Langt over en million nordmenn bør IKKE styrke immunforsvaret | Erik Boye og Anne Spurkland
Ikke stol på landsomfattende reklamekampanjer. Oppsøk heller fastlegen.
Immunforsvaret er vårt viktigste forsvar mot infeksjoner. Fremmedstoffer, som virus og bakterier, må gjenkjennes og bekjempes samtidig som kroppens egne celler og molekyler skal gjenkjennes som eget og skal ikke angripes.
De siste årene har vi sett en ny trend, der annonser og reklamer forteller at vi kan spise oss til et sterkere immunforsvar, og i tillegg at dette skal være bra for oss.
Det er mye penger i et slikt marked, hvis man bare kan overbevise kundene om produktets fortreffelighet.
Men har vi behov for produkter som – eventuelt – styrker immunforsvaret? Vi vil svare et tydelig nei.
Det er veldig få som har behov for å styrke sitt immunforsvar. Derimot er det veldig mange i Norge som tar medisiner for å SVEKKE immunforsvaret, og som har stor nytte av det.
Allergi og autoimmune sykdommer
En allergi betyr at kroppens immunforsvar har reagert på noe den ikke burde ha reagert mot; immunforsvaret klarer ikke helt å skille farlig fra ufarlig. Det som utløser allergireaksjonen, kan være pollen, en medisin, en ingrediens i mat eller kanskje til og med kroppen selv. Allergireaksjonen blir dempet ved at vi tar antihistaminer og i tillegg kan selve immunresponsen reduseres ved bruk av kortisonpreparater.
Ferske tall viser at 875.050 nordmenn tok medisiner mot allergi i 2016. Ingen av dem har noe ønske om å styrke det samme immunforsvaret som gir dem allergi.
Ved autoimmune sykdommer angriper immunsystemet feilaktig kroppens egne, friske celler. Igjen har immunapparatet mistet noe av evnen til å skille mellom farlig og ufarlig. Det er mange i Norge som lider av autoimmune sykdommer, slik som cøliaki, diabetes type 1, psoriasis og forskjellige typer revmatologiske tilstander.
Helene Skjeggestad kommenterer: Ingen kontrollerer en økonom som formidler helsehjelp. Det er et problem
Det finnes omtrent 80 forskjellige autoimmune sykdommer, og de byr på et stort spektrum av symptomer og plager. Noe nøyaktig tall for forekomsten finnes ikke, men estimater antyder at langt over 100.000 personer i Norge lider av en autoimmun sykdom. Ingen av disse har behov for å styrke sitt immunforsvar, heller det motsatte. Behandlingen går hovedsakelig ut på å svekke immunresponsen for å spare kroppens normale vev.
Ta alle godkjente vaksiner
Betennelse og feber er en viktig del av immunforsvaret. Betennelsesdempende og febernedsettende medikamenter bidrar til å dempe immunresponsen. Slike medikamenter er i omfattende bruk og de som bruker dem, bør ikke samtidig ta preparater som påstås å styrke immunforsvaret.
Totalt kan man anslå at det er langt over en million nordmenn, kanskje så mange som halvparten av oss, som ikke bør tilstrebe å styrke immunforsvaret.
Hvem er det som kan ha behov for å få styrket sitt immunforsvar med medisiner eller kosttilskudd og hvorfor?
Mer om reklame og helse: Ikke blir du tynnere. Ikke blir du sunnere. Men selger, det gjør det
Det er gode holdepunkter for at et godt fungerende immunforsvar i noen grad kan beskytte mot kreft. Men hvilke personer dette kan gjelde for, har vi i dag ingen muligheter til å forutsi. I moderne kreftmedisin blir en del pasienter behandlet med immunterapi, altså en behandling basert på antistoffer som er laget i et laboratorium.
Dette er ikke uttrykk for at pasienten har et spesielt svakt immunsystem, det er en bruk av spesiallagede antistoffer som spesielt gjenkjenner og ødelegger kreftceller.
I mange tilfeller er denne behandlingen svært effektiv, men dette er altså noe helt annet enn å innta stoffer som angivelig skal «styrke immunforsvaret».
Den beste måten man kan styrke immunforsvaret på, er ved å ta alle godkjente vaksiner. Vaksiner forbereder immunforsvaret på mulige kommende infeksjoner, slik at vi blir motstandsdyktige mot de aktuelle mikrobene. Effekten av vaksiner er at vi kan beskytte oss mot sykdommer som tidligere var farlige, og av og til dødelige.
Ikke stol på reklamer – oppsøk lege
Hvorvidt det går an å spise noe som virkelig kan styrke immunforsvaret, er dårlig dokumentert og svært tvilsomt. Det er heller ikke slik at en generell styrking av immunforsvaret hjelper kroppen til å skille farlig fra ufarlig.
En generell behandling som lykkes i å styrke immunforsvaret, vil være mer til skade enn til glede.
Det store flertall av oss har enten et godt responderende immunsystem eller et immunsystem som allerede er for kraftig stimulert. De få som måtte ha glede av et styrket immunforsvar, bør ikke stole på landsomfattende reklamekampanjer, men heller oppsøke sin fastlege.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter