mange grunner til at Lidl ikke lyktes, men Norges strenge regler og høy toll på import av matvarer var en viktig faktor. Det samme slo inn for Ica som trakk seg ut i 2014.
At jeg skulle skamme meg over Dagligvareprisen som Konkurransetilsynet fikk i 2007 er tøvete skivebom fra Joacim Lund sin side. Jeg husker knapt hva det gikk ut på. Men jeg tror vi fikk denne «prisen» etter at Konkurransetilsynet i 2005 hadde lagt frem den såkalte «Hyllepris-rapporten». Den var laget av Konkurransetilsynets beste folk etter at vi i 2004 startet opp i Bergen. Jeg dro ikke selv på prisutdelingen, men kom til at det var greit at den som hadde hatt ansvaret for rapporten dro. Mener å huske at dette var en samling i Trondheim.
For et kontrollorgan er det alltid av betydning at de vi skal kontrollere er enige i virkelighetsforståelsen. Dette er en del av «Den norske modellen» som går ut på at tillit mellom partene (myndigheter, virksomheter og arbeidstagere) er nødvendig for et godt resultat for alle, både på kort og på lang sikt.
Konkurransetilsynet er satt til å håndheve Konkurranseloven. På min vakt lette vi med lys å lykte etter virkemidler for å stanse det som vi så var en bekymringsfull utvikling i dagligvarebransjen. Men virkemidlene var ikke der.

Så skyt ikke på pianisten, Joacim. Og rett ikke baker for smed! Jeg er fullstendig enig i din konklusjon: «Konkurransetilsynets muligheter til å gripe inn må styrkes. Etableringshindringer må fjernes. Det må være mulig å gjøre noe med denne farsen».

Send bekymringsmeldingen til politikerne!

Knut Eggum Johansen, konkurransedirektør 1999-2011


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 14. oktober