Debatt

Langt over en million nordmenn bør IKKE styrke immunforsvaret | Erik Boye og Anne Spurkland

  • Erik Boye, professor ved Oslo Universitetssykehus, og Anne Spurkland, professor ved Universitetet i Oslo

Et overivrig immunforsvar skaper problemer og sykdommer. De aller fleste av oss ønsker ikke et mer aktivt immunforsvar, kanskje heller det motsatte, skriver Erik Boye og Anne Spurkland. Illustrasjonsbildet viser en person med den autoimmune sykdommen psoriasis. Foto: Lipowski Milan / Shutterstock / NTB scanpix

Ikke stol på landsomfattende reklamekampanjer. Oppsøk heller fastlegen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Immunforsvaret er vårt viktigste forsvar mot infeksjoner. Fremmedstoffer, som virus og bakterier, må gjenkjennes og bekjempes samtidig som kroppens egne celler og molekyler skal gjenkjennes som eget og skal ikke angripes.

De siste årene har vi sett en ny trend, der annonser og reklamer forteller at vi kan spise oss til et sterkere immunforsvar, og i tillegg at dette skal være bra for oss.

Det er mye penger i et slikt marked, hvis man bare kan overbevise kundene om produktets fortreffelighet.

Men har vi behov for produkter som – eventuelt – styrker immunforsvaret? Vi vil svare et tydelig nei.

Erik Boye er professor ved Oslo Universitetssykehus. Anne Spurkland er professor ved Universitetet i Oslo Foto: OUS og UiO

Det er veldig få som har behov for å styrke sitt immunforsvar. Derimot er det veldig mange i Norge som tar medisiner for å SVEKKE immunforsvaret, og som har stor nytte av det.

Allergi og autoimmune sykdommer

En allergi betyr at kroppens immunforsvar har reagert på noe den ikke burde ha reagert mot; immunforsvaret klarer ikke helt å skille farlig fra ufarlig. Det som utløser allergireaksjonen, kan være pollen, en medisin, en ingrediens i mat eller kanskje til og med kroppen selv. Allergireaksjonen blir dempet ved at vi tar antihistaminer og i tillegg kan selve immunresponsen reduseres ved bruk av kortisonpreparater.

Ferske tall viser at 875.050 nordmenn tok medisiner mot allergi i 2016. Ingen av dem har noe ønske om å styrke det samme immunforsvaret som gir dem allergi.

Ved autoimmune sykdommer angriper immunsystemet feilaktig kroppens egne, friske celler. Igjen har immunapparatet mistet noe av evnen til å skille mellom farlig og ufarlig. Det er mange i Norge som lider av autoimmune sykdommer, slik som cøliaki, diabetes type 1, psoriasis og forskjellige typer revmatologiske tilstander.

Les også

Helene Skjeggestad kommenterer: Ingen kontrollerer en økonom som formidler helsehjelp. Det er et problem

Det finnes omtrent 80 forskjellige autoimmune sykdommer, og de byr på et stort spektrum av symptomer og plager. Noe nøyaktig tall for forekomsten finnes ikke, men estimater antyder at langt over 100.000 personer i Norge lider av en autoimmun sykdom. Ingen av disse har behov for å styrke sitt immunforsvar, heller det motsatte. Behandlingen går hovedsakelig ut på å svekke immunresponsen for å spare kroppens normale vev.

Ta alle godkjente vaksiner

Betennelse og feber er en viktig del av immunforsvaret. Betennelsesdempende og febernedsettende medikamenter bidrar til å dempe immunresponsen. Slike medikamenter er i omfattende bruk og de som bruker dem, bør ikke samtidig ta preparater som påstås å styrke immunforsvaret.

Totalt kan man anslå at det er langt over en million nordmenn, kanskje så mange som halvparten av oss, som ikke bør tilstrebe å styrke immunforsvaret.

Hvem er det som kan ha behov for å få styrket sitt immunforsvar med medisiner eller kosttilskudd og hvorfor?

Les også

Mer om reklame og helse: Ikke blir du tynnere. Ikke blir du sunnere. Men selger, det gjør det

Det er gode holdepunkter for at et godt fungerende immunforsvar i noen grad kan beskytte mot kreft. Men hvilke personer dette kan gjelde for, har vi i dag ingen muligheter til å forutsi. I moderne kreftmedisin blir en del pasienter behandlet med immunterapi, altså en behandling basert på antistoffer som er laget i et laboratorium.

Dette er ikke uttrykk for at pasienten har et spesielt svakt immunsystem, det er en bruk av spesiallagede antistoffer som spesielt gjenkjenner og ødelegger kreftceller.

I mange tilfeller er denne behandlingen svært effektiv, men dette er altså noe helt annet enn å innta stoffer som angivelig skal «styrke immunforsvaret».

Den beste måten man kan styrke immunforsvaret på, er ved å ta alle godkjente vaksiner. Vaksiner forbereder immunforsvaret på mulige kommende infeksjoner, slik at vi blir motstandsdyktige mot de aktuelle mikrobene. Effekten av vaksiner er at vi kan beskytte oss mot sykdommer som tidligere var farlige, og av og til dødelige.

Ikke stol på reklamer – oppsøk lege

Hvorvidt det går an å spise noe som virkelig kan styrke immunforsvaret, er dårlig dokumentert og svært tvilsomt. Det er heller ikke slik at en generell styrking av immunforsvaret hjelper kroppen til å skille farlig fra ufarlig.

En generell behandling som lykkes i å styrke immunforsvaret, vil være mer til skade enn til glede.

Det store flertall av oss har enten et godt responderende immunsystem eller et immunsystem som allerede er for kraftig stimulert. De få som måtte ha glede av et styrket immunforsvar, bør ikke stole på landsomfattende reklamekampanjer, men heller oppsøke sin fastlege.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Immunterapi
  2. Alternativ behandling
  3. Alternativbevegelsen
  4. Reklame

Relevante artikler

  1. VITEN

    Du får ikke sterkere immunforsvar av en pille

  2. A-MAGASINET

    Hva skjer når kroppen angriper seg selv?

  3. VITEN

    Slik fant forskerne frem til banebrytende kreftmedisin

  4. FORELDRELIV

    Visste du at flere vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet må tas hvert tiende år? Her er fem spørsmål og svar om vaksiner

  5. DEBATT

    Alle må bidra i dugnaden mot koronasmitten, også ditt immunforsvar

  6. VITEN

    Behandling av koronavirus: Dette er alternativene og dilemmaene