Debatt

Dagens kortinnlegg mandag 8. mai

  • Redaksjonen

Salget av Hafslund, Ullevål universitetssykehus, keiserbesøk i gamle dager og kirkebesøk i fremtiden. Dette er dagens kort og godt!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Byrådslederens kortslutninger

Raymond Johansen skriver at Aftenpostens kritikk (leder 28. april) av Hafslund-avtalen er ideologisk fundert uten at han gjennom en hel kronikk 4. mai klarer å begrunne hvorfor. Aftenposten kan forsvare seg selv, men når byrådslederen serverer åpenbare faktafeil om Høyres politikk må det korrigeres.

Johansen hevder at Høyre mener vannkraftproduksjon «best ivaretas på private hender». Det er ikke riktig. Høyre nasjonalt mener staten fortsatt skal eie vannkraftproduksjonen i Statkraft. Og Høyre i Oslo har tydelig støttet at Oslo kommune gjennom det heleide kraftselskapet E-CO overtar Hafslunds kraftproduksjon. Det vi derimot har kritisert er at Oslo kommune kjøper hele Hafslund Nett og dermed blir eneeier av strømnettet på store deler av Østlandet. Når byrådet skal tvangsutløse de private eierne og ta Hafslund Nett av børs, mister selskapet den verdifulle kompetansen som de private minoritetseierne representerer. Nettvirksomheten står foran store endringer og investeringer i årene som kommer, og det er lite sannsynlig at et helkommunalt monopol uten korrigerende markedssignaler er best egnet til å ta selskapet gjennom den nødvendige fornyelsen.
Byrådslederen viser til at Høyre i byråd i 2004 foreslo å selge Hafslund. Det han behendig unnlater å nevne var at byrådet samtidig foreslo og gjennomførte et oppkjøp i E-CO. Samlet ville forslaget økt Oslo kommunes eierskap i kraftproduksjon. Byrådslederens lettvinte omgang med fakta imponerer ikke.

Eirik Lae Solberg, leder for Oslo Høyres bystyregruppe


Ullevål universitetssykehus skal bestå!

Ullevål universitetssykehus er i dag en vesentlig del av Oslo universitetssykehus (OUS) som ble opprettet i 2009 ved fusjonering av Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Ullevål ligger sentralt i Oslo med gode kommunikasjonslinjer, har et meget stort areal for utbygging, og flere av de fredede bygninger egner seg godt til kontorer eller serviceenheter. Det er god plass for store, sentrale, moderne og effektive nye bygg på Ullevål. Forutsetningen er at infrastrukturen må fornyes (til knapt en milliard kroner 2009-kroner).

Rikshospitalet vil aldri overstige fem hundre senger, har minimal utbyggings – kapasitet og var umoderne allerede da det var ferdig. Det ligger avleggs til og er et komplisert bygg laget for spissfunksjoner med komplisert diagnostikk og ofte lang liggetid. RH ble raskt forslummet ved fortetning, overbelegg, ombygginger og miksing av pasientkategorier i kampen om OUS. Det ble ikke bedre med «monsterplanene» fra ledelsen ved OUS. RH er sykehuset for de sjeldne og vanskelige lidelser og til dels for norsk spisskompetanse i medisin. RH egner seg ikke på grunn av bygninger, struktur og funksjon til å konkurrere om vanlige pasienter i norsk medisin og trenger egen, selvgående ledelse og eget budsjett.

OUS – prosjektet destabiliserte hele sykehussystemet i Oslo-regionen og skapte mye varig vondt blod, uro og angst mellom helsepersonell.
Ullevål universitetssykehus har alltid vært «allrounderen» og pådriveren blant norske sykehus, med bred kompetanse, ansvar, effektivitet, omstillingsevne og med lang erfaring i forskning – og utvikling i de fleste fag. Derfor må sykehuset bestå og utvikles videre for fremtiden.

Bjørg Marit Andersen, professor dr. med


Keiser'n

«I dag stenger alle butikkene kl. 12.00 da den tyske keiser ankommer hit i ettermiddag.»
Dette skrev min oldefar 1. juli 1890 i sitt første brev til sin nye tyske forbindelse.
Leif Gjerland skriver i Aftenposten 4. mai 2017 side 12 i del 2, Osloby om «Da keiser’n kom til byen». Han nevner at keiseren to dager senere ble eskortert opp til Maridalsvannet.
Trolig var et annet viktigere moment ved besøket at keiser Wilhelm II skulle være med å åpne den nye veien som veisjef Hans H. Krag hadde anlagt fra Holmenkollen til Frognerseteren. Veien fikk navnet Keiser Wilhelms vei. Den fikk raskt navnet Keiser'n.
Mest trolig ble veien åpnet søndag 2. juli 1890.
Selv om keiser Wilhelm II mandag 3. juli i Maridalen skal ha sagt «sehr schön» om utsikten, så har han nok om utsikten fra Frognerseteren sagt «wunderschön.»

Torgrim Rolfsen, Drøbak

Monogrammene til Oscar II og Vilhelm II meislet i fjell ved øvre del av Holmenkollveien, ikke langt fra Frognerseteren, til minne om veiåpningen av daværede Keiser Wilhelms vei i 1890. Monogrammene ses lettest når man kjører sørover fra Frognerseteren, da på høyre side. Foto: Stig Rune Pedersen, lokalwiki


Mindre kirke uten staten

Den norske kirke (Dnk) er blitt herre i eget hus. Men den har mistet både innflytelse og livssynsmonopolet – og ikke minst penger. Og nå strever den med å finne ut hvordan den skal ledes. For det er ikke lett å stå på egne bein! På mange måter virker Dnk handlingslammet. Kanskje det er derfor det kirkelige byråkratiet vokser? Med et kirkeråd som stadig svulmer ut, 12 bispedømmer og fellesråd i hver kommune stjeler byråkratiet både tid og krefter og hindrer kirken fra å være kirke! Det virker ikke som den er i stand til å finne frem til en ny og effektiv organisasjonsmodell. Prestene vil ha bispedømmet som arbeidsgiver, de fleste andre kirkelige ansatte har fellesrådene. Og det ser ikke ut til at Kirkemøtet, kirkens storting klarer å skjære gjennom.

Kirken kan etter løsrivelsen fra staten ikke få både i pose og sekk. Det var visst noe som trodde det! Mange prestestillinger står ubesatt. For arbeidsgiveren, bispedømmerådene må spare penger! I en tid hvor populistiske strømninger går gjennom Europa (den merkes også i Norge) trengs kirken. Og den skal gjøre det den alltid har gjort, også i krisetider. Forkynne ordet og forvalte sakramentene (døpe og dele ut Jesu legeme og blod) Og til det trenger Dnk prester. Prester som peker på urett og miljøproblemer, som våger å ta opp brennbare tema.

Kirken kan – om den selv ønsker det – både lokalt og sentralt fortsatt være en kraft i samfunnet. Men da må den ordne opp i eget hus og bruke de knappe ressursene riktig. Det gjør den ikke i dag med et voksende byråkrati!

Knut Sand Bakken, pensjonert prest, Oslo


Les mer om

  1. Hafslund
  2. Oslo universitetssykehus (OUS)
  3. Rikshospitalet
  4. Kirkemøtet
  5. Holmenkollen